Ein luftvegsinfeksjon blant mange
Folkehelseinstituttet underdriv dei alvorlege seinfølgjene etter covid-19, meiner koronaforskaren Arne Søraas.
«Mange av de samme senfølger ved covid-19 som ved andre luftveissykdommer», var tittelen på nyhendesaka som Folkehelseinstituttet (FHI) la ut på nett på måndag. «Endret smaks- og luktesans er de vanligste senfølgene etter covid-19, viser en ny hurtigoversikt fra Folkehelseinstituttet.» Dette er ei ny oppsummering frå FHI om seinfølgjer etter covid-19, bygd på 14 ulike studiar rundt i verda. Instituttet har ei viktig rolle i å oppdatere oss om medisinsk forsking: FHI skal «produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester». Men i presentasjonen av kunnskapsoversikta frå FHI er dei meir alvorlege seinverknadene etter covid-19 nesten borte.
Smak og lukt
I inngangen til nyhendesaka vinkla FHI på den mest trivielle av dei vanlege langtidsverknadene, endra smaks- og luktesans. Litt lenger ned i saka kjem det rett nok fram at nevrologiske diagnosar, pustevanskar og utmatting (som FHI kallar «tretthet») er omtrent like vanlege som endra smak og lukt.
Tonen i teksten er optimistisk: «Nye virusvarianter som forårsaker mildere sykdom vil sannsynligvis redusere risikoen for senfølger. Nye og bedre behandlingsmetoder og vaksinasjon gir dessuten mildere sykdomsforløp. Dette vil trolig bidra til ytterligere reduksjon i forekomsten og belastningen av senfølger», seier lege Jan Himmels i saka frå FHI. Meldinga kan gje inntrykk av at seinfølgjene etter covid-19 er mykje dei same som ved forkjøling og influensa: «De fleste symptomene og nyoppståtte sykdommer etter gjennomgått covid-19-sykdom ses også etter andre luftveisinfeksjoner», skriv Himmels i presentasjonen.
Skeivt
Arne Søraas, leiar for koronastudien ved Oslo universitetssjukehus, undrar seg over måten FHI-saka er lagd fram på.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
