Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Wikipedia skal vise veien videre

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2746
20230512
2746
20230512

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Kjeldebruk

Ottar Grepstad har anklaget Wikipedia for «juks» i en artikkel om de såkalte bokbål. Opplysningen om en nynorskordliste som ble brent, bar referanse til en avis, Bergens Tidende. Misnøyen gjaldt at artikkelen ikke også viste til hans egen bok, som var grunnlaget for avisartikkelen.

Marie Nicolaisen og Knut Skorpen har svart. Grepstad repliserer at de opptrer forurettet, og kaller artikkelen for «sjusk».

Med velvilje kan Grepstad leses slik at han ønsker seg vitenskapelig funderte, eller faglig garanterte artikler på Wikipedia. Men Wikipedias artikler skal ikke være noen av delene. Wikipedia skal vise veien videre.

I vitenskapen gjennomfører forfatteren selv systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse, studium eller forskning. I et redaktørstyrt leksikon garanterer den enkelte forfatter for et faglig korrekt innhold. Wikipedia er annerledes. I mer enn 15 år har jeg, som de øvrige bidragsyterne, bestemt meg for et tema. Jeg har funnet stoff og deretter videreformidlet dette i en oppsummerende artikkel. Andre bidragsytere vil senere utvide og forbedre artikkelen. Snart må en opprydning til, men så utvikler den seg videre igjen.

Systemet krever til gjengjeld at opplysningene i teksten verifiseres ved kildehenvisninger, såkalte referanser. Kildene må etter en fornuftig vurdering være pålitelige. Bruken av referanser beviser at artikkelen ikke er resultat av bidragsyterens egne førstehåndsundersøkelser. Det er ikke krav om å gå til «grunnteksten». Wikipedia er nettopp ikke vitenskap. Men referansene viser leseren veien videre til mer kunnskap. Wikipedia skal være et sted der leseren kan begynne.

Dersom artikkelen får slagside, er middelet ikke å stryke det som allerede er skrevet inn. Balansen gjenopprettes ved å tilføye det divergerende syn. Vi sier at Wikipedia skrives fra et nøytralt ståsted. Metoden har ført til at Wikipedia er den største samling av kunnskap verden har sett.

Artikkelen om bokbål inneholder referanse til en artikkel i en pålitelig kilde, nemlig Bergens Tidende. Den har dermed staket ut kursen videre til den kunnskap som finnes i Grepstads bok, og andre steder.

Wikipedia er en dugnad. Artikkelen om bokbål har per i dag 35 bidragsytere. Ingen av dem har gitt uttrykk for egne vurderinger i artikkelen. Det er derfor ikke behov for å kjenne deres identitet. De færreste liker å få sitt navn i avisen, også når de ikke har gjort noe galt. Da lar de heller være å bidra til dugnaden. Uten mulighet for anonymitet ville vi ikke hatt noe Wikipedia.

FN har tro på Wikipedia og samarbeider med bevegelsen i prosjektet «WikiForHumanRights, retten til et sunt miljø». I dette, og mange andre prosjekter kan alle bidra. Gjerne anonymt!

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Kjeldebruk

Ottar Grepstad har anklaget Wikipedia for «juks» i en artikkel om de såkalte bokbål. Opplysningen om en nynorskordliste som ble brent, bar referanse til en avis, Bergens Tidende. Misnøyen gjaldt at artikkelen ikke også viste til hans egen bok, som var grunnlaget for avisartikkelen.

Marie Nicolaisen og Knut Skorpen har svart. Grepstad repliserer at de opptrer forurettet, og kaller artikkelen for «sjusk».

Med velvilje kan Grepstad leses slik at han ønsker seg vitenskapelig funderte, eller faglig garanterte artikler på Wikipedia. Men Wikipedias artikler skal ikke være noen av delene. Wikipedia skal vise veien videre.

I vitenskapen gjennomfører forfatteren selv systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse, studium eller forskning. I et redaktørstyrt leksikon garanterer den enkelte forfatter for et faglig korrekt innhold. Wikipedia er annerledes. I mer enn 15 år har jeg, som de øvrige bidragsyterne, bestemt meg for et tema. Jeg har funnet stoff og deretter videreformidlet dette i en oppsummerende artikkel. Andre bidragsytere vil senere utvide og forbedre artikkelen. Snart må en opprydning til, men så utvikler den seg videre igjen.

Systemet krever til gjengjeld at opplysningene i teksten verifiseres ved kildehenvisninger, såkalte referanser. Kildene må etter en fornuftig vurdering være pålitelige. Bruken av referanser beviser at artikkelen ikke er resultat av bidragsyterens egne førstehåndsundersøkelser. Det er ikke krav om å gå til «grunnteksten». Wikipedia er nettopp ikke vitenskap. Men referansene viser leseren veien videre til mer kunnskap. Wikipedia skal være et sted der leseren kan begynne.

Dersom artikkelen får slagside, er middelet ikke å stryke det som allerede er skrevet inn. Balansen gjenopprettes ved å tilføye det divergerende syn. Vi sier at Wikipedia skrives fra et nøytralt ståsted. Metoden har ført til at Wikipedia er den største samling av kunnskap verden har sett.

Artikkelen om bokbål inneholder referanse til en artikkel i en pålitelig kilde, nemlig Bergens Tidende. Den har dermed staket ut kursen videre til den kunnskap som finnes i Grepstads bok, og andre steder.

Wikipedia er en dugnad. Artikkelen om bokbål har per i dag 35 bidragsytere. Ingen av dem har gitt uttrykk for egne vurderinger i artikkelen. Det er derfor ikke behov for å kjenne deres identitet. De færreste liker å få sitt navn i avisen, også når de ikke har gjort noe galt. Da lar de heller være å bidra til dugnaden. Uten mulighet for anonymitet ville vi ikke hatt noe Wikipedia.

FN har tro på Wikipedia og samarbeider med bevegelsen i prosjektet «WikiForHumanRights, retten til et sunt miljø». I dette, og mange andre prosjekter kan alle bidra. Gjerne anonymt!

Emneknaggar

Fleire artiklar

Noreg har berre tilfluktsrom til under halvparten av befolkninga.

Noreg har berre tilfluktsrom til under halvparten av befolkninga.

Foto: Eva Aalberg Undheim

Samfunn

Beredskapssatsing med seinskadar

Regjeringa vil gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg etter at kapasiteten har vorte redusert år for år.

Eva Aalberg Undheim
Noreg har berre tilfluktsrom til under halvparten av befolkninga.

Noreg har berre tilfluktsrom til under halvparten av befolkninga.

Foto: Eva Aalberg Undheim

Samfunn

Beredskapssatsing med seinskadar

Regjeringa vil gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg etter at kapasiteten har vorte redusert år for år.

Eva Aalberg Undheim
Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.

Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.

Foto: Christiane Jordheim Larsen

UtanriksSamfunn

Alle auge på Grønland

NUUK, GRØNLAND: 2025 starta med vaksenopplæring om Grønlands geopolitiske betyding. Saman med store delar av den vestlege pressa har eg følgt spora etter Donald Trump jr. i hovudstaden Nuuk. 

Christiane Jordheim Larsen
Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.

Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.

Foto: Christiane Jordheim Larsen

UtanriksSamfunn

Alle auge på Grønland

NUUK, GRØNLAND: 2025 starta med vaksenopplæring om Grønlands geopolitiske betyding. Saman med store delar av den vestlege pressa har eg følgt spora etter Donald Trump jr. i hovudstaden Nuuk. 

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis