JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

PolitikkSamfunn

SV meiner det er behov for å vurdere dei folkerettslege og etiske rammene etterretningstenesta skal arbeide innanfor.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Globus-radaren i Vardø er driven av norsk etterretningsteneste på vegner av USA.

Globus-radaren i Vardø er driven av norsk etterretningsteneste på vegner av USA.

Foto: Norsk etterretningsteneste / Wikimedia

Globus-radaren i Vardø er driven av norsk etterretningsteneste på vegner av USA.

Globus-radaren i Vardø er driven av norsk etterretningsteneste på vegner av USA.

Foto: Norsk etterretningsteneste / Wikimedia

3010
20241018
3010
20241018

Etterretning

vidar@dagogtid.no

Stortinget har nå til behandling eit framlegg frå SV om å sette ned eit offentleg utval for å vurdere dei overordna politiske, organisatoriske og økonomiske rammene for den norske etterretningstenesta. SV meiner det er behov for å vurdere dei folkerettslege og etiske rammene etterretningstenesta skal arbeide innanfor. Partiet vil også ha svar på i kva grad tenesta er under nasjonal kontroll, og om utanlandsk finansiering påverkar prioriteringane til e-tenesta.

Saka ligg til behandling i utanriks- og forsvarskomiteen, som har frist til 5. november med å levere innstillinga si. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) argumenterer i brev til komiteen mot å gå inn for SVs framlegg.

To djuptpløyande bøker om norsk etterretning utgjer eit viktig grunnlag for SV-framlegget. Den eine boka, Etterretning, er forfatta av to tidlegare etterretningsoffiserar, Frode Kristoffersen og Kjetil Hatlebrekke. Den andre boka, Spionkrigen. Det hemmelige spionsamarbeidet mellom Norge og USA, er forfatta av Bård Wormdal. Begge bøkene gjev grunnleggande ny kunnskap om den norske etterretningsverksemda. Og forfattarane tek til orde for å gje meir offentleg innsyn i etterretningstenesta sitt arbeid.

To forsvarsministrar, ein av dei dagens statsråd Bjørn Arild Gram, har avslege å svare på spørsmål om organisering, finansiering og arbeidsmetodar for tenesta.

Wormdal kjem med nye avsløringar om det tette tosidige etterretningssamarbeidet mellom Noreg og USA og korleis norske styresmakter held dette hemmeleg overfor både Stortinget og det norske folket. Wormdal arbeidde med denne boka i fleire år før ho kom ut i 2023. Hausten 2020 gjorde han avtale med Frank Bakke-Jensen som då var forsvarsminister, om eit intervju om temaet. Men departementet trenerte oppfølginga.

I desember 2022 kontakta Wormdal forsvarsminister Bjørn Arild Gram for å få eit intervju om same tema. Departementet svarte nei og ville heller ikkje gje ei grunngjeving for avslaget.

Det tosidige avtaleverket mellom Noreg og USA er ein raud tråd gjennom boka til Wormdal. Det kontroversielle radaranlegget i Vardø, som i fleire omgangar er finansiert av USA, er ein del av dette biletet. Men Wormdal omtalar også fleire andre lytte- og peilestasjonar i Noreg.

Finansiering og interesser er viktige element i denne samanhengen. Wormdal viser til at dagens regjeringsadvokat, Fredrik Sejersted, som advokat hjå Regjeringsadvokaten i 2005 skreiv at USA og Nato på førstninga av 1990-talet finansierte meir enn 90 prosent av budsjetta til e-tenesta. Wormdal viser også til opplysningar historikaren, professor Rolf Tamnes, gav i verket Norsk utenrikspolitisk historie: Om lag 70 prosent av dei tilsette i e-tenesta fekk på slutten av 60-talet løna si frå USA. Han skreiv vidare at over halvparten av dei tilsette i e-tenesta arbeidde med prosjekt finansierte av USA så seint som i 1992.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Etterretning

vidar@dagogtid.no

Stortinget har nå til behandling eit framlegg frå SV om å sette ned eit offentleg utval for å vurdere dei overordna politiske, organisatoriske og økonomiske rammene for den norske etterretningstenesta. SV meiner det er behov for å vurdere dei folkerettslege og etiske rammene etterretningstenesta skal arbeide innanfor. Partiet vil også ha svar på i kva grad tenesta er under nasjonal kontroll, og om utanlandsk finansiering påverkar prioriteringane til e-tenesta.

Saka ligg til behandling i utanriks- og forsvarskomiteen, som har frist til 5. november med å levere innstillinga si. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) argumenterer i brev til komiteen mot å gå inn for SVs framlegg.

To djuptpløyande bøker om norsk etterretning utgjer eit viktig grunnlag for SV-framlegget. Den eine boka, Etterretning, er forfatta av to tidlegare etterretningsoffiserar, Frode Kristoffersen og Kjetil Hatlebrekke. Den andre boka, Spionkrigen. Det hemmelige spionsamarbeidet mellom Norge og USA, er forfatta av Bård Wormdal. Begge bøkene gjev grunnleggande ny kunnskap om den norske etterretningsverksemda. Og forfattarane tek til orde for å gje meir offentleg innsyn i etterretningstenesta sitt arbeid.

To forsvarsministrar, ein av dei dagens statsråd Bjørn Arild Gram, har avslege å svare på spørsmål om organisering, finansiering og arbeidsmetodar for tenesta.

Wormdal kjem med nye avsløringar om det tette tosidige etterretningssamarbeidet mellom Noreg og USA og korleis norske styresmakter held dette hemmeleg overfor både Stortinget og det norske folket. Wormdal arbeidde med denne boka i fleire år før ho kom ut i 2023. Hausten 2020 gjorde han avtale med Frank Bakke-Jensen som då var forsvarsminister, om eit intervju om temaet. Men departementet trenerte oppfølginga.

I desember 2022 kontakta Wormdal forsvarsminister Bjørn Arild Gram for å få eit intervju om same tema. Departementet svarte nei og ville heller ikkje gje ei grunngjeving for avslaget.

Det tosidige avtaleverket mellom Noreg og USA er ein raud tråd gjennom boka til Wormdal. Det kontroversielle radaranlegget i Vardø, som i fleire omgangar er finansiert av USA, er ein del av dette biletet. Men Wormdal omtalar også fleire andre lytte- og peilestasjonar i Noreg.

Finansiering og interesser er viktige element i denne samanhengen. Wormdal viser til at dagens regjeringsadvokat, Fredrik Sejersted, som advokat hjå Regjeringsadvokaten i 2005 skreiv at USA og Nato på førstninga av 1990-talet finansierte meir enn 90 prosent av budsjetta til e-tenesta. Wormdal viser også til opplysningar historikaren, professor Rolf Tamnes, gav i verket Norsk utenrikspolitisk historie: Om lag 70 prosent av dei tilsette i e-tenesta fekk på slutten av 60-talet løna si frå USA. Han skreiv vidare at over halvparten av dei tilsette i e-tenesta arbeidde med prosjekt finansierte av USA så seint som i 1992.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I dokumentarfilmen seier Bruce Springsteen at han vil halde fram med å spele tre timars konsertar.

I dokumentarfilmen seier Bruce Springsteen at han vil halde fram med å spele tre timars konsertar.

Foto: Disney +

MusikkMeldingar

Bak scenen

Ein ny tv-dokumentar slepper sjåaren inn i Bruce Springsteens øvingslokale.

Øyvind Vågnes
I dokumentarfilmen seier Bruce Springsteen at han vil halde fram med å spele tre timars konsertar.

I dokumentarfilmen seier Bruce Springsteen at han vil halde fram med å spele tre timars konsertar.

Foto: Disney +

MusikkMeldingar

Bak scenen

Ein ny tv-dokumentar slepper sjåaren inn i Bruce Springsteens øvingslokale.

Øyvind Vågnes
Hjå vassfuglar kan skilnadene i fjørdrakt vera store innanfor éin og same art. Hjå lappspoven har hekkedrakta eit varmt rustbrunt skjær. Nebbet er svakt oppoverbøygt.

Hjå vassfuglar kan skilnadene i fjørdrakt vera store innanfor éin og same art. Hjå lappspoven har hekkedrakta eit varmt rustbrunt skjær. Nebbet er svakt oppoverbøygt.

Foto: Sveiniung Lindaas

DyrFeature

«Forskinga avslører stadig nye bragder som viser uthaldet og styrken til trekkfuglane.»

Naïd Mubalegh
Hjå vassfuglar kan skilnadene i fjørdrakt vera store innanfor éin og same art. Hjå lappspoven har hekkedrakta eit varmt rustbrunt skjær. Nebbet er svakt oppoverbøygt.

Hjå vassfuglar kan skilnadene i fjørdrakt vera store innanfor éin og same art. Hjå lappspoven har hekkedrakta eit varmt rustbrunt skjær. Nebbet er svakt oppoverbøygt.

Foto: Sveiniung Lindaas

DyrFeature

«Forskinga avslører stadig nye bragder som viser uthaldet og styrken til trekkfuglane.»

Naïd Mubalegh

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis