Fikst frå Clemet
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Historisk skulevedtak
Les også
Foto: Gorm Kallestad
Kunnskapsløft på sviktende grunn
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Historisk skulevedtak
Les også
Foto: Gorm Kallestad
Kunnskapsløft på sviktende grunn
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Skulereformene
«Jeg aner ikke hva Sverresdotter Dypvik vet om skole», skreiv tidlegare utdanningsminister Kristin Clemet på lesarbrevplass i Dag og Tid førre veke. Bakteppet er min kommentar om dei siste Pisa-resultata som var på trykk i starten av januar.
Kanskje vanskane kjem av at ho ikkje har lese det eg har skrive? Eg har til dømes aldri hevda at skulereformene ho stod i spissen for som utdanningsminister, ikkje var fagleg utgreidde og ikkje forheldt seg til forsking om utdanning. Hadde eg trudd noko så oppsiktsvekkande, kan eg forsikre om at eg ville ha gjort eit større nummer ut av det.
Det eg skreiv negativt om, og som eg framleis reknar som ein fiks idé, er det konkurranseprega testregimet som følgde i kjølvatnet av reformene, og som norsk skule ikkje har sett maken til verken før eller sidan.
Og om Clemet framleis lurar på kva eg veit om norsk skule og ikkje, kan eg seie dette: Eg veit nok til å forstå kvifor ho kjenner behov for å forsvare ettermælet sitt.
Astrid Sverresdotter Dypvik er redaktør av Syn og Segn og fast skribent i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Skulereformene
«Jeg aner ikke hva Sverresdotter Dypvik vet om skole», skreiv tidlegare utdanningsminister Kristin Clemet på lesarbrevplass i Dag og Tid førre veke. Bakteppet er min kommentar om dei siste Pisa-resultata som var på trykk i starten av januar.
Kanskje vanskane kjem av at ho ikkje har lese det eg har skrive? Eg har til dømes aldri hevda at skulereformene ho stod i spissen for som utdanningsminister, ikkje var fagleg utgreidde og ikkje forheldt seg til forsking om utdanning. Hadde eg trudd noko så oppsiktsvekkande, kan eg forsikre om at eg ville ha gjort eit større nummer ut av det.
Det eg skreiv negativt om, og som eg framleis reknar som ein fiks idé, er det konkurranseprega testregimet som følgde i kjølvatnet av reformene, og som norsk skule ikkje har sett maken til verken før eller sidan.
Og om Clemet framleis lurar på kva eg veit om norsk skule og ikkje, kan eg seie dette: Eg veit nok til å forstå kvifor ho kjenner behov for å forsvare ettermælet sitt.
Astrid Sverresdotter Dypvik er redaktør av Syn og Segn og fast skribent i Dag og Tid.
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Fleire artiklar
Krigen er ei ufatteleg ulukke for Ukraina. Men også for Russland er det som skjer, ein katastrofe.
Tusen dagar med russisk katastrofe
KrF-leiar Dag Inge Ulstein får ikkje Stortinget med seg på å endre retningslinjene for kjønnsundervisning i skulen.
Thomas Fure / NTB
Utfordrar kjønnsundervisninga
Norske skulebøker kan gjere elevar usikre på kva kjønn dei har, meiner KrF-leiar Dag Inge Ulstein.
Jens Stoltenberg gjekk av som generalsekretær i Nato 1. oktober. No skal han leie styringsgruppa for Bilderberg-møta.
Foto: Thomas Fure / NTB
Jens Stoltenberg blir partyfiksar for Bilderberg-møta, ein institusjon meir i utakt med samtida enn nokon gong.
Den rumenske forfattaren Mircea Cartarescu har skrive både skjønnlitteratur, lyrikk og litterære essay.
Foto: Solum Bokvennen
Mircea Cărtărescu kastar eit fortrolla lys over barndommen i Melankolien
Taiwanarar feirar nasjonaldagen 10. oktober framfor presidentbygget i Taipei.
Foto: Chiang Ying-ying / AP / NTB
Illusjonen om «eitt Kina»
Kina gjer krav på Taiwan, og Noreg anerkjenner ikkje Taiwan som sjølvstendig stat. Men kor sterkt står argumenta for at Taiwan er ein del av Kina?
Papiravisa