JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Likhet er ikke det samme som rettferdighet

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2630
20240614
2630
20240614

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Likskap

Både i det alminnelige samfunnsliv, og i den politiske diskursen, er det ikke sjelden at man hører ulike krav om mer likhet. Men hva innebærer dette? Likhet i antall muligheter? Resultatlikhet? Likhet i mengde midler? Lik annerkjennelse av alle?

I sin mest alvorlige form vil et mål om likhet være identisk med kommunismens groteske styresett. Min forståelse om at vi skal være like, er at vi skal være likestilt i vårt menneskeverd og inneha så like muligheter for å lykkes som mulig. Et syn på likhet som i likt resultat, strider jo mot begreper som «frihet» og at vi alle er ulike.

For det er nettopp det: Vi er ulike og innehar ulike talenter og interesser. Dermed er det noe klart autoritært å skulle ta til orde for likhet i form av like resultater.

Den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) taler godt om likhetens innhold og betydning. I boken Rettsfilosofien fra 1821 skriver han at «den likheten en for eksempel ønsker å etablere når det gjelder fordeling av godene, ville uansett bli ødelagt igjen etter kort tid, siden formue avhenger av flid». Videre skriver Hegel at vi mennesker er like, men kun i betydning av vår evne til å besitte eiendom.

Som et resultat av dette avslutter Hegel med å hevde at «i denne sammenhengen er det feilaktig å anta at rettferdigheten skulle kreve at enhver skal eie like mye, for den krever bare at alle skal ha eiendom. Det er heller slik at ulikheten har sin plass i særegenheten, og da blir likhet en urett». Poenget til Hegel virker innlysende: vi har alle våre særegenheter og ulike talenter, som gjør at vi kan skape vår egen formue ut ifra våre forutsetninger og innsats. Hvis alt skal være likt fordelt på tross av dette, foreligger det en urett.

På bakgrunn av dette er jeg lite tilhenger av å høre krav om likt resultat, eksempelvis x antall representanter fra det ene kjønn i et aksjestyre eller for rigide krav om likelønn, uten å ta hensyn til at «likt arbeid» ikke er enkelt å definere. Så når vi taler om likhet mellom oss mennesker, bør fokuset være på likhet i menneskeverd og i at vi alle skal ha så like muligheter som mulig.

Hvordan man skal praktisere dette, finnes det nok ikke et enkelt svar på. Men at krav om likhet fort kan nøre opp under autoritære måter å se fordeling på, er ikke vanskelig å begripe. Vi er forskjellige, takk Gud for det. Og da vil det alltid være en større eller mindre grad av ulikhet i samfunnet. Hvor stor denne ulikheten naturlig nok må være, er ikke et spørsmål med ett rettferdig og innlysende svar.

Espen Oseid Danielsen er jurist.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Likskap

Både i det alminnelige samfunnsliv, og i den politiske diskursen, er det ikke sjelden at man hører ulike krav om mer likhet. Men hva innebærer dette? Likhet i antall muligheter? Resultatlikhet? Likhet i mengde midler? Lik annerkjennelse av alle?

I sin mest alvorlige form vil et mål om likhet være identisk med kommunismens groteske styresett. Min forståelse om at vi skal være like, er at vi skal være likestilt i vårt menneskeverd og inneha så like muligheter for å lykkes som mulig. Et syn på likhet som i likt resultat, strider jo mot begreper som «frihet» og at vi alle er ulike.

For det er nettopp det: Vi er ulike og innehar ulike talenter og interesser. Dermed er det noe klart autoritært å skulle ta til orde for likhet i form av like resultater.

Den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) taler godt om likhetens innhold og betydning. I boken Rettsfilosofien fra 1821 skriver han at «den likheten en for eksempel ønsker å etablere når det gjelder fordeling av godene, ville uansett bli ødelagt igjen etter kort tid, siden formue avhenger av flid». Videre skriver Hegel at vi mennesker er like, men kun i betydning av vår evne til å besitte eiendom.

Som et resultat av dette avslutter Hegel med å hevde at «i denne sammenhengen er det feilaktig å anta at rettferdigheten skulle kreve at enhver skal eie like mye, for den krever bare at alle skal ha eiendom. Det er heller slik at ulikheten har sin plass i særegenheten, og da blir likhet en urett». Poenget til Hegel virker innlysende: vi har alle våre særegenheter og ulike talenter, som gjør at vi kan skape vår egen formue ut ifra våre forutsetninger og innsats. Hvis alt skal være likt fordelt på tross av dette, foreligger det en urett.

