Kronikk
«Alle vil ha kofte, ingen vil ha rein»
Fornorskingen kaster fortsatt skygger i det samepolitiske landskapet.
Ei kvinne leverer stemma si ved det første sametingsvalet i 1989. Foto: Per Lars Tonstad / NTB
Da samenes nasjonaldag ble markert 6. februar, skjedde det under helt andre forutsetninger enn det første samiske landsmøtet 6. februar 1917. Mens det første møtet fant sted i en tid da samisk identitet var et sosialt stigma, er dagens feiring preget av hvordan denne tilhørigheten er i ferd med å bli en politisk og kulturell ressurs. Men dette er en revitalisering som også er i ferd med å få store samepolitiske konsekvenser. Fjorårets oppstyr rundt Sandra Borch og hennes «samiske aner» er en pekepinn mot de nye skillelinjene som kommer til syne i samisk politikk, og hvilke konsekvenser det kan få.
Først og fremst handler det
om kysten av Finnmark og Nord-Troms, et område hvor fornorskingen slo hardest
ut. Her finner vi det største potensialet av stemmeberettigede, gitt de kravene
som valgmanntallet stiller. Kriteriene strekker seg over fire generasjoner og
forutsetter at du selv oppfatter deg som same, samt at du selv har en forelder,
besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk.
DE SAMISKE kjerneområdene, det
vil si områder hvor samisk språk og kulturell kompetanse er forutsetninger for
det lokale liv, er kommet i mindretall i valgmanntallet. Denne situasjonen
har skapt grobunn for en samepolitisk partiflora hvor Nordkalottfolket (NKF) har
blitt det største opposisjonspartiet.
Norske samers riksforbund
(NSR), som i dag sitter med makten i Sametinget, har mer eller mindre vært
enerådende i den samepolitiske profileringen siden tingets opprettelse i 1989.
Partiet har en symboltung fortid å vise til, ikke minst med å videreføre de
gamle samiske rettighetskravene og det skjellsettende politiske gjennombruddet som
Alta-saken brakte med seg.
Heretter gikk samer over fra
å være «samisktalende nordmenn», slik det gjerne het i offentlige utredninger, til
å bli «urfolk», slik folkeretten inviterer til.
NKF DUKKET FØRST OPP på Sametinget med ett mandat i 2003 og har siden langsomt, men sikkert bygd opp en maktbase. Her var det få referanser til samiske rettigheter. Derimot pekte partiet først og fremst på de utfordringer som kystbefolkningen sto overfor.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
