Held fram med russiske verk
– Eugen Onegin er eit verk som viser at musikk og kunst som har gått inn i den kollektive historia vår, ikkje er eigd av eit land eller imperium, seier Randi Stene.
Den Norske Opera & Ballett lyst opp med det ukrainske flagget i fjor. Norsk teater- og orkesterforening (NTO) stod bak markeringa.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Er det rett å setje opp russiske verk som teater, opera og konsertar etter at Russland i snart eit år har bomba Ukraina? Spørsmålet har skapt debatt, seinast denne veka etter premieren på Eugen Onegin ved Den Norske Opera & Ballett.
Den russiske operaen er basert på verseromanen med same namn skriven av Aleksandr Pusjkin. Musikken er komponert av Pjotr Tsjajkovskij. På Operaens eigne nettsider skildrar dei framsyninga som «et nært møte med den ungdommelige forelskelsen», og at det er ei historie «om det vi alle kjenner på: tida som går, sjanser vi ikke tok – og at vi innerst inne er alene». Randi Stene er operasjef ved Den Norske Opera & Ballett.
– Kvifor er det så viktig å setje opp operaen Eugen Onegin no?
– Innan opera arbeider me med lange planleggingshorisontar. No arbeider me med programmeringa av 2024–25 og heilt fram mot 2028–29. Dette har å gjere med at det er ein utprega internasjonal spesialisert kunstform, der songarane er trena innan stemmefag tilpassa einskildroller. Produksjonen var planlagd for fleire år sidan, og valet dreidde seg difor ikkje om me skulle setje han opp, men om me skulle kansellere. Dette verket, og andre russiske verk me har framført i Operaen det siste året, er ikkje sette opp som ein kommentar til Russlands invasjon av Ukraina. Eugen Onegin blir også framført mange andre stader i Europa, blant anna i Zürich, Wien, München og Brussel no i februar. Det er også blant dei 20 mest framførte operaverka på verdsbasis og ein produksjon som alt er i repertoaret vårt, som hadde premiere i 2020.
– Korleis kan de vere relevante for publikum i dag når de har så lange planleggingshorisontar?
– Me meiner me kan vere det gjennom kombinasjonen av kanoniserte verk, som me retolkar i vår tid og som seier noko universelt om det å vere menneske i verda, og det å skape nye, meir samtidige verk, slik som Missy Mazzolis nye opera The Listeners, som hadde urpremiere hos oss hausten 2022.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
