Svar til Preben Aavitsland
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.
Fagdirektør i Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, har i Dag og Tid 5. april et tilsvar til min kommentar 22. mars om senfølger etter covid-19. Som før kritiserer Aavitsland de studiene jeg valgte (fra over 2000 referanser jeg har samlet gjennom fire år med pandemi) for å illustrere viktige forskningsfunn. Men Aavitsland bør vite at disse studiene bare er noen blant mange med liknende resultater.
Hvor relevant er det da å lete etter metodologiske svakheter? Alle forskningsstudier har styrker og svakheter. Er det ikke viktigere å gå metodologien nærmere i sømmene når man kommer over studier med avvikende resultater? Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.
Det er overraskende når Aavitsland skriver at disse forskningsresultatene står i motsetning til gjengs kunnskap. Hvilken kunnskap refererer han til? Alt fra sars-1-epidemien i 2003 var det kjent at sarsvirus kan gi plagsomme senvirkninger. Mange overlevere sliter den dag i dag. Nå foreligger også tusenvis av artikler om sars-cov-2, inkludert ca. 15.000 studier på long covid, der ulike metoder gir konsistente resultater, også på tvers av fagfelt. Fortsatt er mye ukjent, både med tanke på mekanismer på cellenivå og hvor stor klinisk betydning ulike patologiske og immunologiske funn vil ha i praksis og over tid. Men mine påstander er ikke kontroversielle sett i lys av denne litteraturen.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