På bakgrunn av dette er jeg lite tilhenger av å høre krav om likt resultat, eksempelvis x antall representanter fra det ene kjønn i et aksjestyre eller for rigide krav om likelønn, uten å ta hensyn til at «likt arbeid» ikke er enkelt å definere. Så når vi taler om likhet mellom oss mennesker, bør fokuset være på likhet i menneskeverd og i at vi alle skal ha så like muligheter som mulig.

Hvordan man skal praktisere dette, finnes det nok ikke et enkelt svar på. Men at krav om likhet fort kan nøre opp under autoritære måter å se fordeling på, er ikke vanskelig å begripe. Vi er forskjellige, takk Gud for det. Og da vil det alltid være en større eller mindre grad av ulikhet i samfunnet. Hvor stor denne ulikheten naturlig nok må være, er ikke et spørsmål med ett rettferdig og innlysende svar.

Espen Oseid Danielsen er jurist.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dei som meinte at Viktor Orbán ville skape bråk i EU i tida med ungarsk formannskap, har fått rett. Her helsar han på Frankrikes president Emmanuel Macron under eit EU-toppmøte i 2023.

Dei som meinte at Viktor Orbán ville skape bråk i EU i tida med ungarsk formannskap, har fått rett. Her helsar han på Frankrikes president Emmanuel Macron under eit EU-toppmøte i 2023.

Foto: Omar Havana / AP

Samfunn

Bråkmakar øvst ved bordet

Den største urokråka internt i EU har overteke formannskapen i EUs ministerråd. Mest påverknad framover kan Viktor Orbán kome til å ha i Europaparlamentet.

Eva Aalberg Undheim
Dei som meinte at Viktor Orbán ville skape bråk i EU i tida med ungarsk formannskap, har fått rett. Her helsar han på Frankrikes president Emmanuel Macron under eit EU-toppmøte i 2023.

Dei som meinte at Viktor Orbán ville skape bråk i EU i tida med ungarsk formannskap, har fått rett. Her helsar han på Frankrikes president Emmanuel Macron under eit EU-toppmøte i 2023.

Foto: Omar Havana / AP

Samfunn

Bråkmakar øvst ved bordet

Den største urokråka internt i EU har overteke formannskapen i EUs ministerråd. Mest påverknad framover kan Viktor Orbán kome til å ha i Europaparlamentet.

Eva Aalberg Undheim

Foto: AP / NTB

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Springsteens «før og etter»

Det går an å skrive ei heil bok om Born in the U.S.A., i alle fall om forfattaren heiter Steven Hyden.

I 2018 var det varmerekordar fleire stader i landet.

I 2018 var det varmerekordar fleire stader i landet.

Foto: Erik Johansen / NTB

Ordskifte
ØyvindNordli

«Det er absurd at dei fremste klimaforskarane i Noreg skulle bli samde om å lure resten av folket til å tru noko som ikkje er sant.»

Slik er byen Roma teikna i Nürnberg-krønika.

Slik er byen Roma teikna i Nürnberg-krønika.

Foto: Terje Tøgard / Orfeus

BokMeldingar
Gjert Vestrheim

Ein milepåle i europeisk bokhistorie

Hartmann Schedels verdshistorie, som vart trykt i Nürnberg i 1493, er mor til alle salongbordbøker.

Paul Giamatti i rolla som Paul Hunham og Dominic Sessa som Angus Tully i den nyaste filmen til Alexander Payne.

Paul Giamatti i rolla som Paul Hunham og Dominic Sessa som Angus Tully i den nyaste filmen til Alexander Payne.

Foto: Seacia Pavao / Focus Features LLC

FilmMeldingar

Armert film

JEREVAN: Filmfestivalen i den armenske hovudstaden Jerevan er like kontrastfull som byen.

Håkon Tveit
Paul Giamatti i rolla som Paul Hunham og Dominic Sessa som Angus Tully i den nyaste filmen til Alexander Payne.

Paul Giamatti i rolla som Paul Hunham og Dominic Sessa som Angus Tully i den nyaste filmen til Alexander Payne.

Foto: Seacia Pavao / Focus Features LLC

FilmMeldingar

Armert film

JEREVAN: Filmfestivalen i den armenske hovudstaden Jerevan er like kontrastfull som byen.

Håkon Tveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis