JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Kan vi ha tillit til utdanningskvaliteten?

Alt var ikke bedre før, men mye kan selvsagt fremdeles bli bedre.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Legger utdanningssystemet til rette for juks i stor skala? Det er bra at spørsmålet stilles, skriver Kristin Vinje i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Legger utdanningssystemet til rette for juks i stor skala? Det er bra at spørsmålet stilles, skriver Kristin Vinje i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NT

Legger utdanningssystemet til rette for juks i stor skala? Det er bra at spørsmålet stilles, skriver Kristin Vinje i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Legger utdanningssystemet til rette for juks i stor skala? Det er bra at spørsmålet stilles, skriver Kristin Vinje i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NT

3778
20240322
3778
20240322

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Fusk

Kan vi ha tillit til at norsk høyere utdanning holder god kvalitet? Dette spørsmålet har flere stilt seg den siste tiden, og i Dag og Tid kunne vi 1. mars lese at professor emeritus Håvard Teigen mener kvaliteten har falt siden innføringen av Kvalitetsreformen tidlig på 2000-tallet. Han trekker frem de mye omtalte fuskesakene som har dukket opp den siste tiden, og mener at selve utdanningssystemet legger til rette for juks i stor skala.

Det er bra at spørsmålene stilles, og som leder av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) ønsker jeg debatten om utdanningskvalitet velkommen! Det er samtidig viktig å understreke at vi har flere gode grunner til å ha tillit til at kvaliteten ved norske høyskoler og universiteter i det store og hele holder mål.

«Når samfunnet investerer så mye i høyere utdanning, er det ikke urimelig å stille noen krav tilbake.»

Langt flere studenter

Når samfunnet forandrer seg, må utdanningsinstitusjonene tilpasse sine undervisnings- og vurderingsformer. Det har vært en sterk vekst i antall studenter de siste 20 årene, fra ca. 200.000 til 300.000 i dag. Når samfunnet investerer så mye i høyere utdanning, er det ikke urimelig å stille noen krav tilbake til hvilke resultater som kommer ut av satsingen i form av ferdig utdannede kandidater. Samtidig med veksten har digitalisering og kunstig intelligens endret hvordan studentene forholder seg til læring og fakta. Dette påvirker sektoren, og det betyr at man må vurdere både nye måter å undervise på og hvordan man tester hva studentene faktisk sitter igjen med av kunnskap.

Den sterke veksten i utdanningssektoren har mange gode sider ved seg, blant annet at flere får høyere utdanning, og at vi står sterkere rustet til å møte fremtidens utfordringer. Samtidig er det viktig at vi kan ha tillit til at utdanningene som tilbys, holder god kvalitet.

Institusjonenes ansvar

I Norge er det utdanningsinstitusjonene selv som har ansvaret for å kontrollere og videreutvikle kvaliteten i utdanningene de tilbyr. De har høy grad av faglig autonomi og kan i stor grad opprette nye studietilbud uten å søke godkjenning hos myndighetene, avhengig av institusjonskategori og medfølgende fullmakter. Innenfor dette systemet er det høyskolene og universitetene selv som skal påse at alle utdanningstilbud oppfyller lovpålagte krav til blant annet fagmiljøets sammensetning og kompetanse, læringsutbyttebeskrivelser og relevant kobling til forskning.

Nokuts ansvar

Nokut skal på sin side bidra til at samfunnet kan ha tillit til at utdanningsinstitusjonene følger opp sine forpliktelser. Det gjør vi blant annet ved regelmessig å sjekke at de har tilfredsstillende systemer og rutiner for å opprette nye studietilbud og sikre og videreutvikle kvaliteten i studiene de allerede tilbyr. Vår erfaring når vi følger opp dette, er at det for det meste gjøres et veldig godt arbeid. Men hvis det er vesentlige mangler og ting ikke er på stell, blir kvalitetsarbeidet underkjent, og institusjonen vil etter en tid få nytt besøk av Nokut. Dersom kvalitetsarbeidet heller ikke da kan godkjennes, vil institusjonen miste alle rettighetene de har til selv å opprette nye utdanninger.

