JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Sverre Fehns brutale påbygg på Arkitekturmuseet i Oslo

Arkitekturmuseet ville ha vært det vakreste museet i Oslo, hvis det ikke hadde vært for det skjemmende tilbygget som Sverre Fehn tegnet på begynnelsen av 2000-tallet.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Arkitekturmuseet med tilbygget som Sverre Fehn teikna på byrjinga av 2000-talet.

Arkitekturmuseet med tilbygget som Sverre Fehn teikna på byrjinga av 2000-talet.

Foto: Thomas Flemming

Arkitekturmuseet med tilbygget som Sverre Fehn teikna på byrjinga av 2000-talet.

Arkitekturmuseet med tilbygget som Sverre Fehn teikna på byrjinga av 2000-talet.

Foto: Thomas Flemming

5165
20240927
5165
20240927

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Arkitektur

Arkitekturmuseet ville ha vært det vakreste museet i Oslo, hvis det ikke hadde vært for det skjemmende tilbygget som Sverre Fehn tegnet på begynnelsen av 2000-tallet. Sverre Fehn er av mange sett på som den viktigste norske arkitekten gjennom tidene. I dag bør vi kanskje være mer glade for at han ikke gjorde mer skade på det vakre stilrene klassiske hovedbygget fra 1830.

Tilbygget til Sverre Fehn er en stor kube med flatt tak og vegger av glass med stykker av en grå betongmur rundt. Det eneste synlige tegnet på at tilbygget er tilpasset omgivelsene, er de skrånende betongmurene rundt, som kan minne om festningsmurene til Akershus festning på andre siden av gaten.

Monumentalt

Hovedbygget til Arkitekturmuseet er et av de vakreste bankpalassene i Oslo. Bygget ble tegnet av Christian Heinrich Grosch i en stil inspirert av antikk gresk arkitektur. Selv om bygget bare er to etasjer høyt, så får den enkle, rustikke førsteetasjen og de gigantiske to søylene på hver side av hovedinngangen bygget til å se monumentalt ut.

Arkitekturmuseet er selvfølgelig ikke det eneste historiske museet som har fått et modernistisk påbygg. Det mest kjente eksempelet er kanskje glasspyramiden foran Louvre i Paris. Heldigvis har arkitekten, I.M. Pei, plassert glasspyramiden midt på plassen, så symmetrien i palasset er intakt, og ingen historiske fasader måtte endres. Til sammenligning ser ikke Sverre Fehn ut til å ha lagt stor vekt på å tilpasse seg det historiske bankpalasset da han tegnet et kubeformet tilbygg med flatt tak og godt synlig ubehandlet grå betong.

Mens han levde, var Sverre Fehn kjent for å tegne poetisk modernisme. De fleste av bygningene har flate tak, ubehandlet betong og ingen spor av ornamenter eller annen dekorasjon.

Arkitektur uten ornamenter

På den greske øya Skyros i Middelhavet har de fleste bygningene heller ikke mange ornamenter eller annen pynt. Her har de bygget hvite kubistiske bygninger med flate tak i over 2000 år. I 1904 var arkitekten Adolf Loos fra Østerrike-Ungarn på ferie her. Det kan ha vært denne ferieturen som fikk ham på ideen om at arkitektur uten ornamenter, som i stedet består av enkle geometriske former, er ærligere og mer rasjonell arkitektur.

Få år senere skrev han en artikkel med tittelen «Ornamenter er kriminelt». Han sammenlignet bygninger som har ornamenter på fasaden, med tatoveringer på overkroppen til innfødte på Papua Ny-Guinea. Ornamenter var noe primitivt som moderne, rasjonelle mennesker burde holde seg for gode til å holde på med.

Årene etter tegnet han flere firkantede hvite bygninger med flatt tak og glatt fasade uten ornamenter. Innsiden var derimot gjerne godt dekorert.

Kultur og gjestfrihet

Antikkens grekere var kanskje overtroiske, men ikke irrasjonelle. Det største tempelet på Akropolishøyden i Athen var fullt av historier om viktigheten av kultur og gjestfrihet. Veggene oppunder taket er som et bånd med tegneserier hugget i stein. Påbygget til Sverre Fehn forteller kanskje mest historien om ham selv? Allerede det året han var nyutdannet, rett etter andre verdenskrig, fikk han i oppdrag å tegne sitt første museumsbygg på Maihaugen på Lillehammer. Senere fikk han Pritzkerprisen, den høyeste internasjonale prisen en arkitekt kan få, og jobbet som professor på Arkitekthøgskolen i Oslo i mange år.

For besøkende er det liten tvil om at påbygget til Sverre Fehn er nyere enn det gamle bygget til Norges Bank. Sånn sett følger det prinsippene til Venezia-charteret.

Retningslinjer for restaurering

Venezia-charteret ble utarbeidet under et møte i Venezia i 1964 og var et sett med retningslinjer for konservering og restaurering av historiske bygninger og monumenter. Charteret sa at påbygg til historiske bygninger skulle være godt synlige. Et påbygg som så ut som det var gammelt, uten å være det, var uetisk og uærlig. Et skrekkeksempel var det spisse spiret midt på taket av den gamle, gotiske Notre Dame i Paris. Spiret er fra 1860-årene.

Etter at taket på Notre Dame brant for noen få år siden, ble det besluttet å bygge opp igjen spiret fra 1860 nøyaktig slik det var – et klart brudd med Venezia-charteret, som har blitt kritisert for egentlig å være mer opptatt av å fremme modernistisk arkitektur enn gode retningslinjer for konservering av historiske bygninger.

Historieløst og dårlig tilpasset

Arkitektur er kultur. Det er ikke mulig å tvinge publikum til å like et moderne bygg, uansett hvor etisk, bærekraftig og konseptuell bygningen er. Kultur spiser strategi til frokost.

Sverre Fehns tilbygg til arkitekturmuseet fremstår i dag som historieløst, dårlig tilpasset og lite estetisk. Vi kan være glade for at rullestolrampen han foreslo ved den gamle hovedinngangen til det nesten 200 år gamle bankbygget, ble stoppet av antikvariske myndigheter. I dag er vi kanskje mest glade for at Sverre Fehn ikke gjorde mer skade på det gamle, historiske bankpalasset.

Thomas Flemming er styreleiar i Arkitekturopprøret.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Arkitektur

Arkitekturmuseet ville ha vært det vakreste museet i Oslo, hvis det ikke hadde vært for det skjemmende tilbygget som Sverre Fehn tegnet på begynnelsen av 2000-tallet. Sverre Fehn er av mange sett på som den viktigste norske arkitekten gjennom tidene. I dag bør vi kanskje være mer glade for at han ikke gjorde mer skade på det vakre stilrene klassiske hovedbygget fra 1830.

Tilbygget til Sverre Fehn er en stor kube med flatt tak og vegger av glass med stykker av en grå betongmur rundt. Det eneste synlige tegnet på at tilbygget er tilpasset omgivelsene, er de skrånende betongmurene rundt, som kan minne om festningsmurene til Akershus festning på andre siden av gaten.

Monumentalt

Hovedbygget til Arkitekturmuseet er et av de vakreste bankpalassene i Oslo. Bygget ble tegnet av Christian Heinrich Grosch i en stil inspirert av antikk gresk arkitektur. Selv om bygget bare er to etasjer høyt, så får den enkle, rustikke førsteetasjen og de gigantiske to søylene på hver side av hovedinngangen bygget til å se monumentalt ut.

Arkitekturmuseet er selvfølgelig ikke det eneste historiske museet som har fått et modernistisk påbygg. Det mest kjente eksempelet er kanskje glasspyramiden foran Louvre i Paris. Heldigvis har arkitekten, I.M. Pei, plassert glasspyramiden midt på plassen, så symmetrien i palasset er intakt, og ingen historiske fasader måtte endres. Til sammenligning ser ikke Sverre Fehn ut til å ha lagt stor vekt på å tilpasse seg det historiske bankpalasset da han tegnet et kubeformet tilbygg med flatt tak og godt synlig ubehandlet grå betong.

Mens han levde, var Sverre Fehn kjent for å tegne poetisk modernisme. De fleste av bygningene har flate tak, ubehandlet betong og ingen spor av ornamenter eller annen dekorasjon.

Arkitektur uten ornamenter

På den greske øya Skyros i Middelhavet har de fleste bygningene heller ikke mange ornamenter eller annen pynt. Her har de bygget hvite kubistiske bygninger med flate tak i over 2000 år. I 1904 var arkitekten Adolf Loos fra Østerrike-Ungarn på ferie her. Det kan ha vært denne ferieturen som fikk ham på ideen om at arkitektur uten ornamenter, som i stedet består av enkle geometriske former, er ærligere og mer rasjonell arkitektur.

Få år senere skrev han en artikkel med tittelen «Ornamenter er kriminelt». Han sammenlignet bygninger som har ornamenter på fasaden, med tatoveringer på overkroppen til innfødte på Papua Ny-Guinea. Ornamenter var noe primitivt som moderne, rasjonelle mennesker burde holde seg for gode til å holde på med.

Årene etter tegnet han flere firkantede hvite bygninger med flatt tak og glatt fasade uten ornamenter. Innsiden var derimot gjerne godt dekorert.

Kultur og gjestfrihet

Antikkens grekere var kanskje overtroiske, men ikke irrasjonelle. Det største tempelet på Akropolishøyden i Athen var fullt av historier om viktigheten av kultur og gjestfrihet. Veggene oppunder taket er som et bånd med tegneserier hugget i stein. Påbygget til Sverre Fehn forteller kanskje mest historien om ham selv? Allerede det året han var nyutdannet, rett etter andre verdenskrig, fikk han i oppdrag å tegne sitt første museumsbygg på Maihaugen på Lillehammer. Senere fikk han Pritzkerprisen, den høyeste internasjonale prisen en arkitekt kan få, og jobbet som professor på Arkitekthøgskolen i Oslo i mange år.

For besøkende er det liten tvil om at påbygget til Sverre Fehn er nyere enn det gamle bygget til Norges Bank. Sånn sett følger det prinsippene til Venezia-charteret.

Retningslinjer for restaurering

Venezia-charteret ble utarbeidet under et møte i Venezia i 1964 og var et sett med retningslinjer for konservering og restaurering av historiske bygninger og monumenter. Charteret sa at påbygg til historiske bygninger skulle være godt synlige. Et påbygg som så ut som det var gammelt, uten å være det, var uetisk og uærlig. Et skrekkeksempel var det spisse spiret midt på taket av den gamle, gotiske Notre Dame i Paris. Spiret er fra 1860-årene.

Etter at taket på Notre Dame brant for noen få år siden, ble det besluttet å bygge opp igjen spiret fra 1860 nøyaktig slik det var – et klart brudd med Venezia-charteret, som har blitt kritisert for egentlig å være mer opptatt av å fremme modernistisk arkitektur enn gode retningslinjer for konservering av historiske bygninger.

Historieløst og dårlig tilpasset

Arkitektur er kultur. Det er ikke mulig å tvinge publikum til å like et moderne bygg, uansett hvor etisk, bærekraftig og konseptuell bygningen er. Kultur spiser strategi til frokost.

Sverre Fehns tilbygg til arkitekturmuseet fremstår i dag som historieløst, dårlig tilpasset og lite estetisk. Vi kan være glade for at rullestolrampen han foreslo ved den gamle hovedinngangen til det nesten 200 år gamle bankbygget, ble stoppet av antikvariske myndigheter. I dag er vi kanskje mest glade for at Sverre Fehn ikke gjorde mer skade på det gamle, historiske bankpalasset.

Thomas Flemming er styreleiar i Arkitekturopprøret.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er eit viktig likestillingsverkemiddel.

Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er eit viktig likestillingsverkemiddel.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte

Grunn til uro

Ikkje berre er leiande norske politikarar og dei største partia lite opptekne av rettane til menneske med nedsett funksjonsevne; også statlege forvaltningsorgan, til dømes Pasientskadenemnda, praktiserer lovverket på diskriminerande vis.

Carl Aasland Jerstad
Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er eit viktig likestillingsverkemiddel.

Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er eit viktig likestillingsverkemiddel.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte

Grunn til uro

Ikkje berre er leiande norske politikarar og dei største partia lite opptekne av rettane til menneske med nedsett funksjonsevne; også statlege forvaltningsorgan, til dømes Pasientskadenemnda, praktiserer lovverket på diskriminerande vis.

Carl Aasland Jerstad
Gaute Heivoll har vunne Brageprisen, blant andre prisar, sidan han debuterte i 2002.

Gaute Heivoll har vunne Brageprisen, blant andre prisar, sidan han debuterte i 2002.

Foto: Monika Holand Bøe

BokMeldingar

Eit solid stykke arbeid

Gaute Heivoll skriv storslått om dei små tinga og smålåtent om dei store.

Ingvild Bræin
Gaute Heivoll har vunne Brageprisen, blant andre prisar, sidan han debuterte i 2002.

Gaute Heivoll har vunne Brageprisen, blant andre prisar, sidan han debuterte i 2002.

Foto: Monika Holand Bøe

BokMeldingar

Eit solid stykke arbeid

Gaute Heivoll skriv storslått om dei små tinga og smålåtent om dei store.

Ingvild Bræin

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis