JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Gledelige eller truende varmerekorder?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Folk kosar seg i sola på Operastranda i Oslo.

Folk kosar seg i sola på Operastranda i Oslo.

Foto: Javad Parsa / NTB

Folk kosar seg i sola på Operastranda i Oslo.

Folk kosar seg i sola på Operastranda i Oslo.

Foto: Javad Parsa / NTB

4453
20240705
4453
20240705

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Klima

Takk til journalist Per Anders Todal for artikkelen han hadde i Dag og Tid 31. mai. Den hadde overskriften «Det vi snakker om når vi snakker om vêret», med «Skal vi gle oss eller uroe over oss over dei norske varmerekordane denne våren?» som ingress. Selv om jeg er veldig uenig i noe av det Todal skriver, får han i alle fall godt fram at det kan være ulike syn på årsakene til vær- og klimavariasjoner. Og slik må det være, ellers har mediene misbrukt sin makt.

Ja, mai i år har vært varm, men selv om årets mai var varmere enn normalt, er jeg ikke enig med statsmeteorolog Terje Walløe (som det henvises til i artikkelen) når han finner denne temperaturen oppsiktsvekkende. Klimaet og klodens temperaturer er på ingen måte lineære størrelser som kan beregnes. De er i høyeste grad for komplekse størrelser til å kunne forutsies for et lengre tidsrom.

Dessuten er det slett ikke uvanlig at vi har en varmeperiode på ei uke eller så i mai måned. Årets sommer kan fort bli kjøligere enn mai.

Ingen, absolutt ingen, kan forutsi klodens gjennomsnittstemperatur om 100 år. Det kan heller ikke såkalte klimaforskere, som ofte ser ut til å lage forhåndskonklusjoner ut fra politiske trender uten å lytte til hva klimahistorien forteller oss. Om hundre år kan temperatuten like gjerne ha sunket tre grader som at den har steget tre grader. Det første vil – slik klimahistorien viser – bety død og fordervelse, det andre mer mat og velstand. Vi får bare håpe at det blir lenge til starten på neste istid!

Ellers må vi ikke glemme at tidsperspektivet er veldig viktig når det gjelder alle slags rekorder, enten det dreier seg om idrett eller vær og klima. I en fersk idrettsgren kan det bli satt nye rekorder titt og ofte, og temperaturmålinger er også ferske når vi ser dem i et klimahistorisk perspektiv. Det blir helt meningsløst å si varmeste, våteste eller villeste noensinne når målingene kun har pågått et par hundre år. Derfor blir et sitat fra MDG-politiker Eivind Trædal litt tøvete: «Varmt vær er en gladnyhet, varmerekord er ikke en gladnyhet.»

All temperaturøkning med påfølgende økning av planter, og dermed mat, til en økende befolkning er en god nyhet! Selv om økningen går over den politiske og hypotetiske 1,5-gradersgrensen.

Det er bra at Todal skriver ordet «såkalte» foran klimaskeptikere, da klimaskeptikere ikke er noen god betegnelse. Mener man at naturen og naturens lover styrer klimaet, er man klimarealist, ikke skeptiker. Men viktigere er det at Todal ikke bruker ordet klimafornekter, slik enkelt fanatikere gjør. Det ville neppe bli godkjent av en eneste norsklærer!

Siden mange politikere (og forskere) later til å tro at våre utslipp av CO2 er avgjørende for klodens temperatur, er det på sin plass med en oppklaring: Dagens CO2-innhold i lufta er på ca. 420 ppm, hvilket innebærer at nær 100 prosent av varmestrålene i CO2-spekteret allerede blir absorbert. En ytterligere økning av CO2-nivået, selv en fordobling, vil ikke bety økt absorbsjon og økt temperatur. Så hva da?

En del forskere mener at temperaturen stiger først(!), deretter CO2: Økt solvarme fører til økt overflatetemperatur i havet og gjør at mer av havets CO2 slippes ut i atmosfæren. Men hvilke medier lar oss få vite det? Enkelte forskere hevder også at CO2 har en avkjølende effekt. Til slutt nevnes Stefan-Boltzmanns lov, som sier at utstrålingseffekten fra en gjenstand (f.eks. jordkloden) vokser med 4. potens av den absolutte temperaturen til gjenstandens overflate. Altså ikke et ord om CO2. Så hvem skal man lytte til? Svar: alle! Det er et sunnhetstegn at en så stor andel nordmenn ikke lar seg indoktrinere av myndighetenes klimapropaganda.

At omtrent halvparten av nordmenn enten ikke tror at klimasvingningene er menneskeskapte, eller tviler på hypotesene fra FNs klimapanel, er slett ikke vitenskapsfornekting, Todal.

Han antyder at «vitenskapsfornekting» av dette slaget hverken er klokt eller sympatisk. Men kjære vene, da, Todal, det er da ikke snakk om vitenskapsfornekting. Dette er vitenskapsbasert motstand mot indoktrinering av ett bestemt klimasyn. Hvis man tar seg bryet med å studere selv en liten del av klimahistorien, er det vanskelig å unngå å oppdage hvordan naturen og dens lover har styrt og fortsatt styrer vær og klima på kloden.

Trond Vivelstad er klimaveteran.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Klima

Takk til journalist Per Anders Todal for artikkelen han hadde i Dag og Tid 31. mai. Den hadde overskriften «Det vi snakker om når vi snakker om vêret», med «Skal vi gle oss eller uroe over oss over dei norske varmerekordane denne våren?» som ingress. Selv om jeg er veldig uenig i noe av det Todal skriver, får han i alle fall godt fram at det kan være ulike syn på årsakene til vær- og klimavariasjoner. Og slik må det være, ellers har mediene misbrukt sin makt.

Ja, mai i år har vært varm, men selv om årets mai var varmere enn normalt, er jeg ikke enig med statsmeteorolog Terje Walløe (som det henvises til i artikkelen) når han finner denne temperaturen oppsiktsvekkende. Klimaet og klodens temperaturer er på ingen måte lineære størrelser som kan beregnes. De er i høyeste grad for komplekse størrelser til å kunne forutsies for et lengre tidsrom.

Dessuten er det slett ikke uvanlig at vi har en varmeperiode på ei uke eller så i mai måned. Årets sommer kan fort bli kjøligere enn mai.

Ingen, absolutt ingen, kan forutsi klodens gjennomsnittstemperatur om 100 år. Det kan heller ikke såkalte klimaforskere, som ofte ser ut til å lage forhåndskonklusjoner ut fra politiske trender uten å lytte til hva klimahistorien forteller oss. Om hundre år kan temperatuten like gjerne ha sunket tre grader som at den har steget tre grader. Det første vil – slik klimahistorien viser – bety død og fordervelse, det andre mer mat og velstand. Vi får bare håpe at det blir lenge til starten på neste istid!

Ellers må vi ikke glemme at tidsperspektivet er veldig viktig når det gjelder alle slags rekorder, enten det dreier seg om idrett eller vær og klima. I en fersk idrettsgren kan det bli satt nye rekorder titt og ofte, og temperaturmålinger er også ferske når vi ser dem i et klimahistorisk perspektiv. Det blir helt meningsløst å si varmeste, våteste eller villeste noensinne når målingene kun har pågått et par hundre år. Derfor blir et sitat fra MDG-politiker Eivind Trædal litt tøvete: «Varmt vær er en gladnyhet, varmerekord er ikke en gladnyhet.»

All temperaturøkning med påfølgende økning av planter, og dermed mat, til en økende befolkning er en god nyhet! Selv om økningen går over den politiske og hypotetiske 1,5-gradersgrensen.

Det er bra at Todal skriver ordet «såkalte» foran klimaskeptikere, da klimaskeptikere ikke er noen god betegnelse. Mener man at naturen og naturens lover styrer klimaet, er man klimarealist, ikke skeptiker. Men viktigere er det at Todal ikke bruker ordet klimafornekter, slik enkelt fanatikere gjør. Det ville neppe bli godkjent av en eneste norsklærer!

Siden mange politikere (og forskere) later til å tro at våre utslipp av CO2 er avgjørende for klodens temperatur, er det på sin plass med en oppklaring: Dagens CO2-innhold i lufta er på ca. 420 ppm, hvilket innebærer at nær 100 prosent av varmestrålene i CO2-spekteret allerede blir absorbert. En ytterligere økning av CO2-nivået, selv en fordobling, vil ikke bety økt absorbsjon og økt temperatur. Så hva da?

En del forskere mener at temperaturen stiger først(!), deretter CO2: Økt solvarme fører til økt overflatetemperatur i havet og gjør at mer av havets CO2 slippes ut i atmosfæren. Men hvilke medier lar oss få vite det? Enkelte forskere hevder også at CO2 har en avkjølende effekt. Til slutt nevnes Stefan-Boltzmanns lov, som sier at utstrålingseffekten fra en gjenstand (f.eks. jordkloden) vokser med 4. potens av den absolutte temperaturen til gjenstandens overflate. Altså ikke et ord om CO2. Så hvem skal man lytte til? Svar: alle! Det er et sunnhetstegn at en så stor andel nordmenn ikke lar seg indoktrinere av myndighetenes klimapropaganda.

At omtrent halvparten av nordmenn enten ikke tror at klimasvingningene er menneskeskapte, eller tviler på hypotesene fra FNs klimapanel, er slett ikke vitenskapsfornekting, Todal.

Han antyder at «vitenskapsfornekting» av dette slaget hverken er klokt eller sympatisk. Men kjære vene, da, Todal, det er da ikke snakk om vitenskapsfornekting. Dette er vitenskapsbasert motstand mot indoktrinering av ett bestemt klimasyn. Hvis man tar seg bryet med å studere selv en liten del av klimahistorien, er det vanskelig å unngå å oppdage hvordan naturen og dens lover har styrt og fortsatt styrer vær og klima på kloden.

Trond Vivelstad er klimaveteran.

«Om hundre år kan temperatuten like gjerne ha sunket tre grader som at den har steget tre grader.»

Emneknaggar

Fleire artiklar

Hoer og ungfuglar av konglebit har gråare fjørdrakt, med gulgrøne felt.

Hoer og ungfuglar av konglebit har gråare fjørdrakt, med gulgrøne felt.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

Konglebitaren – den fargerike vandraren frå nord

Naïd Mubalegh
Hoer og ungfuglar av konglebit har gråare fjørdrakt, med gulgrøne felt.

Hoer og ungfuglar av konglebit har gråare fjørdrakt, med gulgrøne felt.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

Konglebitaren – den fargerike vandraren frå nord

Naïd Mubalegh

Teikning: May Linn Clement

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

«Me har ikkje grunnlag for å seia at bokmålsbrukarar har kvassare penn enn andre, men nokre av dei evnar å kløyva kvass i to.»

Gjennom Hitlers progagandaminister Joseph Goebbels får vi eit innblikk i sanninga bak Nazi-Tysklands propagandamaskin.

Gjennom Hitlers progagandaminister Joseph Goebbels får vi eit innblikk i sanninga bak Nazi-Tysklands propagandamaskin.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Propaganda på agendaen

Fører og forfører er ein drivande historietime om tidenes skumlaste skrønemakar.

Ein mann med tomlar opp i ruinane i ein forstad sør i Beirut etter at fredsavtalen mellom Hizbollah og Israel vart gjeldande 27. november.

Ein mann med tomlar opp i ruinane i ein forstad sør i Beirut etter at fredsavtalen mellom Hizbollah og Israel vart gjeldande 27. november.

Foto: Mohammed Yassin / Reuters / NTB

KommentarSamfunn
Cecilie Hellestveit

Fredsavtale med biverknader

Avtalen mellom Israel og Libanon kan få vidtrekkjande konsekvensar.

I starten av krigen sa Benjamin  Netanyahu at den store skilnaden mellom Israel og fiendelanda til Israel er at Israel verdset og vernar om liv.

I starten av krigen sa Benjamin Netanyahu at den store skilnaden mellom Israel og fiendelanda til Israel er at Israel verdset og vernar om liv.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ettersøkt, men på offensiven

I førre veke blei Benjamin Netanyahu etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Det er kanskje det største diplomatiske nederlaget i staten Israels historie.

Morten A. Strøksnes
I starten av krigen sa Benjamin  Netanyahu at den store skilnaden mellom Israel og fiendelanda til Israel er at Israel verdset og vernar om liv.

I starten av krigen sa Benjamin Netanyahu at den store skilnaden mellom Israel og fiendelanda til Israel er at Israel verdset og vernar om liv.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ettersøkt, men på offensiven

I førre veke blei Benjamin Netanyahu etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Det er kanskje det største diplomatiske nederlaget i staten Israels historie.

Morten A. Strøksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis