JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

2442
20240712
2442
20240712

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Forsvar

Kan USA føra inn atomvåpen på norsk jord i ly av den nye bilaterale forsvarsavtalen som nyleg blei vedtatt med stort fleirtal i Stortinget, mot tolv røyster frå Rødt og SV? Dette antydar Sandnesavdelinga av «Internasjonal kvinneliga for fred og frihet» (IKFF), ved to av dei, i Dag og Tid nr. 25.

Ein har m.a.o. lite tiltru til amerikanske hensikter og norsk evne til å halda oppsyn. Men det gir uansett ikkje meining med «løynde» atomvåpen. Poenget med slike våpen er avskrekking. Russland har t.d. nyleg plassert ut atomvåpen i Belarus og legg ikkje akkurat skjul på det.

Avtalen inneber at USA kan få tilgang til visse norske militære område når situasjonen krev det. Det er såleis ikkje basar det er snakk om, slik det blir påstått i innlegget.

Avtalen har ein bakgrunn som Sandnesavdelinga av IKFF, ved to av dei, ikkje nemner, den russiske råskapen som utspelar seg i Ukraina, og som har gjort at landa i Europa har fått det travelt med å styrkja forsvarsevna, og her også leggja til rette for styrkeoverføringar. Forsvarsavtalen med USA er ein del av dette.

Som dei er inne på, er USA i ein klasse for seg militært, men som dei også er inne på, har USA forpliktingar over store delar av verda, Japan, Sør-Korea osv. Dette reduserer då den delen som er tilgjengeleg for forsvar av Europa, og som dessutan i stor grad ligg på «feil» side av Atlanteren, styrkeoverføringar vil ta vekevis og månadsvis. Styrketilhøvet i Europa er ikkje så einsidig som dei gjer inntrykk av. Då er det viktig å kunna redusera responstida ved tilrettelagde område og lagring av utstyr. Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.

Alternativet deira ser ut til å vera «å ha eit godt forhold til vår store nabo i aust». Men dette toget har gått for lengst. Det er uråd å ha eit godt forhold til eit mafia- og oligarkregime styrt av Putin som ikkje anerkjenner naboland, prøver å knusa Ukraina, har utført drap i utlandet i årevis og ikkje held avtalar. Sverige og Finland har gått andre vegen og meldt seg inn i Nato og med liknande bilaterale avtalar som Noreg. Skal me då gå motsett veg? Og det er Putin som stadig raslar med atomvåpen, det er heller dette IKFF burde vera opptatt av.

«Fred og frihet» oppnår ein ikkje med å logra med halen for «vår store nabo i aust», men ved å styrkja forsvarsevna og forsvarssamarbeidet med allierte.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Forsvar

Kan USA føra inn atomvåpen på norsk jord i ly av den nye bilaterale forsvarsavtalen som nyleg blei vedtatt med stort fleirtal i Stortinget, mot tolv røyster frå Rødt og SV? Dette antydar Sandnesavdelinga av «Internasjonal kvinneliga for fred og frihet» (IKFF), ved to av dei, i Dag og Tid nr. 25.

Ein har m.a.o. lite tiltru til amerikanske hensikter og norsk evne til å halda oppsyn. Men det gir uansett ikkje meining med «løynde» atomvåpen. Poenget med slike våpen er avskrekking. Russland har t.d. nyleg plassert ut atomvåpen i Belarus og legg ikkje akkurat skjul på det.

Avtalen inneber at USA kan få tilgang til visse norske militære område når situasjonen krev det. Det er såleis ikkje basar det er snakk om, slik det blir påstått i innlegget.

Avtalen har ein bakgrunn som Sandnesavdelinga av IKFF, ved to av dei, ikkje nemner, den russiske råskapen som utspelar seg i Ukraina, og som har gjort at landa i Europa har fått det travelt med å styrkja forsvarsevna, og her også leggja til rette for styrkeoverføringar. Forsvarsavtalen med USA er ein del av dette.

Som dei er inne på, er USA i ein klasse for seg militært, men som dei også er inne på, har USA forpliktingar over store delar av verda, Japan, Sør-Korea osv. Dette reduserer då den delen som er tilgjengeleg for forsvar av Europa, og som dessutan i stor grad ligg på «feil» side av Atlanteren, styrkeoverføringar vil ta vekevis og månadsvis. Styrketilhøvet i Europa er ikkje så einsidig som dei gjer inntrykk av. Då er det viktig å kunna redusera responstida ved tilrettelagde område og lagring av utstyr. Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.

Alternativet deira ser ut til å vera «å ha eit godt forhold til vår store nabo i aust». Men dette toget har gått for lengst. Det er uråd å ha eit godt forhold til eit mafia- og oligarkregime styrt av Putin som ikkje anerkjenner naboland, prøver å knusa Ukraina, har utført drap i utlandet i årevis og ikkje held avtalar. Sverige og Finland har gått andre vegen og meldt seg inn i Nato og med liknande bilaterale avtalar som Noreg. Skal me då gå motsett veg? Og det er Putin som stadig raslar med atomvåpen, det er heller dette IKFF burde vera opptatt av.

«Fred og frihet» oppnår ein ikkje med å logra med halen for «vår store nabo i aust», men ved å styrkja forsvarsevna og forsvarssamarbeidet med allierte.

Fleire artiklar

Politiet har sperra av eit område etter at ein 16 år gammal gut har skote to personar, ei småbarnsmor og ein småbarnsfar, i bustaden deira i eit villaområde i Västberga i Stockholm i oktober i fjor. Mannen mista livet, medan kvinna slapp med livstrugande skadar.

Politiet har sperra av eit område etter at ein 16 år gammal gut har skote to personar, ei småbarnsmor og ein småbarnsfar, i bustaden deira i eit villaområde i Västberga i Stockholm i oktober i fjor. Mannen mista livet, medan kvinna slapp med livstrugande skadar.

Foto: Nils Petter Nilsson / TT / NTB

Samfunn

Rekordlang straff etter trippeldrap

To svenske tenåringar vart førre veke dømde til 10 og 12 år i fengsel. Dommen viser kva rolle mindreårige speler i kriminelle nettverk. Og at dei kan verte straffa hardt.

Christiane Jordheim Larsen
Politiet har sperra av eit område etter at ein 16 år gammal gut har skote to personar, ei småbarnsmor og ein småbarnsfar, i bustaden deira i eit villaområde i Västberga i Stockholm i oktober i fjor. Mannen mista livet, medan kvinna slapp med livstrugande skadar.

Politiet har sperra av eit område etter at ein 16 år gammal gut har skote to personar, ei småbarnsmor og ein småbarnsfar, i bustaden deira i eit villaområde i Västberga i Stockholm i oktober i fjor. Mannen mista livet, medan kvinna slapp med livstrugande skadar.

Foto: Nils Petter Nilsson / TT / NTB

Samfunn

Rekordlang straff etter trippeldrap

To svenske tenåringar vart førre veke dømde til 10 og 12 år i fengsel. Dommen viser kva rolle mindreårige speler i kriminelle nettverk. Og at dei kan verte straffa hardt.

Christiane Jordheim Larsen
Terner og måsar er to underfamilier av den store måsefamilien, men skil seg vesentleg frå kvarandre i utforming, flukt og levestil. Terner har ei kløft i halen og spisse vengjer.

Terner og måsar er to underfamilier av den store måsefamilien, men skil seg vesentleg frå kvarandre i utforming, flukt og levestil. Terner har ei kløft i halen og spisse vengjer.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Makrellterna over vatnet

Gjennom oppveksten var ei av dei sterkaste opplevingane mine å oppdage den fyrste makrellterna blant hettemåsane.

Naïd Mubalegh
Terner og måsar er to underfamilier av den store måsefamilien, men skil seg vesentleg frå kvarandre i utforming, flukt og levestil. Terner har ei kløft i halen og spisse vengjer.

Terner og måsar er to underfamilier av den store måsefamilien, men skil seg vesentleg frå kvarandre i utforming, flukt og levestil. Terner har ei kløft i halen og spisse vengjer.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Makrellterna over vatnet

Gjennom oppveksten var ei av dei sterkaste opplevingane mine å oppdage den fyrste makrellterna blant hettemåsane.

Naïd Mubalegh

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis