JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Narkotikaliberale misforståelser

«Streng narkotikapolitikk er ikke feilslått ruspolitikk.»

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Tollbeslag av legemiddelet Tramadol. Opioid er det som fører til flest overdosedødsfall i Noreg, ifølgje FHI.

Tollbeslag av legemiddelet Tramadol. Opioid er det som fører til flest overdosedødsfall i Noreg, ifølgje FHI.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Tollbeslag av legemiddelet Tramadol. Opioid er det som fører til flest overdosedødsfall i Noreg, ifølgje FHI.

Tollbeslag av legemiddelet Tramadol. Opioid er det som fører til flest overdosedødsfall i Noreg, ifølgje FHI.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

3902
20240607
3902
20240607

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Rus

I min kronikk i Dag og Tid 24. mai advarer jeg mot liberalisering av narkotikabruk. Mitt hovedpoeng er at narkotikapolitikken må baseres på kunnskap og ikke på synsing.

Straks kommer et tilsvar fra en narkotikaliberal ungdomspolitiker, Omar Svendsen-Yagci, som gir ukorrekte situasjonsbeskrivelser og fremsetter påstander som det ikke er grunnlag for. En bedre bekreftelse av mitt hovedpoeng kan man knapt tenke seg.

Når skal narkotika-liberalistene skjønne at legalisering, avkriminalisering eller annen liberalisering av narkotika er farlig, faktisk livsfarlig, fordi det medfører økt tilgjengelighet, økt bruk og lidelser og tragedier? Og når skal de skjønne at pådriverne for liberalisering mest er sterke kapitalkrefter, og når skal de innse at myndighetsreaksjonene i Norge mot narkotikabruk er skånsomme, og at illegal omsetning og kriminalitet ikke blir borte selv om man legaliserer?

Svendsen-Yagci hevder at Rusreformutvalget dokumenterer at allmenn avkriminalisering av narkotikabruk er riktig politikk. Undertegnede har lest Rusreformutvalgets utredning fra perm til perm, inklusive samtlige 345 høringsuttalelser. Utredningen er ikke dokumentasjon på noe som helst; Rusreformutvalgets medlemmer var nøye utvalgt for å realisere den i mandatet forhåndsfastsatte konklusjonen, som var at rusavhengige menneskers narkotikabruk skulle avkriminaliseres.

Men så gikk det galt; utvalget gikk lenger enn mandatet og anbefalte allmenn avkriminalisering, dvs. at også barn og ungdoms narkotikabruk skulle såkalt avkriminaliseres.

En hovedårsak til at det gikk galt, er åpenbart den skjeve utvalgssammensetningen, idet utvalget verken hadde foreldrerepresentanter, ungdomsrepresentanter, representanter fra skoleverket, fra Det Kriminalitetsforebyggende råd, eller fra de tunge ruskompetansemiljøene som Actis, SERAF og FHI. Heldigvis sa Stortinget, som er mye mer representativt sammensatt enn Rusreformutvalget, «nei» til allmenn avkriminalisering da spørsmålet ble behandlet der i 2020.

Neste påstand fra Svendsen-Yagci er at Norge topper den europeiske overdosestatstikken. Også dette er feil. Hvis man korrigerer for forskjeller i definisjoner og kriterier, slik som nestoren innen norsk narkotikapolitikk, professor Helge Waal, har gjort i Mot Rusgift nr. 1-2018, så har for eksempel avkriminaliseringslandet Portugal mer enn dobbelt så mange narkotikarelaterte dødsfall som Norge.

Og hva forårsaker flest overdosedødsfall? Det er «andre opioider» som i stor grad er reseptbelagte og dermed legale, smertestillende medikamenter (kilde: FHI, narkotikautløste dødsfall 2023). Ingen kan vel mene at dette er et argument for legalisering av narkotikabruk.

Og hva bygger du på, Svendsen-Yagci, når du skriver: «Er det best å møte mennesker som sliter, med håndjern, moralisme og stigmatisering» og «[k]rigen mot narkotika er en mislykket kamp som har ført sårbare mennesker inn i utenforskap, håndjern og død»? Tror og mener du at norsk politi og påtalemyndighet møter rusbrukere med håndjern og moralisering med dødelig utgang?

Ikke engang en rusliberal ungdomspolitiker kan skrive slike usannheter.

Og til slutt: Streng narkotikapolitikk er ikke feilslått ruspolitikk. Erfaringene viser helt entydig at dersom man legaliserer eller på annen måte liberaliserer, så øker narkotikabruken og narkotikaproblemene. Ta kontakt, så skal jeg dokumentere.

Den som har formulert dette lett forståelig, er generaldirektøren for FNs narkotikakontor, Antonio Maria Costa. Han sier at forbudslinjen mot narkotika er en suksess. Hans resonnement er at tobakk, alkohol og legale medikamenter, som altså er legale varer tilnærmet overalt, forårsaker 40 ganger flere dødsfall per år globalt enn narkotika, som heldigvis fortsatt er forbudt de aller fleste steder.

Bjørn Røse er tidlegare tolldirektør.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Rus

I min kronikk i Dag og Tid 24. mai advarer jeg mot liberalisering av narkotikabruk. Mitt hovedpoeng er at narkotikapolitikken må baseres på kunnskap og ikke på synsing.

Straks kommer et tilsvar fra en narkotikaliberal ungdomspolitiker, Omar Svendsen-Yagci, som gir ukorrekte situasjonsbeskrivelser og fremsetter påstander som det ikke er grunnlag for. En bedre bekreftelse av mitt hovedpoeng kan man knapt tenke seg.

Når skal narkotika-liberalistene skjønne at legalisering, avkriminalisering eller annen liberalisering av narkotika er farlig, faktisk livsfarlig, fordi det medfører økt tilgjengelighet, økt bruk og lidelser og tragedier? Og når skal de skjønne at pådriverne for liberalisering mest er sterke kapitalkrefter, og når skal de innse at myndighetsreaksjonene i Norge mot narkotikabruk er skånsomme, og at illegal omsetning og kriminalitet ikke blir borte selv om man legaliserer?

Svendsen-Yagci hevder at Rusreformutvalget dokumenterer at allmenn avkriminalisering av narkotikabruk er riktig politikk. Undertegnede har lest Rusreformutvalgets utredning fra perm til perm, inklusive samtlige 345 høringsuttalelser. Utredningen er ikke dokumentasjon på noe som helst; Rusreformutvalgets medlemmer var nøye utvalgt for å realisere den i mandatet forhåndsfastsatte konklusjonen, som var at rusavhengige menneskers narkotikabruk skulle avkriminaliseres.

Men så gikk det galt; utvalget gikk lenger enn mandatet og anbefalte allmenn avkriminalisering, dvs. at også barn og ungdoms narkotikabruk skulle såkalt avkriminaliseres.

En hovedårsak til at det gikk galt, er åpenbart den skjeve utvalgssammensetningen, idet utvalget verken hadde foreldrerepresentanter, ungdomsrepresentanter, representanter fra skoleverket, fra Det Kriminalitetsforebyggende råd, eller fra de tunge ruskompetansemiljøene som Actis, SERAF og FHI. Heldigvis sa Stortinget, som er mye mer representativt sammensatt enn Rusreformutvalget, «nei» til allmenn avkriminalisering da spørsmålet ble behandlet der i 2020.

Neste påstand fra Svendsen-Yagci er at Norge topper den europeiske overdosestatstikken. Også dette er feil. Hvis man korrigerer for forskjeller i definisjoner og kriterier, slik som nestoren innen norsk narkotikapolitikk, professor Helge Waal, har gjort i Mot Rusgift nr. 1-2018, så har for eksempel avkriminaliseringslandet Portugal mer enn dobbelt så mange narkotikarelaterte dødsfall som Norge.

Og hva forårsaker flest overdosedødsfall? Det er «andre opioider» som i stor grad er reseptbelagte og dermed legale, smertestillende medikamenter (kilde: FHI, narkotikautløste dødsfall 2023). Ingen kan vel mene at dette er et argument for legalisering av narkotikabruk.

Og hva bygger du på, Svendsen-Yagci, når du skriver: «Er det best å møte mennesker som sliter, med håndjern, moralisme og stigmatisering» og «[k]rigen mot narkotika er en mislykket kamp som har ført sårbare mennesker inn i utenforskap, håndjern og død»? Tror og mener du at norsk politi og påtalemyndighet møter rusbrukere med håndjern og moralisering med dødelig utgang?

Ikke engang en rusliberal ungdomspolitiker kan skrive slike usannheter.

Og til slutt: Streng narkotikapolitikk er ikke feilslått ruspolitikk. Erfaringene viser helt entydig at dersom man legaliserer eller på annen måte liberaliserer, så øker narkotikabruken og narkotikaproblemene. Ta kontakt, så skal jeg dokumentere.

Den som har formulert dette lett forståelig, er generaldirektøren for FNs narkotikakontor, Antonio Maria Costa. Han sier at forbudslinjen mot narkotika er en suksess. Hans resonnement er at tobakk, alkohol og legale medikamenter, som altså er legale varer tilnærmet overalt, forårsaker 40 ganger flere dødsfall per år globalt enn narkotika, som heldigvis fortsatt er forbudt de aller fleste steder.

Bjørn Røse er tidlegare tolldirektør.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Nye rekruttar til Ukrainas 3. åtaksbrigade trenar ved Kyiv 9. april 2024. Menn i våpenfør alder som nektar mobilisering, kan få fengselsstraff på mellom tre og fem år.

Nye rekruttar til Ukrainas 3. åtaksbrigade trenar ved Kyiv 9. april 2024. Menn i våpenfør alder som nektar mobilisering, kan få fengselsstraff på mellom tre og fem år.

Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB

KrigSamfunn

Tårer på jernbanestasjonen

For ei veke sidan vende eg enda ein gong attende til Ukraina etter tre veker i Europa. Denne gongen gjekk heimvegen gjennom den slovakiske byen Kosice, som ligg 120 kilometer frå grensa til Ukraina.

Andrej Kurkov
Nye rekruttar til Ukrainas 3. åtaksbrigade trenar ved Kyiv 9. april 2024. Menn i våpenfør alder som nektar mobilisering, kan få fengselsstraff på mellom tre og fem år.

Nye rekruttar til Ukrainas 3. åtaksbrigade trenar ved Kyiv 9. april 2024. Menn i våpenfør alder som nektar mobilisering, kan få fengselsstraff på mellom tre og fem år.

Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB

KrigSamfunn

Tårer på jernbanestasjonen

For ei veke sidan vende eg enda ein gong attende til Ukraina etter tre veker i Europa. Denne gongen gjekk heimvegen gjennom den slovakiske byen Kosice, som ligg 120 kilometer frå grensa til Ukraina.

Andrej Kurkov
Raudfota skogskjelpadde er ein av dei tre artane av skjelpadde som er godkjende til bruk som familiedyr i Noreg.

Raudfota skogskjelpadde er ein av dei tre artane av skjelpadde som er godkjende til bruk som familiedyr i Noreg.

Foto via Wikimedia Commons

KunnskapFeature
Arve Nilsen

Skjelpadder

Etter at menneska klatra ned frå trea og oppover på næringskjeda, har nok mange skjelpadder blitt fanga og hamna i gryta.

Biletet syner Blixtunnelen på Follobanen rett før opninga i desember 2022. Nokre dagar etter vart tunnelen stengd på grunn av varmgang i kablane. Opprettinga skal vare til desember i år.

Biletet syner Blixtunnelen på Follobanen rett før opninga i desember 2022. Nokre dagar etter vart tunnelen stengd på grunn av varmgang i kablane. Opprettinga skal vare til desember i år.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Politiske signalfeil

Det er mange grunnar til at toget ikkje går når det skal i Noreg. Her er nokre av dei.

Ikkje berre krig og kriser kan føre til legemiddelmangel. Heile leveringskjeda er sårbar.

Ikkje berre krig og kriser kan føre til legemiddelmangel. Heile leveringskjeda er sårbar.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Samfunn
Sofie May Rånes

Det veikaste leddet i legemiddelkjeda

Europeiske land bør samarbeide for å sikre forsyninga av legemiddel, seier professor Marianne Jahre.

KommentarSamfunn

Sjølvmord av frykt for dauden

Macron-strategien for nyval fremjar det han vil unngå.

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen
KommentarSamfunn

Sjølvmord av frykt for dauden

Macron-strategien for nyval fremjar det han vil unngå.

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis