Fikst frå Clemet
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Historisk skulevedtak
Les også
Foto: Gorm Kallestad
Kunnskapsløft på sviktende grunn
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Historisk skulevedtak
Les også
Foto: Gorm Kallestad
Kunnskapsløft på sviktende grunn
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Skulereformene
«Jeg aner ikke hva Sverresdotter Dypvik vet om skole», skreiv tidlegare utdanningsminister Kristin Clemet på lesarbrevplass i Dag og Tid førre veke. Bakteppet er min kommentar om dei siste Pisa-resultata som var på trykk i starten av januar.
Kanskje vanskane kjem av at ho ikkje har lese det eg har skrive? Eg har til dømes aldri hevda at skulereformene ho stod i spissen for som utdanningsminister, ikkje var fagleg utgreidde og ikkje forheldt seg til forsking om utdanning. Hadde eg trudd noko så oppsiktsvekkande, kan eg forsikre om at eg ville ha gjort eit større nummer ut av det.
Det eg skreiv negativt om, og som eg framleis reknar som ein fiks idé, er det konkurranseprega testregimet som følgde i kjølvatnet av reformene, og som norsk skule ikkje har sett maken til verken før eller sidan.
Og om Clemet framleis lurar på kva eg veit om norsk skule og ikkje, kan eg seie dette: Eg veit nok til å forstå kvifor ho kjenner behov for å forsvare ettermælet sitt.
Astrid Sverresdotter Dypvik er redaktør av Syn og Segn og fast skribent i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Skulereformene
«Jeg aner ikke hva Sverresdotter Dypvik vet om skole», skreiv tidlegare utdanningsminister Kristin Clemet på lesarbrevplass i Dag og Tid førre veke. Bakteppet er min kommentar om dei siste Pisa-resultata som var på trykk i starten av januar.
Kanskje vanskane kjem av at ho ikkje har lese det eg har skrive? Eg har til dømes aldri hevda at skulereformene ho stod i spissen for som utdanningsminister, ikkje var fagleg utgreidde og ikkje forheldt seg til forsking om utdanning. Hadde eg trudd noko så oppsiktsvekkande, kan eg forsikre om at eg ville ha gjort eit større nummer ut av det.
Det eg skreiv negativt om, og som eg framleis reknar som ein fiks idé, er det konkurranseprega testregimet som følgde i kjølvatnet av reformene, og som norsk skule ikkje har sett maken til verken før eller sidan.
Og om Clemet framleis lurar på kva eg veit om norsk skule og ikkje, kan eg seie dette: Eg veit nok til å forstå kvifor ho kjenner behov for å forsvare ettermælet sitt.
Astrid Sverresdotter Dypvik er redaktør av Syn og Segn og fast skribent i Dag og Tid.
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.
Papiravisa