Palestinakonflikten
Balfour delte ikke området
Svein Erik Gisvold gjorde rett i å peke på Balfour-erklæringen i sitt innlegg i Dag og Tid 4. april, men kom dessverre skjevt ut. Han siterte erklæringen riktig, men tolket den feil. Den antyder ikke en deling i to stater, men at jødene burde få et «nasjonalt hjem» (les: en stat), og at ikke-jøder skulle beholde «sivile og religiøse rettigheter» – noe annet enn en stat.
Når det gjelder området som ble erobret fra det osmanske riket, hoppet Gisvold over noe annet som er like sentralt. Seierherrene vedtok at de ikke ville opprette nye kolonier, men ville at de som hadde størst rett til de ulike delene, skulle styre selv. De kom til at det var arabere i nord og øst (som ble Syria og Irak), og jødene i sør, både øst og vest for Jordanelva – selv om det også bodde arabere der. Frankrike skulle hjelpe araberne med å etablere Syria. Storbritannia skulle hjelpe jødene med Palestina. Dette ble slått fast i San Remo-avtalen fra 1920, som har status som internasjonal lov (folkerett).
Gisvold har rett i at britene også lovet araberne land. Koloniminister Winston Churchill ga etter for arabernes press og lot dem i 1921 få området øst for Jordanelva, kalt Transjordan, 3/4 av området som landet hans bare ett år før hadde lovet til jødene.
Dermed var det bare vestsiden igjen for en jødisk stat. De 53 landene i Folkeforbundet stadfestet dette i 1922. Også dette har status av folkerett. Dermed kan vi si at tostatsløsningen var i boks allerede i 1922.
FN var bundet av vedtakene fra 1920 og 1922 (artikkel 80), men så likevel bort fra begge da de i 1947 foreslo deling. Hvis araberne lokalt og Den arabiske liga hadde svart ja, hadde de fått en stat på «Vestbredden» for 77 år siden, men de sa nei. Dermed ble forslaget nullifisert.
Det er altså to folkerettsdokumenter som slo fast at jødene skulle ha et fremtidig «nasjonalt hjem», altså en stat, vest for Jordanelva, og jødene realiserte denne juridiske retten 14. mai 1948 da de formelt gjenopprettet staten Israel. Dagen etter gikk Transjordan til angrep og erobret området vest for Jordanelva – en ulovlig okkupasjon – og annekterte det i 1949, også det ulovlig, anerkjent kun av tre land.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
