Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Hverken taushet eller tomme ord er en løsning

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Demonstrasjon utanfor Israels ambassade i Oslo i april.

Demonstrasjon utanfor Israels ambassade i Oslo i april.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Demonstrasjon utanfor Israels ambassade i Oslo i april.

Demonstrasjon utanfor Israels ambassade i Oslo i april.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

6312
20240516
6312
20240516

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Midtausten

Det trengs et tydelig standpunkt, konkret handling og press fra alle kanter for å tvinge Israel til en våpenhvile i Gaza, stoppe den ulovlige okkupasjonen av Palestina og avskaffe de rasistiske apartheidlovene. Offentlige institusjoner som universiteter har en nøkkelrolle i å utøve slikt press – det er deres, ikke myndighetenes ansvar (se regjeringens nye retningslinjer for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid).

I motsetning til en voksende bevegelse ved andre norske universiteter og høyskoler er vårt inntrykk av Universitetet i Tromsø (UiT) den lange stillheten i forbindelse med det pågående folkemordet i Gaza. Når vi sier folkemord, tar vi tyngden i begrepet på alvor.

Raz Segal, en av verdens fremste eksperter på Holocaust og folkemord generelt, har allerede i oktober 2023 kalt Israels handlinger i Gaza for «a textbook case of genocide» (Jewish Currents 13. oktober 2023). Den internasjonale domstolen har bestemt at risikoen for at folkemord skjer i Gaza, er «plausibel», og vil derfor behandle Sør-Afrikas anklage mot Israel.

Vi mener at punktene ovenfor i denne konteksten er overbevisende nok for å bruke begrepet folkemord i påvente av en domfellelse.

Tilbake til UiT: Etter lang stillhet kommer altså en uttalelse («Tausheit er ikkje alltid gull», Dag og Tid 22. desember 2023), som vi på samme måte som rektors sympatierklæring for krigens ofre (se UiTs nettsider) leser som en ikke-uttalelse: Ingen solidaritetserklæringer med palestinere. Ingen støtteerklæringer for utdanningsinstitusjonene som Israel har bombet, eller for akademikerne som den israelske staten målrettet har drept. Ingen støtteapparat for ansatte og studenter som er direkte berørt av hendelsene i Palestina.

Dette står i sterk kontrast til reaksjonene både UiT og Senter for fredsstudier (CPS) viste etter eskaleringen av krigen i Ukraina i 2022, og til reell solidaritet som andre universiteter og høyskoler i Norge har vist: Både OsloMet, USN, UiB og Bergen Arkitekthøgskole har avsluttet samarbeid med partnerinstitusjoner i Israel (se BDS Norges Instagramprofil).

I denne situasjonen må man også ta opp betydningen av perspektivmangfold. Per nå bidrar UiT til å videreføre en status quo hvor det internasjonale samfunnet med USA og Tyskland i spissen lar Israel begå et folkemord, mens kun Sør-Afrika og Jemen viser solidaritet i handling.

Hva betyr perspektivmangfold i denne sammenhengen? Å gi en plattform til stemmer for og mot folkemordet? Ut fra innholdet i leserinnlegget får vi dessverre inntrykk at rektor og lederen ved CPS bruker ordene «fred» og «menneskerettigheter» på en måte som fortsatt i dag preger koloniale strukturer: En antatt balanse, som i virkeligheten støtter systemer hvor de undertrykte ikke får bruke vold for å slåss for sine rettigheter, mens undertrykkerne konstant bruker vold for å opprettholde sin makt.

For eksempel bruker Israel i Gaza så mye makt de vil, uten at det får reelle konsekvenser som boikott eller våpenembargo, mens når palestinere yter motstand, utsetter Israel dem for kollektiv avstraffelse og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd. UiT og deres representanter utad posisjonerer seg i forhold til slike situasjoner ved å velge å være stille eller ta avstand. Når det gjelder Palestina, har valget dessverre vært å være på undertrykkernes side.

Vi ønsker også å ta opp kontekst. Når vi ber offentlige institusjoner om å ta stilling til folkemordet i Gaza og okkupasjonen av Palestina, er svaret at de ikke kan uttale seg politisk. Likevel, på institusjonenes egne sosiale medier-profiler er det lett å finne ukrainske flagg, støtteerklæringer til Ukraina og støttemarkeringer organisert av universitetet. På spørsmål har UiT svart at Ukraina «skiller [...] seg ut ved at det offisielle Norge tar tydelig avstand og markerer [års]dagen [for invasjonen], og det er derfor naturlig at også UiT tar del i markering».

Tydeligvis er UiT komfortabel med å posisjonere seg politisk i noen tilfeller, men ikke når det gjelder Tromsøs vennskapsby Gaza, som UiT har hatt tette bånd til gjennom bl.a. utveksling av medisinstudenter. Med andre ord følger UiT det politiske ståstedet til den norske regjeringen.

