Snikmyrda snok
Snika har snike seg unna denne spalta lenge nok no. Eller er det dei andre orda som har snike i køen?
Står du i ein lang kø, kan det kanskje freiste å snike.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Den som snokar i journalen til det sterke verbet snika, støyter snart på det linne snikja (el. snika), som har bøyinga snikjer – snikte – snikt. Kva er tilhøvet mellom dei to?
Me kan rekna det som to utgåver av same ordet. I norrønt og hjå Aasen finn me berre det sistnemnde (norr. sníkja ‘trå, hika etter noko’). I Norsk Ordbog har Aasen sett opp to tydingar til snikja: «snylte, snige sig frem for at faae noget» (t.d. «snikja etter godmaten») og «skaffe sig noget ved at snylte eller trygle» (t.d. «han snikte det åt seg»).
Bakgrunnen til snikja og det yngre syskenet snika – og avleiingar som snik og sniken – er uviss. Ein teori er at snik-orda er vortne til gjennom kryssing av snaka (‘leita, snusa etter; nappa’), som er nærskyldt snoka og snok (og eng. snake ‘slange’), og fiken (norr. fíkinn ‘huga, fus’).
Eit ordtak slår fast at «det kjem snakedag etter kakedag». Ja, når det finst godsaker i huset, veit matsnikane å melda seg. Ein stovesnik er ein ‘person som snikjer etter mat, held seg frampå for å få noko’ (frå Norsk Ordbok). Ein skåpsnik (el. skåpgris, skåpkatt) snokar etter godsaker i skåpa. Snikjegjest svarar til snyltegjest.
Målet vårt er fullt av slike nemningar for folk som held seg frampå for å få ein godbit. Til dømes gryteglanar, matfriar og matkrok. Men det er no ikkje berre mat folk trår etter.
I ei av dølevisene Edvard Storm skreiv på gudbrandsdalsmål tidleg i 1770-åra («Huldre-Qve»), som mellom andre Gåte har laga ein versjon av («Sjå attende»), finn me linene: «Mange, veit æg, paa dæg snika, / Lat mæg bli di Jænte!» Det er inga synd å snikja på (‘sikla etter’) nokon, men kvinnekjære sleipingar kan få merkelappen fittesnik klistra på seg («den fittesniken!»).
Det er som oftast det sterke snika me nyttar når me vil få fram at nokon listar, lurer og smyg seg til noko. Folk snik på bussen, snik seg inn på ein kinofilm med 18-årsgrense, snik til seg pengar og snik seg til ein pause. Når noko er løynt, eller folk har ein snikande mistanke om at noko vert lurt innpå dei, står snik- ofte fremst (t.d. snikinnføra, snikislamisera, snikskyttar). No vonar eg berre at det ikkje har snike seg inn nokon feil her.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Den som snokar i journalen til det sterke verbet snika, støyter snart på det linne snikja (el. snika), som har bøyinga snikjer – snikte – snikt. Kva er tilhøvet mellom dei to?
Me kan rekna det som to utgåver av same ordet. I norrønt og hjå Aasen finn me berre det sistnemnde (norr. sníkja ‘trå, hika etter noko’). I Norsk Ordbog har Aasen sett opp to tydingar til snikja: «snylte, snige sig frem for at faae noget» (t.d. «snikja etter godmaten») og «skaffe sig noget ved at snylte eller trygle» (t.d. «han snikte det åt seg»).
Bakgrunnen til snikja og det yngre syskenet snika – og avleiingar som snik og sniken – er uviss. Ein teori er at snik-orda er vortne til gjennom kryssing av snaka (‘leita, snusa etter; nappa’), som er nærskyldt snoka og snok (og eng. snake ‘slange’), og fiken (norr. fíkinn ‘huga, fus’).
Eit ordtak slår fast at «det kjem snakedag etter kakedag». Ja, når det finst godsaker i huset, veit matsnikane å melda seg. Ein stovesnik er ein ‘person som snikjer etter mat, held seg frampå for å få noko’ (frå Norsk Ordbok). Ein skåpsnik (el. skåpgris, skåpkatt) snokar etter godsaker i skåpa. Snikjegjest svarar til snyltegjest.
Målet vårt er fullt av slike nemningar for folk som held seg frampå for å få ein godbit. Til dømes gryteglanar, matfriar og matkrok. Men det er no ikkje berre mat folk trår etter.
I ei av dølevisene Edvard Storm skreiv på gudbrandsdalsmål tidleg i 1770-åra («Huldre-Qve»), som mellom andre Gåte har laga ein versjon av («Sjå attende»), finn me linene: «Mange, veit æg, paa dæg snika, / Lat mæg bli di Jænte!» Det er inga synd å snikja på (‘sikla etter’) nokon, men kvinnekjære sleipingar kan få merkelappen fittesnik klistra på seg («den fittesniken!»).
Det er som oftast det sterke snika me nyttar når me vil få fram at nokon listar, lurer og smyg seg til noko. Folk snik på bussen, snik seg inn på ein kinofilm med 18-årsgrense, snik til seg pengar og snik seg til ein pause. Når noko er løynt, eller folk har ein snikande mistanke om at noko vert lurt innpå dei, står snik- ofte fremst (t.d. snikinnføra, snikislamisera, snikskyttar). No vonar eg berre at det ikkje har snike seg inn nokon feil her.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Tysklands forbundskanslar Olaf Scholz og økonomi- og klimaminister Robert Habeck deltek på statsrådsmøtet i kanselliet i Berlin denne veka.
Foto: Liesa Johannssen / Reuters / NTB
Det store spelet
Sosialdemokratane vann delstatsvalet i Brandenburg. Men det gir ingen grunn til jubel for kanslar Olaf Scholz.
Verdas matproduksjon i eitt bilete: Det er jo umogleg. Men desse indiske blomkålprodusentane bidreg med sitt.
Foto: Altaf Qadri / AP / NTB
Korleis går det eigentleg med matproduksjonen der ute?
Frå venstre: Jon Elster, Francis Sejersted, Jens Arup Seip, Johs. Andenæs og Rune Slagstad.
Ein skapjurist forsvarar jussen
Det er ikkje for mykje jus i politikken, det er for lite politikk i politikken.
Den polske presidenten Andrzej Duda vitja messa i kyrkja The National Shrine of Our Lady of Czestochowa i Doylestown i Pennsylvania 22. september 2024.
Foto: Ryan Collerd / AFP / NTB
Kandidatane frir til polakkar i USA
BUCKS COUNTY: Kanskje er det polsk-amerikanarar i Pennsylvania som kjem til å avgjere presidentvalet.
Sergij Gnezdilov annonserte at etter fem års teneste i det ukrainske militæret, med mange månader ved frontlina, «forlét han den militære eininga si utan løyve og avslutta militærtenesta si».
Foto: Privat
Mobilisering, demobilisering og offentleg desertering
Den 21. september eksploderte ei «bombe» i Ukraina. Nei, ikkje ei russisk ei.