Rus

Bjørn Røse

I min kronikk i Dag og Tid 24. mai advarer jeg mot liberalisering av narkotikabruk. Mitt hovedpoeng er at narkotikapolitikken må baseres på kunnskap og ikke på synsing.

Straks kommer et tilsvar fra en narkotikaliberal ungdomspolitiker, Omar Svendsen-Yagci, som gir ukorrekte situasjonsbeskrivelser og fremsetter påstander som det ikke er grunnlag for. En bedre bekreftelse av mitt hovedpoeng kan man knapt tenke seg.

Når skal narkotika-liberalistene skjønne at legalisering, avkriminalisering eller annen liberalisering av narkotika er farlig, faktisk livsfarlig, fordi det medfører økt tilgjengelighet, økt bruk og lidelser og tragedier? Og når skal de skjønne at pådriverne for liberalisering mest er sterke kapitalkrefter, og når skal de innse at myndighetsreaksjonene i Norge mot narkotikabruk er skånsomme, og at illegal omsetning og kriminalitet ikke blir borte selv om man legaliserer?

Svendsen-Yagci hevder at Rusreformutvalget dokumenterer at allmenn avkriminalisering av narkotikabruk er riktig politikk. Undertegnede har lest Rusreformutvalgets utredning fra perm til perm, inklusive samtlige 345 høringsuttalelser. Utredningen er ikke dokumentasjon på noe som helst; Rusreformutvalgets medlemmer var nøye utvalgt for å realisere den i mandatet forhåndsfastsatte konklusjonen, som var at rusavhengige menneskers narkotikabruk skulle avkriminaliseres.

Men så gikk det galt; utvalget gikk lenger enn mandatet og anbefalte allmenn avkriminalisering, dvs. at også barn og ungdoms narkotikabruk skulle såkalt avkriminaliseres.

En hovedårsak til at det gikk galt, er åpenbart den skjeve utvalgssammensetningen, idet utvalget verken hadde foreldrerepresentanter, ungdomsrepresentanter, representanter fra skoleverket, fra Det Kriminalitetsforebyggende råd, eller fra de tunge ruskompetansemiljøene som Actis, SERAF og FHI. Heldigvis sa Stortinget, som er mye mer representativt sammensatt enn Rusreformutvalget, «nei» til allmenn avkriminalisering da spørsmålet ble behandlet der i 2020.

Neste påstand fra Svendsen-Yagci er at Norge topper den europeiske overdosestatstikken. Også dette er feil. Hvis man korrigerer for forskjeller i definisjoner og kriterier, slik som nestoren innen norsk narkotikapolitikk, professor Helge Waal, har gjort i Mot Rusgift nr. 1-2018, så har for eksempel avkriminaliseringslandet Portugal mer enn dobbelt så mange narkotikarelaterte dødsfall som Norge.

Og hva forårsaker flest overdosedødsfall? Det er «andre opioider» som i stor grad er reseptbelagte og dermed legale, smertestillende medikamenter (kilde: FHI, narkotikautløste dødsfall 2023). Ingen kan vel mene at dette er et argument for legalisering av narkotikabruk.

Og hva bygger du på, Svendsen-Yagci, når du skriver: «Er det best å møte mennesker som sliter, med håndjern, moralisme og stigmatisering» og «[k]rigen mot narkotika er en mislykket kamp som har ført sårbare mennesker inn i utenforskap, håndjern og død»? Tror og mener du at norsk politi og påtalemyndighet møter rusbrukere med håndjern og moralisering med dødelig utgang?

Ikke engang en rusliberal ungdomspolitiker kan skrive slike usannheter.

Og til slutt: Streng narkotikapolitikk er ikke feilslått ruspolitikk. Erfaringene viser helt entydig at dersom man legaliserer eller på annen måte liberaliserer, så øker narkotikabruken og narkotikaproblemene. Ta kontakt, så skal jeg dokumentere.

Den som har formulert dette lett forståelig, er generaldirektøren for FNs narkotikakontor, Antonio Maria Costa. Han sier at forbudslinjen mot narkotika er en suksess. Hans resonnement er at tobakk, alkohol og legale medikamenter, som altså er legale varer tilnærmet overalt, forårsaker 40 ganger flere dødsfall per år globalt enn narkotika, som heldigvis fortsatt er forbudt de aller fleste steder.

Bjørn Røse er tidlegare tolldirektør.