Historisk sett har dette vært en veldig dårlig idé med tanke på å ivareta forfulgte minoriteter, hvis man f.eks. tar i betraktning de norske styresmaktenes rolle i fornorskningen av samer, kvener/norskfinner og skogfinner, behandlingen av norske jøder, romfolk og romani, eller flyktningpolitikk, med mennesker fra kurdiske områder, Afghanistan eller Irak som eksempler. Lojaliteten UiT viser overfor den norske regjeringen, og hvilke allianser den inngår, bør i denne sammenheng bekymre oss dypt. Den står stikk i strid med retningslinjene for internasjonalt forskningssamarbeid, som direktør for de nasjonale forskningsetiske komiteer, Helene Ingierd, påpeker: «institusjonen [har] et ansvar for å gjøre sine selvstendige vurderinger knyttet til forskningssamarbeid» (Universitetsavisa, 14. november 2023).

Vi lurer også på i hvilken grad UiTs bidrag til det nyetablerte Senter for geopolitikk og Nato-finansierte prosjekter ved CPS har påvirket universitetets rolle som fri institusjon. Noen av stipendiatstillingene knyttet til disse prosjektene krever sikkerhetsklarering, noe som utelukker mange som nettopp ville kunne bidra til perspektivmangfoldet som rektor og leder av CPS etterlyser.

I Tromsø deler US-amerikanske utenrikspolitiske rådgivere korridor med flere norske forskningsinstitutter som hvert år har mange av UiTs bachelor-, master- og PhD-studenter innom. Er UiT fornøyd med så tette bånd til USA mens landet ikke bare tolererer, men aktivt støtter og finansierer folkemordet i Gaza gjennom bl.a. å konstant legge ned veto mot resolusjonene om våpenhvile i FNs sikkerhetsråd?

Vi bruker våre stemmer til å problematisere disse båndene i større grad, vise betydningen av universiteter som et sted for meningsbryting og for å bidra til å opprettholde idealene om demokrati og menneskerettigheter slik de burde gjelde – for alle. Av den grunn krever vi at UiT tar et standpunkt mot folkemordet i Gaza og følger det opp med konkret handling, slik de har gjort i andre konflikter.

Anna Loppacher skriv på vegner av Tromsø for Palestina og Students for Palestine.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Midtausten

Det trengs et tydelig standpunkt, konkret handling og press fra alle kanter for å tvinge Israel til en våpenhvile i Gaza, stoppe den ulovlige okkupasjonen av Palestina og avskaffe de rasistiske apartheidlovene. Offentlige institusjoner som universiteter har en nøkkelrolle i å utøve slikt press – det er deres, ikke myndighetenes ansvar (se regjeringens nye retningslinjer for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid).

I motsetning til en voksende bevegelse ved andre norske universiteter og høyskoler er vårt inntrykk av Universitetet i Tromsø (UiT) den lange stillheten i forbindelse med det pågående folkemordet i Gaza. Når vi sier folkemord, tar vi tyngden i begrepet på alvor.

Raz Segal, en av verdens fremste eksperter på Holocaust og folkemord generelt, har allerede i oktober 2023 kalt Israels handlinger i Gaza for «a textbook case of genocide» (Jewish Currents 13. oktober 2023). Den internasjonale domstolen har bestemt at risikoen for at folkemord skjer i Gaza, er «plausibel», og vil derfor behandle Sør-Afrikas anklage mot Israel.

Vi mener at punktene ovenfor i denne konteksten er overbevisende nok for å bruke begrepet folkemord i påvente av en domfellelse.

Tilbake til UiT: Etter lang stillhet kommer altså en uttalelse («Tausheit er ikkje alltid gull», Dag og Tid 22. desember 2023), som vi på samme måte som rektors sympatierklæring for krigens ofre (se UiTs nettsider) leser som en ikke-uttalelse: Ingen solidaritetserklæringer med palestinere. Ingen støtteerklæringer for utdanningsinstitusjonene som Israel har bombet, eller for akademikerne som den israelske staten målrettet har drept. Ingen støtteapparat for ansatte og studenter som er direkte berørt av hendelsene i Palestina.

Dette står i sterk kontrast til reaksjonene både UiT og Senter for fredsstudier (CPS) viste etter eskaleringen av krigen i Ukraina i 2022, og til reell solidaritet som andre universiteter og høyskoler i Norge har vist: Både OsloMet, USN, UiB og Bergen Arkitekthøgskole har avsluttet samarbeid med partnerinstitusjoner i Israel (se BDS Norges Instagramprofil).

I denne situasjonen må man også ta opp betydningen av perspektivmangfold. Per nå bidrar UiT til å videreføre en status quo hvor det internasjonale samfunnet med USA og Tyskland i spissen lar Israel begå et folkemord, mens kun Sør-Afrika og Jemen viser solidaritet i handling.

Hva betyr perspektivmangfold i denne sammenhengen? Å gi en plattform til stemmer for og mot folkemordet? Ut fra innholdet i leserinnlegget får vi dessverre inntrykk at rektor og lederen ved CPS bruker ordene «fred» og «menneskerettigheter» på en måte som fortsatt i dag preger koloniale strukturer: En antatt balanse, som i virkeligheten støtter systemer hvor de undertrykte ikke får bruke vold for å slåss for sine rettigheter, mens undertrykkerne konstant bruker vold for å opprettholde sin makt.

