SV meiner det er behov for å vurdere dei folkerettslege og etiske rammene etterretningstenesta skal arbeide innanfor.
Globus-radaren i Vardø er driven av norsk etterretningsteneste på vegner av USA.
Foto: Norsk etterretningsteneste / Wikimedia
Etterretning
vidar@dagogtid.no
Stortinget har nå til behandling eit framlegg frå SV om å sette ned eit offentleg utval for å vurdere dei overordna politiske, organisatoriske og økonomiske rammene for den norske etterretningstenesta. SV meiner det er behov for å vurdere dei folkerettslege og etiske rammene etterretningstenesta skal arbeide innanfor. Partiet vil også ha svar på i kva grad tenesta er under nasjonal kontroll, og om utanlandsk finansiering påverkar prioriteringane til e-tenesta.
Saka ligg til behandling i utanriks- og forsvarskomiteen, som har frist til 5. november med å levere innstillinga si. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) argumenterer i brev til komiteen mot å gå inn for SVs framlegg.
To djuptpløyande bøker om norsk etterretning utgjer eit viktig grunnlag for SV-framlegget. Den eine boka, Etterretning, er forfatta av to tidlegare etterretningsoffiserar, Frode Kristoffersen og Kjetil Hatlebrekke. Den andre boka, Spionkrigen. Det hemmelige spionsamarbeidet mellom Norge og USA, er forfatta av Bård Wormdal. Begge bøkene gjev grunnleggande ny kunnskap om den norske etterretningsverksemda. Og forfattarane tek til orde for å gje meir offentleg innsyn i etterretningstenesta sitt arbeid.
To forsvarsministrar, ein av dei dagens statsråd Bjørn Arild Gram, har avslege å svare på spørsmål om organisering, finansiering og arbeidsmetodar for tenesta.
Wormdal kjem med nye avsløringar om det tette tosidige etterretningssamarbeidet mellom Noreg og USA og korleis norske styresmakter held dette hemmeleg overfor både Stortinget og det norske folket. Wormdal arbeidde med denne boka i fleire år før ho kom ut i 2023. Hausten 2020 gjorde han avtale med Frank Bakke-Jensen som då var forsvarsminister, om eit intervju om temaet. Men departementet trenerte oppfølginga.
I desember 2022 kontakta Wormdal forsvarsminister Bjørn Arild Gram for å få eit intervju om same tema. Departementet svarte nei og ville heller ikkje gje ei grunngjeving for avslaget.
Det tosidige avtaleverket mellom Noreg og USA er ein raud tråd gjennom boka til Wormdal. Det kontroversielle radaranlegget i Vardø, som i fleire omgangar er finansiert av USA, er ein del av dette biletet. Men Wormdal omtalar også fleire andre lytte- og peilestasjonar i Noreg.
Finansiering og interesser er viktige element i denne samanhengen. Wormdal viser til at dagens regjeringsadvokat, Fredrik Sejersted, som advokat hjå Regjeringsadvokaten i 2005 skreiv at USA og Nato på førstninga av 1990-talet finansierte meir enn 90 prosent av budsjetta til e-tenesta. Wormdal viser også til opplysningar historikaren, professor Rolf Tamnes, gav i verket Norsk utenrikspolitisk historie: Om lag 70 prosent av dei tilsette i e-tenesta fekk på slutten av 60-talet løna si frå USA. Han skreiv vidare at over halvparten av dei tilsette i e-tenesta arbeidde med prosjekt finansierte av USA så seint som i 1992.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Etterretning
vidar@dagogtid.no
Stortinget har nå til behandling eit framlegg frå SV om å sette ned eit offentleg utval for å vurdere dei overordna politiske, organisatoriske og økonomiske rammene for den norske etterretningstenesta. SV meiner det er behov for å vurdere dei folkerettslege og etiske rammene etterretningstenesta skal arbeide innanfor. Partiet vil også ha svar på i kva grad tenesta er under nasjonal kontroll, og om utanlandsk finansiering påverkar prioriteringane til e-tenesta.
Saka ligg til behandling i utanriks- og forsvarskomiteen, som har frist til 5. november med å levere innstillinga si. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) argumenterer i brev til komiteen mot å gå inn for SVs framlegg.
To djuptpløyande bøker om norsk etterretning utgjer eit viktig grunnlag for SV-framlegget. Den eine boka, Etterretning, er forfatta av to tidlegare etterretningsoffiserar, Frode Kristoffersen og Kjetil Hatlebrekke. Den andre boka, Spionkrigen. Det hemmelige spionsamarbeidet mellom Norge og USA, er forfatta av Bård Wormdal. Begge bøkene gjev grunnleggande ny kunnskap om den norske etterretningsverksemda. Og forfattarane tek til orde for å gje meir offentleg innsyn i etterretningstenesta sitt arbeid.
To forsvarsministrar, ein av dei dagens statsråd Bjørn Arild Gram, har avslege å svare på spørsmål om organisering, finansiering og arbeidsmetodar for tenesta.
Wormdal kjem med nye avsløringar om det tette tosidige etterretningssamarbeidet mellom Noreg og USA og korleis norske styresmakter held dette hemmeleg overfor både Stortinget og det norske folket. Wormdal arbeidde med denne boka i fleire år før ho kom ut i 2023. Hausten 2020 gjorde han avtale med Frank Bakke-Jensen som då var forsvarsminister, om eit intervju om temaet. Men departementet trenerte oppfølginga.
I desember 2022 kontakta Wormdal forsvarsminister Bjørn Arild Gram for å få eit intervju om same tema. Departementet svarte nei og ville heller ikkje gje ei grunngjeving for avslaget.
Det tosidige avtaleverket mellom Noreg og USA er ein raud tråd gjennom boka til Wormdal. Det kontroversielle radaranlegget i Vardø, som i fleire omgangar er finansiert av USA, er ein del av dette biletet. Men Wormdal omtalar også fleire andre lytte- og peilestasjonar i Noreg.
Finansiering og interesser er viktige element i denne samanhengen. Wormdal viser til at dagens regjeringsadvokat, Fredrik Sejersted, som advokat hjå Regjeringsadvokaten i 2005 skreiv at USA og Nato på førstninga av 1990-talet finansierte meir enn 90 prosent av budsjetta til e-tenesta. Wormdal viser også til opplysningar historikaren, professor Rolf Tamnes, gav i verket Norsk utenrikspolitisk historie: Om lag 70 prosent av dei tilsette i e-tenesta fekk på slutten av 60-talet løna si frå USA. Han skreiv vidare at over halvparten av dei tilsette i e-tenesta arbeidde med prosjekt finansierte av USA så seint som i 1992.
Fleire artiklar
Trea vil fortelje meg noko, skriv Ranveig Lovise Bungum.
Foto: Trond Mjøs
Kva ospa og dei andre trea kan fortelje oss
Anders Hovden.
Foto via Wikimedia Commons
Hovdens fredssalme
I 1923 sende Anders Hovden salmen «Joleklokker yver jordi» til bladet Under Kirkehvælv, der han kom på trykk same året.
I kvardagen kan det verte litt stress, til dømes får du ikkje den grøne pynten heilt perfekt. Men her er den herlege tomatsuppa mi med skrei.
Foto: Dagfinn Nordbø
Kvardagen
Det er dei det er flest av, kvardagane.
Teikning: May Linn Clement
Det skulle berre mangla
Det er nok ikkje manglande hjartelag som gjer at folk er interesserte i ord.
Språkrådet har kåra «beredskapsvenn» til årets nyord. Direktør i Språkrådet Åse Wetås seier det var eit openbert val.
Foto: Mariam Butt / NTB
Eit bilete på året som har gått
Språkdirektør Åse Wetås synest årets nyord er godt. At nye ord har stor påverknad, er fjorårets nyord, KI-generert, eit døme på.