Helse

Lill Sverresdatter Larsen

I iveren etter å løse det økende sykefraværet blant unge arbeidstakere må vi ikke glemme at yrkene med det høyeste sykefraværet er kvinnedominerte med relasjonelt arbeid og høye emosjonelle krav. Mange av de sto i frontlinja under covid-pandemien.

En kvinnelig sykepleier på 50 år forteller meg at: «Jeg har hatt en runde i ’veggen’. Det skjedde så brått og så fort at jeg ikke skjønte noen ting. Gradvis nummenhet i hodet, som bomull. Følelsen av å være avstumpet, kynisk, deprimert. Så kom trettheten og utmattelsen, som fikk meg til å bestille legetime. Det endte med en langtidssykmelding. Jeg brukte lang tid på å komme tilbake. Og for å forebygge en ny runde gikk jeg ned til 90 prosent stilling. Dette til tross for at jeg bare er 50 år.»

Sjeflege i Nav, Marit Hermansen, har utvilsomt rett i at sykmelding ikke alltid er beste medisin. Det er god omsorg og helse i en arbeidsplass som legger til rette for ulike grader av funksjonstap. Hermansen i Nav er også bekymret for at vi gjør kvinner en «bjørnetjeneste» ved å sykmelde dem.

Likevel, hva som er årsaken til sykmeldingen, og hvilket handlingsrom vi har for tilrettelegging, har betydning. I noen yrker kan du lukke kontordøren eller være for deg selv på hjemmekontor. I helse- og omsorgssektoren er dette aldri et alternativ. Det sier seg selv at syke sykepleiere er en fare for pasientsikkerheten.

International Council of Nurses (ICN) har levert rapporter som viser hvilken effekt pandemien har hatt både for den enkelte sykepleier og for den globale sykepleierarbeidsstyrken.

Covid-pandemien har gått over i en ny fase, men presset på helsesektoren er ikke blitt mindre. Konsekvensene for helsepersonell har også gitt tydelig utslag i Norge. I 2021 viste en Sintef-undersøkelse om sykepleiernes arbeidsbelastning under pandemien at tre av fire sykepleiere risikerte overbelastning.

Sykepleierne meldte om brudd på overtidsbestemmelser, doble vakter, for kort hviletid mellom vakter, mer arbeid enn avtalt i helger og ferier, stort press på ansatte på grunn av vakante stillinger og høyt sykefravær, og endret arbeidsplan med for kort varsel. 21 prosent i utvalget oppga å ha hatt ett langt eller flere lange sykefravær det siste halve året. Sintef fant en tydelig sammenheng mellom høyere arbeidsbelastning gjennom pandemien og svakt HMS-arbeid.

En annen Sintef-undersøkelse bestilt av Unio viste at emosjonell belastning i liten grad omfattes av det systematiske HMS-arbeidet, og at bedriftshelsetjenesten i svært liten grad benyttes i det forebyggende HMS-arbeidet. Dette har for lenge vært undervurdert. Arbeidstakere som står overfor høye emosjonelle belastninger, har en økt risiko for helseplager og sykefravær.

Kvinnelige arbeidstakere opplever i gjennomsnitt høye emosjonelle krav, langt oftere enn menn. I helsetjenestene er det liten eller ingen tid til debrif, det er underbemanning, og vi springer fra krise til krise.

Hjernetåke, utbrenthet og generell tretthet er umulig å kombinere med en forsvarlig behandling av mennesker. Det er krevende å alltid være sterk for andre, selv om det også er givende.

Helse og omsorg er den desidert største næringen og representerer hele 21 prosent av arbeidstakerne, og kvinneandelen er på 80 prosent. Sykefraværet vårt er på over ti prosent og er høyest blant alle sektorene.

Vi sykepleiere er blant dem som ligger på topp. Det er klart at noe må gjøres. Men det er viktig å skjønne at sykepleiere behøver arbeidsvilkår som gjør at vi kan yte vårt beste, uten at det rammer vår egen helse.

Sykepleiere slutter, fordi de ser pasientens behov, man klarer ikke å løpe fortere. Vi har lenge drevet en dugnad for å holde skuta flytende. Det er tydelig at den dugnaden går på helsa løs og på overtid. Nå må politikerne brette opp erma. Det finnes ikke noen quick-fix for å få ned sykefraværet i helse- og omsorgssektoren. Bildet er komplekst.

Likevel kan vi si det enkelt: Ta bedre vare på folka. Løs den kritiske mangelen på sykepleiere ved å gi oss bedre arbeidsvilkår. Da vil sykefraværet gå ned.

Lill Sverresdatter Larsen er forbundsleiar i Norsk Sykepleierforbund.