Klima

Trond Vivelstad

Takk til journalist Per Anders Todal for artikkelen han hadde i Dag og Tid 31. mai. Den hadde overskriften «Det vi snakker om når vi snakker om vêret», med «Skal vi gle oss eller uroe over oss over dei norske varmerekordane denne våren?» som ingress. Selv om jeg er veldig uenig i noe av det Todal skriver, får han i alle fall godt fram at det kan være ulike syn på årsakene til vær- og klimavariasjoner. Og slik må det være, ellers har mediene misbrukt sin makt.

Ja, mai i år har vært varm, men selv om årets mai var varmere enn normalt, er jeg ikke enig med statsmeteorolog Terje Walløe (som det henvises til i artikkelen) når han finner denne temperaturen oppsiktsvekkende. Klimaet og klodens temperaturer er på ingen måte lineære størrelser som kan beregnes. De er i høyeste grad for komplekse størrelser til å kunne forutsies for et lengre tidsrom.

Dessuten er det slett ikke uvanlig at vi har en varmeperiode på ei uke eller så i mai måned. Årets sommer kan fort bli kjøligere enn mai.

Ingen, absolutt ingen, kan forutsi klodens gjennomsnittstemperatur om 100 år. Det kan heller ikke såkalte klimaforskere, som ofte ser ut til å lage forhåndskonklusjoner ut fra politiske trender uten å lytte til hva klimahistorien forteller oss. Om hundre år kan temperatuten like gjerne ha sunket tre grader som at den har steget tre grader. Det første vil – slik klimahistorien viser – bety død og fordervelse, det andre mer mat og velstand. Vi får bare håpe at det blir lenge til starten på neste istid!

Ellers må vi ikke glemme at tidsperspektivet er veldig viktig når det gjelder alle slags rekorder, enten det dreier seg om idrett eller vær og klima. I en fersk idrettsgren kan det bli satt nye rekorder titt og ofte, og temperaturmålinger er også ferske når vi ser dem i et klimahistorisk perspektiv. Det blir helt meningsløst å si varmeste, våteste eller villeste noensinne når målingene kun har pågått et par hundre år. Derfor blir et sitat fra MDG-politiker Eivind Trædal litt tøvete: «Varmt vær er en gladnyhet, varmerekord er ikke en gladnyhet.»

All temperaturøkning med påfølgende økning av planter, og dermed mat, til en økende befolkning er en god nyhet! Selv om økningen går over den politiske og hypotetiske 1,5-gradersgrensen.

Det er bra at Todal skriver ordet «såkalte» foran klimaskeptikere, da klimaskeptikere ikke er noen god betegnelse. Mener man at naturen og naturens lover styrer klimaet, er man klimarealist, ikke skeptiker. Men viktigere er det at Todal ikke bruker ordet klimafornekter, slik enkelt fanatikere gjør. Det ville neppe bli godkjent av en eneste norsklærer!

Siden mange politikere (og forskere) later til å tro at våre utslipp av CO2 er avgjørende for klodens temperatur, er det på sin plass med en oppklaring: Dagens CO2-innhold i lufta er på ca. 420 ppm, hvilket innebærer at nær 100 prosent av varmestrålene i CO2-spekteret allerede blir absorbert. En ytterligere økning av CO2-nivået, selv en fordobling, vil ikke bety økt absorbsjon og økt temperatur. Så hva da?

En del forskere mener at temperaturen stiger først(!), deretter CO2: Økt solvarme fører til økt overflatetemperatur i havet og gjør at mer av havets CO2 slippes ut i atmosfæren. Men hvilke medier lar oss få vite det? Enkelte forskere hevder også at CO2 har en avkjølende effekt. Til slutt nevnes Stefan-Boltzmanns lov, som sier at utstrålingseffekten fra en gjenstand (f.eks. jordkloden) vokser med 4. potens av den absolutte temperaturen til gjenstandens overflate. Altså ikke et ord om CO2. Så hvem skal man lytte til? Svar: alle! Det er et sunnhetstegn at en så stor andel nordmenn ikke lar seg indoktrinere av myndighetenes klimapropaganda.

At omtrent halvparten av nordmenn enten ikke tror at klimasvingningene er menneskeskapte, eller tviler på hypotesene fra FNs klimapanel, er slett ikke vitenskapsfornekting, Todal.

Han antyder at «vitenskapsfornekting» av dette slaget hverken er klokt eller sympatisk. Men kjære vene, da, Todal, det er da ikke snakk om vitenskapsfornekting. Dette er vitenskapsbasert motstand mot indoktrinering av ett bestemt klimasyn. Hvis man tar seg bryet med å studere selv en liten del av klimahistorien, er det vanskelig å unngå å oppdage hvordan naturen og dens lover har styrt og fortsatt styrer vær og klima på kloden.

Trond Vivelstad er klimaveteran.