Betonglegging av partilandskapet
Ein eigenskap ved demokratiet som får det til å fungera som uttrykk for folkeviljen, er viljen til endring, skriv Arne W. Eidshagen.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Ny vallov
Det skal bli færre politiske parti. Folket har for mange val, skal ein tru lovgjevarane på Stortinget. Mange små parti er også samansett av tullingar, og små parti får, merkeleg nok, få røyster ved val. Stortingspolitikarane svarar med å frysa fast rådande partistruktur gjennom ny vallov.
Ny vallov skal gjera det vanskelegare å etablera eit nytt politisk parti. Det skal òg vera vanskelegare å halda fram som politisk parti for parti som får færre enn 5000 røyster. Lova krev no underskrifter frå 10.000 personar som ynskjer at eit parti vert oppført i partiregisteret. Dette er ein gradsforskjell som er mindre viktig samanlikna med det gamle kravet om 5000 underskrifter – klarar du den, så klarar du ein til, sa mannen som skulle køyra staur.
Mykje viktigare er det at parti som har oppnådd færre enn 5000 røyster i heile landet, no må ha underskrifter frå eit tal personar som svarar til 1 prosent av dei røysteføre ved førre val.
Vallova paragraf 5-4 (2): «Øvrige listeforslag skal være underskrevet av minst så mange personer som tilsvarer én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet.»
Ein prosent av alle røysteføre utgjer ganske mange underskrifter. Ved førre stortingsval var det 3.891.987 røysteføre. Kravet blir effektivt skjerpa ved at det gjeld for kvar valkrins. Det er 19 valkrinsar i Noreg. For å stille liste over heile landet må eit parti altså ha underskrifter av minst ein prosent av dei røysteføre i alle dei 19 valkrinsane. Det er ein tøff jobb å samla inn så mange underskrifter.
Ein eigenskap ved demokratiet som får det til å fungera som uttrykk for folkeviljen, er viljen til endring. Nye straumar skal få representasjon. Eit anna aspekt ved demokratiet er at det inkluderer stemmene til mindretalet. Mindretalet kjem òg til orde gjennom nye parti.
Mangfald er ein styrke for demokratiet. Mangfald opnar for kritikk av makta. Mangfald lèt folk som tenkjer annleis, få gje uttrykk for synspunkta sine. Mangfald er ein god ting.
I Noreg finst det fleire små parti. Dei dekkjer eit stort ideologisk spenn. Nokre av partia er ei samling raritetar, medan andre har ei fast filosofisk forankring. No skal dette mangfaldet ryddast bort: Ordnung muss sein.
Arne W. Eidshagen er leiar av programkomiteen i Liberalistene.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Ny vallov
Det skal bli færre politiske parti. Folket har for mange val, skal ein tru lovgjevarane på Stortinget. Mange små parti er også samansett av tullingar, og små parti får, merkeleg nok, få røyster ved val. Stortingspolitikarane svarar med å frysa fast rådande partistruktur gjennom ny vallov.
Ny vallov skal gjera det vanskelegare å etablera eit nytt politisk parti. Det skal òg vera vanskelegare å halda fram som politisk parti for parti som får færre enn 5000 røyster. Lova krev no underskrifter frå 10.000 personar som ynskjer at eit parti vert oppført i partiregisteret. Dette er ein gradsforskjell som er mindre viktig samanlikna med det gamle kravet om 5000 underskrifter – klarar du den, så klarar du ein til, sa mannen som skulle køyra staur.
Mykje viktigare er det at parti som har oppnådd færre enn 5000 røyster i heile landet, no må ha underskrifter frå eit tal personar som svarar til 1 prosent av dei røysteføre ved førre val.
Vallova paragraf 5-4 (2): «Øvrige listeforslag skal være underskrevet av minst så mange personer som tilsvarer én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet.»
Ein prosent av alle røysteføre utgjer ganske mange underskrifter. Ved førre stortingsval var det 3.891.987 røysteføre. Kravet blir effektivt skjerpa ved at det gjeld for kvar valkrins. Det er 19 valkrinsar i Noreg. For å stille liste over heile landet må eit parti altså ha underskrifter av minst ein prosent av dei røysteføre i alle dei 19 valkrinsane. Det er ein tøff jobb å samla inn så mange underskrifter.
Ein eigenskap ved demokratiet som får det til å fungera som uttrykk for folkeviljen, er viljen til endring. Nye straumar skal få representasjon. Eit anna aspekt ved demokratiet er at det inkluderer stemmene til mindretalet. Mindretalet kjem òg til orde gjennom nye parti.
Mangfald er ein styrke for demokratiet. Mangfald opnar for kritikk av makta. Mangfald lèt folk som tenkjer annleis, få gje uttrykk for synspunkta sine. Mangfald er ein god ting.
I Noreg finst det fleire små parti. Dei dekkjer eit stort ideologisk spenn. Nokre av partia er ei samling raritetar, medan andre har ei fast filosofisk forankring. No skal dette mangfaldet ryddast bort: Ordnung muss sein.
Arne W. Eidshagen er leiar av programkomiteen i Liberalistene.
Fleire artiklar
Skulpturen «Moren» av Tracey Emin utanfor Munchmuseet i Oslo.
Foto: Anne-Line Aaslund
«Moren» og søstrene hennar
Kor original er den ni meter høge skulpturen «Moren», som er plassert utanfor Munchmuseet? Før avdukinga 4. juni 2022 hadde kunstnaren Tracey Emin alt produsert og stilt ut nær identiske skulpturar på tre meter.
Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.
Foto: Sara Johannessen Meek / NTB
Flytterett eller vetorett?
Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.
Jasmine Trinca i hovudrolla som Maria Montessori, som med ein ny pedagogikk la grunnlaget for montessoriskular over heile verda.
Foto: Another World Entertainment
Traust revolusjon
Det er null nytt i filmen om nyskapingane til Maria Montessori.
Metodeskuggespel med filter
Yanyas tredje album er innovervendt og lite oppsiktsvekkjande.
Partileiinga etter landsmøtet i Sosialistisk Venstreparti 22. februar 1976: Frå venstre nestleiar Steinar Stjernø, ny formann Berge Furre, nestleiar Berit Ås, parlamentarisk leiar Reidar T. Larsen og partisekretær Rune Fredh. Plakat: Mot kapitalmakt.
Foto: Henrik Laurvik / NTB
Personleg rapport om SV
Boka Steinar Stjernø har skrive om SV, reiser indirekte mange spørsmål utan svar.