Fusk

Kristin Vinje

Kan vi ha tillit til at norsk høyere utdanning holder god kvalitet? Dette spørsmålet har flere stilt seg den siste tiden, og i Dag og Tid kunne vi 1. mars lese at professor emeritus Håvard Teigen mener kvaliteten har falt siden innføringen av Kvalitetsreformen tidlig på 2000-tallet. Han trekker frem de mye omtalte fuskesakene som har dukket opp den siste tiden, og mener at selve utdanningssystemet legger til rette for juks i stor skala.

Det er bra at spørsmålene stilles, og som leder av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) ønsker jeg debatten om utdanningskvalitet velkommen! Det er samtidig viktig å understreke at vi har flere gode grunner til å ha tillit til at kvaliteten ved norske høyskoler og universiteter i det store og hele holder mål.

«Når samfunnet investerer så mye i høyere utdanning, er det ikke urimelig å stille noen krav tilbake.»

Langt flere studenter

Når samfunnet forandrer seg, må utdanningsinstitusjonene tilpasse sine undervisnings- og vurderingsformer. Det har vært en sterk vekst i antall studenter de siste 20 årene, fra ca. 200.000 til 300.000 i dag. Når samfunnet investerer så mye i høyere utdanning, er det ikke urimelig å stille noen krav tilbake til hvilke resultater som kommer ut av satsingen i form av ferdig utdannede kandidater. Samtidig med veksten har digitalisering og kunstig intelligens endret hvordan studentene forholder seg til læring og fakta. Dette påvirker sektoren, og det betyr at man må vurdere både nye måter å undervise på og hvordan man tester hva studentene faktisk sitter igjen med av kunnskap.

Den sterke veksten i utdanningssektoren har mange gode sider ved seg, blant annet at flere får høyere utdanning, og at vi står sterkere rustet til å møte fremtidens utfordringer. Samtidig er det viktig at vi kan ha tillit til at utdanningene som tilbys, holder god kvalitet.

Institusjonenes ansvar

I Norge er det utdanningsinstitusjonene selv som har ansvaret for å kontrollere og videreutvikle kvaliteten i utdanningene de tilbyr. De har høy grad av faglig autonomi og kan i stor grad opprette nye studietilbud uten å søke godkjenning hos myndighetene, avhengig av institusjonskategori og medfølgende fullmakter. Innenfor dette systemet er det høyskolene og universitetene selv som skal påse at alle utdanningstilbud oppfyller lovpålagte krav til blant annet fagmiljøets sammensetning og kompetanse, læringsutbyttebeskrivelser og relevant kobling til forskning.

Nokuts ansvar

Nokut skal på sin side bidra til at samfunnet kan ha tillit til at utdanningsinstitusjonene følger opp sine forpliktelser. Det gjør vi blant annet ved regelmessig å sjekke at de har tilfredsstillende systemer og rutiner for å opprette nye studietilbud og sikre og videreutvikle kvaliteten i studiene de allerede tilbyr. Vår erfaring når vi følger opp dette, er at det for det meste gjøres et veldig godt arbeid. Men hvis det er vesentlige mangler og ting ikke er på stell, blir kvalitetsarbeidet underkjent, og institusjonen vil etter en tid få nytt besøk av Nokut. Dersom kvalitetsarbeidet heller ikke da kan godkjennes, vil institusjonen miste alle rettighetene de har til selv å opprette nye utdanninger.

I tillegg følger Nokut med på kvalitetsutviklingen i sektoren og gjør vurderinger basert på data i nasjonale databaser, bekymringsmeldinger og hva som kommer frem i nyhetsbildet. Dersom vi mener det er grunn til bekymring, kan vi følge opp det nærmere. Vi har også mykere virkemidler for å bidra til å utvikle kvaliteten i utdanningene. I sum skal det vi gjør, sikre kvalitet og skape tillit. Alt var ikke bedre før, men mye kan selvsagt fremdeles bli bedre.

Kristin Vinje er Nokut-direktør.