Helse

Richard Aubrey White

I innlegget «Ikke et spørsmål om moral, men om god behandling» i Dag og Tid 20. september hevder Marit Hermansen, sjeflege i Nav, at «det spiller ikke så stor rolle hva som er årsaken til at man opplever lettere psykiske lidelser. Enten årsaken er korona eller noe annet, vil svært mange tjene helsemessig på å være i tilpasset aktivitet og arbeid.»

Dette er feil.

Ingen kode for senfølger av covid-19

Litt bakgrunn: Sykefraværet har økt i flere diagnosekoder sammenlignet med 2019. Navs sykefraværsregister har ingen kode for senfølger av covid-19, dermed er personer med senfølger spredt over flere koder basert på symptomer. Senfølger av covid-19 kan påvirke nesten alle organsystemer, inkludert hjernen. De største økningene tilhører kodene A04 (utmattelse), P02 (psykisk ubalanse situasjonsbetinget) og P29 (psykiske symptomer/ plager). Utmattelse har en tydelig tilknytning til senfølger av covid-19, likevel fokuserer narrativet kun på «lettere psykiske lidelser» (P02 og P29).

Nav-forskerne Lene Lehmann Moberg og Saranda Kabashi har funnet at sykefravær på grunn av akutt covid-19 var assosiert med 25 prosent og 18 prosent høyere sykefravær for henholdsvis P02 og P29 i løpet av de påfølgende 12 ukene.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) gir 1 av 10 koronainfeksjoner senfølger, og studier anslår at vaksiner kun er ca. 50 prosent effektive i å forebygge disse. Med dagens «fri smitte»-strategi har Norge hatt 5 millioner infeksjoner hvert år siden 2022. Ut fra dette kan vi forvente ca. 250.000 nye tilfeller med senfølger hvert år – også i 2024 og 2025. Den tyske helseministeren professor Karl Lauterbach uttalte den 17. september 2024: «Senfølger av covid-19 er ikke borte, og de vil ikke forsvinne. Det finnes ofte ingen kur for dem som er rammet – og antallet rammede vokser.»

Det er gode bevis for at en stor del av økningen i sykefraværet skyldes senfølger av covid-19.

Forebygge og behandle sykdom

Nå til Hermansens sak: God behandling må tilpasses sykdommens årsak. Dersom en person er utbrent på grunn av livs- eller arbeidsforhold, kan aktivitet hjelpe. Men hvis noen feildiagnostiseres som utbrent, mens de faktisk lider av senfølger av covid-19, kan aktivitet uten tilstrekkelig hensyn til anstrengelsesutløst sykdomsfølelse/symptomforverring (PEM) potensielt være skadelig.

Vi bør forebygge sykdom, ikke bare behandle den. Dersom økningen i sykefravær skyldes senfølger av covid-19, må vi forebygge covid-19. Dette kan gjøres ved å forbedre ventilasjon, øke luftrensing og anbefale bruk av FFP2-åndedrettsvern i offentlige rom når det er mye smitte. Disse tiltakene er effektive og påvirker ikke dagliglivet nevneverdig. Vi kan redusere selve problemet, og folk kan slippe å bli syke. Det vi mangler, er vilje.

250.000 rammet hvert år

Til slutt handler det om ansvar. Siden 2022 har Norge, under Arbeiderpartiet og Senterpartiets regjering, ført en «fri smitte»-politikk uten en risikovurdering av senfølger av covid-19. Rundt 250.000 nye nordmenn er rammet av senfølger hvert år.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har videreført denne linjen uten å ha evaluert konsekvensene med hensyn til senfølger. Han har i stedet lagt skylden for det økte sykefraværet på at «pandemien har ført til at vi har litt annen atferd» (God morgen Norge, 17. september).

Samtidig har regjeringens store kutt i budsjettet til Folkehelseinstituttet (FHI) i 2023, som førte til nedleggelsen av FHIs fagmiljø for inneklima, svekket Norges evne til å lage lover om tekniske krav til inneklima/ byggverk som kan beskytte oss mot luftbårne virus som korona. Dette er et svik mot folkehelsa og en interessekonflikt for regjeringen. Å anerkjenne senfølger som et samfunnsproblem ville rette oppmerksomheten mot «fri smitte»-politikken og de ressursene som regjeringen har fjernet.

Dersom økningen i sykefravær skyldes senfølger av covid-19, må dette tvinge regjeringen til å stå til ansvar for sin postpandemiske håndtering og de påfølgende helsemessige og økonomiske konsekvensene.

Så ja, årsaken spiller en stor rolle.

Richard Aubrey White har doktorgrad i biostatistikk frå Harvard University. Han er forskar ved Folkehelseinstituttet (FHI), men uttalar seg ikkje på vegner av instituttet.