Pålitelig og grønn energiforsyning
For dei som vil ha ei påliteleg energiforsyning som ikkje slepper ut koldioksid, må kjernekraft vere løysinga, meiner Rögnvaldur Hannesson.
Foto: Hansueli Krapf / Wikimedia Commons
Nylig publiserte Norges vassdrags- og elektrisitetsdirektorat rapporten Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030. Rapporten drøfter, nøkternt og saklig, den dystopiske virkelighet Europas energipolitikk har ført oss inn i. Kontrollerbare og pålitelige energikilder er byttet ut med væravhengige og ukontrollerbare (vind- og solenergi). Dette er særdeles alvorlig fordi bruken av elektrisitet også er ukontrollerbar og elektrisitetsforsyning krever tilnærmet perfekt balanse mellom bruk og tilgjengelighet. Med en gang bruken av elektrisitet overstiger produksjonen, må nye aggregat startes opp, og det krever tilgang til kontrollerbare kilder. Vind- og solenergi makter ikke det og øker for sin del systemets utfordringer ved å skape ubalanse mellom bruk og forsyning. Kan ikke den ubalansen rettes opp, må noen forbrukere kobles ut. Derfor har områder med stort innslag av vind- og solenergi, som Texas, Sør-Australia og California, av og til måttet kutte strømmen.
Det er her effekten kommer inn i bildet. Effekten er den strømmen som må til for å forsyne brukerne med den elektrisitet de vil ha til enhver tid. Er ikke den tilstede, må strømmen kuttes. Norge, Norden og sågar Europa som helhet er nu på vei til en virkelighet hvor effekten ikke er stor nok når forbruket er som størst. I Norge skjer dette på kalde dager. Hittil har Norge hatt mer enn nok effekt i reserve selv da, men det kan altså efterhvert bli historie som bestefedre ser tilbake til med nostalgi. Strekker ikke den norske effekten til, må det importeres strøm. Det har vi strømkabler til så det monner. Men andre nordiske eller europeiske land har ikke nødvendigvis noen overskuddseffekt på slike dager. Hvis det er kaldt i Sør-Norge, skyldes det som oftest et høytrykk over Nordsjøen vinterstid. Da er det også kaldt i nabolandene, vindmøllene står stille og produserer ingenting, og solen står lavt på himmelen. NVE-rapporten viser med all tydelighet samvariasjonen mellom værforholdene i Sør-Norge og nabolandene.
Europa har nu gått fra en pålitelig elektrisitetsforsyning til en som er sårbar for værets luner. Dyrt er det også; det er ingen tilfeldighet at elektrisitetsprisene er høyest hvor innslaget av sol- og vindkraft er størst. Sol- og vindkraft har høye faste kostnader og må dessuten støttes med annen og kontrollerbar energiforsyning som det ikke er bruk for når solen og vinden leverer. Det er dyrt, hvis man da ikke vil fryse i mørket når solen ikke skinner og vinden ikke blåser.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