I tillegg følger Nokut med på kvalitetsutviklingen i sektoren og gjør vurderinger basert på data i nasjonale databaser, bekymringsmeldinger og hva som kommer frem i nyhetsbildet. Dersom vi mener det er grunn til bekymring, kan vi følge opp det nærmere. Vi har også mykere virkemidler for å bidra til å utvikle kvaliteten i utdanningene. I sum skal det vi gjør, sikre kvalitet og skape tillit. Alt var ikke bedre før, men mye kan selvsagt fremdeles bli bedre.

Kristin Vinje er Nokut-direktør.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Fusk

Kan vi ha tillit til at norsk høyere utdanning holder god kvalitet? Dette spørsmålet har flere stilt seg den siste tiden, og i Dag og Tid kunne vi 1. mars lese at professor emeritus Håvard Teigen mener kvaliteten har falt siden innføringen av Kvalitetsreformen tidlig på 2000-tallet. Han trekker frem de mye omtalte fuskesakene som har dukket opp den siste tiden, og mener at selve utdanningssystemet legger til rette for juks i stor skala.

Det er bra at spørsmålene stilles, og som leder av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) ønsker jeg debatten om utdanningskvalitet velkommen! Det er samtidig viktig å understreke at vi har flere gode grunner til å ha tillit til at kvaliteten ved norske høyskoler og universiteter i det store og hele holder mål.

«Når samfunnet investerer så mye i høyere utdanning, er det ikke urimelig å stille noen krav tilbake.»

Langt flere studenter

Når samfunnet forandrer seg, må utdanningsinstitusjonene tilpasse sine undervisnings- og vurderingsformer. Det har vært en sterk vekst i antall studenter de siste 20 årene, fra ca. 200.000 til 300.000 i dag. Når samfunnet investerer så mye i høyere utdanning, er det ikke urimelig å stille noen krav tilbake til hvilke resultater som kommer ut av satsingen i form av ferdig utdannede kandidater. Samtidig med veksten har digitalisering og kunstig intelligens endret hvordan studentene forholder seg til læring og fakta. Dette påvirker sektoren, og det betyr at man må vurdere både nye måter å undervise på og hvordan man tester hva studentene faktisk sitter igjen med av kunnskap.

Den sterke veksten i utdanningssektoren har mange gode sider ved seg, blant annet at flere får høyere utdanning, og at vi står sterkere rustet til å møte fremtidens utfordringer. Samtidig er det viktig at vi kan ha tillit til at utdanningene som tilbys, holder god kvalitet.

Institusjonenes ansvar

I Norge er det utdanningsinstitusjonene selv som har ansvaret for å kontrollere og videreutvikle kvaliteten i utdanningene de tilbyr. De har høy grad av faglig autonomi og kan i stor grad opprette nye studietilbud uten å søke godkjenning hos myndighetene, avhengig av institusjonskategori og medfølgende fullmakter. Innenfor dette systemet er det høyskolene og universitetene selv som skal påse at alle utdanningstilbud oppfyller lovpålagte krav til blant annet fagmiljøets sammensetning og kompetanse, læringsutbyttebeskrivelser og relevant kobling til forskning.

Nokuts ansvar

Nokut skal på sin side bidra til at samfunnet kan ha tillit til at utdanningsinstitusjonene følger opp sine forpliktelser. Det gjør vi blant annet ved regelmessig å sjekke at de har tilfredsstillende systemer og rutiner for å opprette nye studietilbud og sikre og videreutvikle kvaliteten i studiene de allerede tilbyr. Vår erfaring når vi følger opp dette, er at det for det meste gjøres et veldig godt arbeid. Men hvis det er vesentlige mangler og ting ikke er på stell, blir kvalitetsarbeidet underkjent, og institusjonen vil etter en tid få nytt besøk av Nokut. Dersom kvalitetsarbeidet heller ikke da kan godkjennes, vil institusjonen miste alle rettighetene de har til selv å opprette nye utdanninger.

I tillegg følger Nokut med på kvalitetsutviklingen i sektoren og gjør vurderinger basert på data i nasjonale databaser, bekymringsmeldinger og hva som kommer frem i nyhetsbildet. Dersom vi mener det er grunn til bekymring, kan vi følge opp det nærmere. Vi har også mykere virkemidler for å bidra til å utvikle kvaliteten i utdanningene. I sum skal det vi gjør, sikre kvalitet og skape tillit. Alt var ikke bedre før, men mye kan selvsagt fremdeles bli bedre.

Kristin Vinje er Nokut-direktør.

Fleire artiklar

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

FHI svikter sitt samfunnsoppdrag

«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis