Vekstens forbannelse

«I tillegg til selve kjøringen er det slik at flere biler og økt trafikk fører til mer veiutbygging og ressursbruk for å støtte veksten i bilholdet», meiner professor i samfunnsøkonomi Anders Skonhoft.
«I tillegg til selve kjøringen er det slik at flere biler og økt trafikk fører til mer veiutbygging og ressursbruk for å støtte veksten i bilholdet», meiner professor i samfunnsøkonomi Anders Skonhoft.
Publisert

Sentralt i diskusjonen om klimakrisen og naturødeleggelser står økonomisk vekst. Er økonomisk vekst problemet eller løsningen?

Den berømte FN-rapporten «Vår felles framtid» fra 1986, ledet av Gro Harlem Brundtland, hevdet at økonomisk vekst og høyere forbruk var nødvendig for å sikre naturen og miljøet, også i de rike landene. Rapporten mente at det ville finne sted en avkopling mellom økonomisk vekst og miljø. For naturproblemene har dette vist seg å være helt feil, og hvor det internasjonale naturpanelet IPBES mener at ødelagt natur og tap av biodiversitet betyr at verden nå står overfor en naturkrise. Jeg tror også denne vekstavkoplingen er helt feil når det gjelder klimaproblemet. Bilbruken i Norge kan illustrere dette.

Staten har satt inn enorme subsidier for å fremme overgang fra fossildrevne (bensin og diesel) biler til elbiler. Virkningen har vært en sterk økning av elbilbruken. Mens det kun var 1700 elbiler i Norge ved utgangen av 2008, var antallet økt til nær 600.000 ved utgangen av 2022. Men samtidig har antall personbiler og trafikkvolumet økt. Antall personbiler i Norge er nå nær 3 millioner, mens det var omtrent 2,2 millioner ved utgangen av 2008 (SSB). Dette svarer til en årlig vekst på 2 prosent.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement