Svar til Preben Aavitsland
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.
Fagdirektør i Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, har i Dag og Tid 5. april et tilsvar til min kommentar 22. mars om senfølger etter covid-19. Som før kritiserer Aavitsland de studiene jeg valgte (fra over 2000 referanser jeg har samlet gjennom fire år med pandemi) for å illustrere viktige forskningsfunn. Men Aavitsland bør vite at disse studiene bare er noen blant mange med liknende resultater.
Hvor relevant er det da å lete etter metodologiske svakheter? Alle forskningsstudier har styrker og svakheter. Er det ikke viktigere å gå metodologien nærmere i sømmene når man kommer over studier med avvikende resultater? Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.
Det er overraskende når Aavitsland skriver at disse forskningsresultatene står i motsetning til gjengs kunnskap. Hvilken kunnskap refererer han til? Alt fra sars-1-epidemien i 2003 var det kjent at sarsvirus kan gi plagsomme senvirkninger. Mange overlevere sliter den dag i dag. Nå foreligger også tusenvis av artikler om sars-cov-2, inkludert ca. 15.000 studier på long covid, der ulike metoder gir konsistente resultater, også på tvers av fagfelt. Fortsatt er mye ukjent, både med tanke på mekanismer på cellenivå og hvor stor klinisk betydning ulike patologiske og immunologiske funn vil ha i praksis og over tid. Men mine påstander er ikke kontroversielle sett i lys av denne litteraturen.
Derimot er resultatene i den danske studien Aavitsland trekker frem, kanskje uventet sammenholdt med funn fra tallrike immunologiske og enkelte epidemiologiske studier. Hva kan forklaringen være? I studien har man sammenliknet ca. 500.000 dansker med bekreftet covid-19 fra januar 2021 til desember 2022, med 2,5 millioner uten registrert smitte i samme periode, og ikke funnet økt forekomst av infeksjoner etter covid-19 i gruppen med registrert smitte.
Aavitsland synes å mene at dette viser at gjennomgått covid-19 ikke gir økt risiko for senere infeksjon. Men fra februar 2022 ble testhyppigheten i Danmark drastisk redusert. Antall registrerte nysmittede siste halvår i 2022 var bare cirka 20.000, selv om omikron sirkulerte fritt i den perioden og den reelle smitteforekomsten var skyhøy. Det antas at en stor andel av den danske befolkning ble smittet i løpet av 2022, selv om få smittede ble registrert. Dermed overlapper kontroll- og studiepopulasjonene i den danske studien trolig i stor grad, og resultatene er verdiløse.
Denne typen metodefeil peker mot forskerbias: at man er så forutinntatt at man designer studier slik at de produserer det ønskede resultatet. Det er sett i flere skandinaviske studier fra pandemien. I tidsskriftet Nature kunne vi nylig lese: «There is strong evidence of brain-related pathologies in covid-19.» I Norge leser vi: Ta det helt med ro, covid-19 skader ikke hjernen. FHI må være bevisst disse fallgruvene. FHI sitt samfunnsoppdrag er «å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester». Ved å fornekte etablert vitenskap svikter FHI dette oppdraget.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
