Matproduksjon
Myten om «naturlig» brunost
Foto via Wikimedia Commons
I Dag og Tid 14. februar går Siri Helle til fullskala angrep på pålegget Go’Vegan – med smak av brunost. Produktet er et meierifritt pålegg basert på blant annet kokos. Innlegget går ut på å beskrive prosessen der man lager dette pålegget, så skremmende som mulig. Men det verste er tydeligvis at pålegget «smaker brunost» uten å «være det».
For å ta det siste først. Brunost kommer ikke karamellisert «rett fra kua», som Helle beskriver. Og den har heller ikke noe monopol på å smake karamellisert. Begge påleggene er prosessert – ja, brunost er det – for nettopp å få en smak som noen liker. Den fremkommer ikke «naturlig» uten menneskelig bistand. At ulike typer mat ligner hverandre i smak, er neppe noe å hisse seg opp over.
Hva med prosesseringen – er den noe å slå alarm om? Ja, men først og fremst for animalske produkter. Prosesserte kjøttvarer er beviselig helseskadelige og frarådes av helsemyndigheter verden over. Prosessert mat generelt bør heller ikke ta plassen fra grønnsaker, frukt, belgvekster og nøtter, som det bør spises mer av. Pålegg med smak av brunost er mer prosessert enn melkebasert brunost i henhold til rådende definisjoner. Men en skive Go’Vegan er neppe noe å skrike opp om helsemessig. Helle gjør heller ikke det, men unngår temaet beleilig.
En studie publisert i Journal of Food Science påpeker at det er viktig å vurdere næringsinnholdet fremfor å fokusere på prosesseringsgraden. Studien understreker at plantebaserte alternativer kan være gunstige sammenlignet med deres animalske motparter. I en studie i The Lancet fant man ingen negativ helseeffekt av ultraprosesserte plantebaserte produkter – annet enn av sukkerholdige drikker.
Når det gjelder sukker, kan det faktisk lønne seg å bytte ut melkebrunost med Go’Vegan. Med smak av brunost inneholder 5,1 gram sukker per 100 gram, mens Tines Gudbrandsdalsost inneholder 29 gram. I tillegg har melkebasert brunost et høyere innhold av mettet fett, noe vi vet er en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer.
Helle fremstiller «aroma» som en skummel ingrediens. Da skal man huske på at syntetisk aroma brukes rutinemessig i matindustrien, også i animalske produkter, inkludert yoghurt og skinke. Helle skriver: «Ein eller annan stad på kloden har ein eller annan kjemiker stått på eit laboratorium og forska seg fram til korleis ein skapar mest mogleg smak av brunost». Men Helle er sikkert klar over at matindustrien generelt, ikke minst den animalske, ansetter forskere i stor skala nettopp for at de skal «stå i laboratorium» og forske seg frem til optimal smak og tekstur. Nofima er et norsk forskningssenter som er spesialisert på matforskning. Det er uredelig å nærmest late som om forskning er noe ingen andre enn Go’Vegan driver med.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
