Kommentar
Politiseringa av skulen
Regjeringa vil laga eit kunstig «fag» som neppe kan oppnå noko anna enn å servere elevane politiske dogme.
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby var hoppande glad over å presentere den nye stortingsmeldinga om vidaregåande opplæring fredag før påske.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Rett før påske la kunnskapsminister Guri Melby fram den såkalla «fullføringsreforma» av vidaregåande opplæring i form av ei eiga stortingsmelding. Reformene skal gjere det lettare for fleire elevar å fullføre og bestå vidaregåande skule.
Eit viktig verkemiddel er å utvide opplæringsretten, truleg eit godt tiltak med tanke på kor mange elevar som for seint oppdagar at ein god vidaregåande eksamen er billetten til å kome seg vidare i livet.
Slik som det no er, særleg etter at ein i 2015 nesten tredobla gebyra for å gå opp til privatisteksamen for å forbetra karakterar, kan unge menneske som mislukkast i å fullføre eller oppnå ein brukbar vidaregåande eksamen på fyrste forsøk, vere sett utanfor sosialt for godt berre på grunn av utgiftene til ekstra opplæring og eksamen.
Meir problematisk er det at regjeringa, for å styrke motiveringa hos elevane og dermed få fleire til å stå løpet ut, vil ha ned talet på obligatoriske fag for å gje plass til fleire valfag. Av dei sju gamle fellesfaga føreslår no regjeringa at berre matematikk, engelsk og norsk skal stå att, medan det andre framandspråket, kroppsøving, samfunnsfag, geografi, historie og naturfag skal verte valfag.
Nytt fag
Men denne løysinga, om ho då er noka løysing, skaper eit nytt problem, fordi tapet av fellesfag som historie, samfunnsfag, framandspråk og religion svekkjer allmenndanninga i skulen, noko som strir mot føremålsparagrafen.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
