Pressefridom

Ole Dag Kvamme

redaksjonen@dagogtid.no

– Slik Russland har vorte, med eit svært repressivt system, er samarbeid med russiske eksiljournalistar ein mogleg veg for vestlege medium. Fleire europeiske redaksjonar gjer dette i aukande grad, til dømes Barents Observer i Kirkenes, seier Kari Aga Myklebost.

I fjor skreiv ho om eksilrussiske redaksjonar og proxy reporting – diskret informasjonsinnsamling – i artikkelen «Krigsmotstand og uavhengig journalistikk: Russiske journalistar i eksil».

– Dei har omfattande erfaring med å dobbeltsjekke historier. Norske redaksjonar har mykje å lære av dei, seier Myklebost.

Ho peikar på at det vert stadig vanskelegare for norske medium å ha korrespondentar i Russland, slik Aftenposten og NRK framleis har.

– Dei balanserer på ei stram line når det gjeld kva dei faktisk kan rapportere om utan å risikere å miste akkrediteringa og dermed måtte forlate landet, seier Myklebost.

Ho meiner styrken til eksilrussiske redaksjonar ligg i nettverk dei har i Russland. På grunn av russisk repressiv lovgiving blir stadig meir av dette arbeidet gjennomført som proxy reporting, der både journalistar og kjelder er anonyme.

– Men svekkjer ikkje det truverdet?

– Sjølvsagt er det ikkje ideelt, men dette er ein konsekvens av russisk politikk. Vi er avhengige av at ikkje-identifiserbare journalistar faktisk er villige til å ta på seg jobben med å skaffe informasjon om korleis det står til i Russland, seier ho.

– Éin ting er å verne om kjelder og journalistar, men kan norske redaksjonar ha med anonyme sjefredaktørar å gjere?

– Med ein stadig vanskelegare relasjon mellom Russland og Vesten må ein gjere solide tryggingsvurderingar før samarbeid med russiske eksilredaksjonar. Det handlar om å vurdere både eigen tryggleik og situasjonen til russarane. Ein føresetnad for samarbeid er å gjere seg godt kjend, slik at ein veit kven ein jobbar med, og opplever ein tillitsbasert og god dialog. Er slike rammer på plass, kan det finnast gode argument for at sjølv ein sjefredaktør kan vere anonym, seier Myklebost.

Ho meiner det er naudsynt at norske medium støttar opp om russiske eksilredaksjonar.

– Som forskar er eg i same situasjon. Vi må hente data frå anonyme kjelder.

Ho minner òg om kor viktig det er at russarane sjølve får tilgang til ei fri presse.

– Eksilrussarane har i fingerspissane korleis ein kan bryte gjennom den russiske sensuren, noko redaksjonar som skriv om russiske forhold, burde vere opptekne av.