«Russland er truet av Vesten. Neppe av en eksplisitt og direkte militær intervensjon. Men USA og Vestens verktøykasse er innholdsrik.»
President Putin under eit møte i Tsjeljabinsk i 2024. Ukraina-krigen kan ikkje forklarast med presidenten i Russland, meiner Jon Lund Hansen.
Foto: Ramil Sitdikov / AP / NTB
Halvor Tjønn har i flere innlegg i Dag og Tid hevdet, og argumentert for, at Putin aldri har vært interessert i fred, og at det neppe er mulig å slutte noen slags fredsavtale med ham. Videre at Russland vil gå til nye erobringer vestover hvis ikke styrkene deres drives ut av Ukraina.
For å styrke sin argumentasjon presenterte han 16. mai en påstand om at Russland i traktatutkastet til Nato datert 17. desember 2021 krevde at alle stater som var blitt medlemmer etter 1997, ble kastet ut av alliansen. Med det ville han vise at initiativet ikke var seriøst.
Men noe slikt står ikke i utkastet. Det ligger åpent på hjemmesiden til det russiske utenriksdepartementet. Det kunne gitt et godt grunnlag for forhandlinger om nøytralitetssoner og avspenningstiltak – i stedet for militær konfrontasjon.
Tjønn mener det ikke finnes noen vestlig trussel mot Russland. Han angir som argument:
For det første at USA trådde hjelpende til økonomisk overfor et oppløst Sovjet i 1991. USAs «hjelp» kom imidlertid kombinert med innblanding i valgene med omfattende støtte til Boris Jeltsin og med krav fra Verdensbanken (USA) om full liberalisering av økonomien. Resultatet var en industri i ruiner, fremveksten av et ødeleggende oligarki og størstedelen av de nasjonale verdier tapt.
For det andre at Vesten lot sjansen til å «sprengja Den russiske føderasjonen» gå fra seg under Tsjetsjenia-krigene. Men at Vesten ikke har benyttet enhver anledning til å skade Russland, er ikke noe tungt argument for at de ikke representerer en fiendtlig trussel mot landet.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.