Det vi snakkar om når vi snakkar om vêret
Skal vi gle oss eller uroe over oss over dei norske varmerekordane denne våren?
23. mai var den til da varmaste dagen i år fleire stader i landet. Ved Tjuvholmen i Oslo nytta mange høvet til å kaste seg i sjøen.
Foto: Rodrigo Freitas / NTB
Varmerekordane kom tett rundt i Sør-Noreg sist veke. Temperaturar over 30 gradar i mai månad i Trøndelag og Møre og Romsdal er ekstremt, og i media vart varmebølga stort sett omtalt med fryd. Statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe stilte opp med ei rekke entusiastiske kommentarar i avisene. «Det er alltid gøy med rekorder, men det blir mer oppsiktsvekkende når det er snakk om langtidsmålinger og en såpass stor økning», sa han til Adresseavisen på søndag. «Sør-Norge har hatt en skikkelig varm mai i år, uvanlig varm. Årets mai konkurrerer med 2018 om å være den varmeste. Det blir litt spennende å se om vi klarer å slå rekorden», sa Walløe til VG.
Etter ein kald vinter er gleda over maivarmen forståeleg i eit land som Noreg. Likevel: Burde vi samstundes kjenne på noko anna òg? Ei uro, ei frykt for framtida? Ei kjensle av at noko er alvorleg gale?
Tid for uro
Somme har for lengst vore ute og helt malurt i begeret. «Hvor blir det av den kritiske værjournalistikken», spurde Ole Petter Pedersen, redaktør i Europower, i eit innlegg i fagbladet Journalisten 23. mai. «Budskapet er soleklart: Det er så GØY med høye temperaturer, dere!», skreiv Pedersen. «At det varme været er en effekt av rekordhøy CO2-konsentrasjon og at det faktisk kan være negativt at temperaturen i Oslo har ligget 6-7 grader over normalen i midten av mai, blir overhodet ikke berørt. Dermed gjør vi ikke jobben vår på det kanskje aller viktigste feltet vi har å dekke: klimaendringene.»
På måndag kom også MDG-politikar Eivind Trædal med ein korreks til godvêrsjournalistikken: «Kjære journalister, dette er ikke vanskelig: Varmt vær er en gladnyhet, varmeREKORD er ikke en gladnyhet. (...) Når temperaturen på en gitt dag eller måned på et sted i Norge er høyere enn den noensinne har vært, er det ikke på tide å trekke fram bildene av badende barn, iskrem og jubel. Det er definitivt ikke en tid for å entusiastisk spørre hvilken rekord som kan bli knust neste gang. Det er tid for å være bekymra, og snakke om de farlige konsekvensene av global oppvarming», skreiv Trædal på Facebook-sida si.
For ein som er oppteken av miljø og klima, høyrest dette rimeleg ut. Men stemmer det?
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