For eksempel bruker Israel i Gaza så mye makt de vil, uten at det får reelle konsekvenser som boikott eller våpenembargo, mens når palestinere yter motstand, utsetter Israel dem for kollektiv avstraffelse og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd. UiT og deres representanter utad posisjonerer seg i forhold til slike situasjoner ved å velge å være stille eller ta avstand. Når det gjelder Palestina, har valget dessverre vært å være på undertrykkernes side.

Vi ønsker også å ta opp kontekst. Når vi ber offentlige institusjoner om å ta stilling til folkemordet i Gaza og okkupasjonen av Palestina, er svaret at de ikke kan uttale seg politisk. Likevel, på institusjonenes egne sosiale medier-profiler er det lett å finne ukrainske flagg, støtteerklæringer til Ukraina og støttemarkeringer organisert av universitetet. På spørsmål har UiT svart at Ukraina «skiller [...] seg ut ved at det offisielle Norge tar tydelig avstand og markerer [års]dagen [for invasjonen], og det er derfor naturlig at også UiT tar del i markering».

Tydeligvis er UiT komfortabel med å posisjonere seg politisk i noen tilfeller, men ikke når det gjelder Tromsøs vennskapsby Gaza, som UiT har hatt tette bånd til gjennom bl.a. utveksling av medisinstudenter. Med andre ord følger UiT det politiske ståstedet til den norske regjeringen.

Historisk sett har dette vært en veldig dårlig idé med tanke på å ivareta forfulgte minoriteter, hvis man f.eks. tar i betraktning de norske styresmaktenes rolle i fornorskningen av samer, kvener/norskfinner og skogfinner, behandlingen av norske jøder, romfolk og romani, eller flyktningpolitikk, med mennesker fra kurdiske områder, Afghanistan eller Irak som eksempler. Lojaliteten UiT viser overfor den norske regjeringen, og hvilke allianser den inngår, bør i denne sammenheng bekymre oss dypt. Den står stikk i strid med retningslinjene for internasjonalt forskningssamarbeid, som direktør for de nasjonale forskningsetiske komiteer, Helene Ingierd, påpeker: «institusjonen [har] et ansvar for å gjøre sine selvstendige vurderinger knyttet til forskningssamarbeid» (Universitetsavisa, 14. november 2023).

Vi lurer også på i hvilken grad UiTs bidrag til det nyetablerte Senter for geopolitikk og Nato-finansierte prosjekter ved CPS har påvirket universitetets rolle som fri institusjon. Noen av stipendiatstillingene knyttet til disse prosjektene krever sikkerhetsklarering, noe som utelukker mange som nettopp ville kunne bidra til perspektivmangfoldet som rektor og leder av CPS etterlyser.

I Tromsø deler US-amerikanske utenrikspolitiske rådgivere korridor med flere norske forskningsinstitutter som hvert år har mange av UiTs bachelor-, master- og PhD-studenter innom. Er UiT fornøyd med så tette bånd til USA mens landet ikke bare tolererer, men aktivt støtter og finansierer folkemordet i Gaza gjennom bl.a. å konstant legge ned veto mot resolusjonene om våpenhvile i FNs sikkerhetsråd?

Vi bruker våre stemmer til å problematisere disse båndene i større grad, vise betydningen av universiteter som et sted for meningsbryting og for å bidra til å opprettholde idealene om demokrati og menneskerettigheter slik de burde gjelde – for alle. Av den grunn krever vi at UiT tar et standpunkt mot folkemordet i Gaza og følger det opp med konkret handling, slik de har gjort i andre konflikter.

Anna Loppacher skriv på vegner av Tromsø for Palestina og Students for Palestine.

Fleire artiklar

Noreg har berre tilfluktsrom til under halvparten av befolkninga.

Noreg har berre tilfluktsrom til under halvparten av befolkninga.

Foto: Eva Aalberg Undheim

Samfunn

Beredskapssatsing med seinskadar

Regjeringa vil gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg etter at kapasiteten har vorte redusert år for år.

Eva Aalberg Undheim
Noreg har berre tilfluktsrom til under halvparten av befolkninga.

Noreg har berre tilfluktsrom til under halvparten av befolkninga.

Foto: Eva Aalberg Undheim

Samfunn

Beredskapssatsing med seinskadar

Regjeringa vil gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg etter at kapasiteten har vorte redusert år for år.

Eva Aalberg Undheim
Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.

Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.

Foto: Christiane Jordheim Larsen

UtanriksSamfunn

Alle auge på Grønland

NUUK, GRØNLAND: 2025 starta med vaksenopplæring om Grønlands geopolitiske betyding. Saman med store delar av den vestlege pressa har eg følgt spora etter Donald Trump jr. i hovudstaden Nuuk. 

Christiane Jordheim Larsen
Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.

Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.

Foto: Christiane Jordheim Larsen

UtanriksSamfunn

Alle auge på Grønland

NUUK, GRØNLAND: 2025 starta med vaksenopplæring om Grønlands geopolitiske betyding. Saman med store delar av den vestlege pressa har eg følgt spora etter Donald Trump jr. i hovudstaden Nuuk. 

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis