JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ord om språkKunnskap

Snikmyrda snok

Snika har snike seg unna denne spalta lenge nok no. Eller er det dei andre orda som har snike i køen?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Står du i ein lang kø, kan det kanskje freiste å snike.

Står du i ein lang kø, kan det kanskje freiste å snike.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Står du i ein lang kø, kan det kanskje freiste å snike.

Står du i ein lang kø, kan det kanskje freiste å snike.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

2358
20240614
2358
20240614

Den som snokar i journalen til det sterke verbet snika, støyter snart på det linne snikja (el. snika), som har bøyinga snikjersniktesnikt. Kva er tilhøvet mellom dei to?

Me kan rekna det som to utgåver av same ordet. I norrønt og hjå Aasen finn me berre det sistnemnde (norr. sníkja ‘trå, hika etter noko’). I Norsk Ordbog har Aasen sett opp to tydingar til snikja: «snylte, snige sig frem for at faae noget» (t.d. «snikja etter godmaten») og «skaffe sig noget ved at snylte eller trygle» (t.d. «han snikte det åt seg»).

Bakgrunnen til snikja og det yngre syskenet snika – og avleiingar som snik og sniken – er uviss. Ein teori er at snik-orda er vortne til gjennom kryssing av snaka (‘leita, snusa etter; nappa’), som er nærskyldt snoka og snok (og eng. snake ‘slange’), og fiken (norr. fíkinn ‘huga, fus’).

Eit ordtak slår fast at «det kjem snakedag etter kakedag». Ja, når det finst godsaker i huset, veit matsnikane å melda seg. Ein stovesnik er ein ‘person som snikjer etter mat, held seg frampå for å få noko’ (frå Norsk Ordbok). Ein skåpsnik (el. skåpgris, skåpkatt) snokar etter godsaker i skåpa. Snikjegjest svarar til snyltegjest.

Målet vårt er fullt av slike nemningar for folk som held seg frampå for å få ein godbit. Til dømes gryteglanar, matfriar og matkrok. Men det er no ikkje berre mat folk trår etter.

I ei av dølevisene Edvard Storm skreiv på gudbrandsdalsmål tidleg i 1770-åra («Huldre-Qve»), som mellom andre Gåte har laga ein versjon av («Sjå attende»), finn me linene: «Mange, veit æg, paa dæg snika, / Lat mæg bli di Jænte!» Det er inga synd å snikja på (‘sikla etter’) nokon, men kvinnekjære sleipingar kan få merkelappen fittesnik klistra på seg («den fittesniken!»).

Det er som oftast det sterke snika me nyttar når me vil få fram at nokon listar, lurer og smyg seg til noko. Folk snik på bussen, snik seg inn på ein kinofilm med 18-årsgrense, snik til seg pengar og snik seg til ein pause. Når noko er løynt, eller folk har ein snikande mistanke om at noko vert lurt innpå dei, står snik- ofte fremst (t.d. snikinnføra, snikislamisera, snikskyttar). No vonar eg berre at det ikkje har snike seg inn nokon feil her.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Den som snokar i journalen til det sterke verbet snika, støyter snart på det linne snikja (el. snika), som har bøyinga snikjersniktesnikt. Kva er tilhøvet mellom dei to?

Me kan rekna det som to utgåver av same ordet. I norrønt og hjå Aasen finn me berre det sistnemnde (norr. sníkja ‘trå, hika etter noko’). I Norsk Ordbog har Aasen sett opp to tydingar til snikja: «snylte, snige sig frem for at faae noget» (t.d. «snikja etter godmaten») og «skaffe sig noget ved at snylte eller trygle» (t.d. «han snikte det åt seg»).

Bakgrunnen til snikja og det yngre syskenet snika – og avleiingar som snik og sniken – er uviss. Ein teori er at snik-orda er vortne til gjennom kryssing av snaka (‘leita, snusa etter; nappa’), som er nærskyldt snoka og snok (og eng. snake ‘slange’), og fiken (norr. fíkinn ‘huga, fus’).

Eit ordtak slår fast at «det kjem snakedag etter kakedag». Ja, når det finst godsaker i huset, veit matsnikane å melda seg. Ein stovesnik er ein ‘person som snikjer etter mat, held seg frampå for å få noko’ (frå Norsk Ordbok). Ein skåpsnik (el. skåpgris, skåpkatt) snokar etter godsaker i skåpa. Snikjegjest svarar til snyltegjest.

Målet vårt er fullt av slike nemningar for folk som held seg frampå for å få ein godbit. Til dømes gryteglanar, matfriar og matkrok. Men det er no ikkje berre mat folk trår etter.

I ei av dølevisene Edvard Storm skreiv på gudbrandsdalsmål tidleg i 1770-åra («Huldre-Qve»), som mellom andre Gåte har laga ein versjon av («Sjå attende»), finn me linene: «Mange, veit æg, paa dæg snika, / Lat mæg bli di Jænte!» Det er inga synd å snikja på (‘sikla etter’) nokon, men kvinnekjære sleipingar kan få merkelappen fittesnik klistra på seg («den fittesniken!»).

Det er som oftast det sterke snika me nyttar når me vil få fram at nokon listar, lurer og smyg seg til noko. Folk snik på bussen, snik seg inn på ein kinofilm med 18-årsgrense, snik til seg pengar og snik seg til ein pause. Når noko er løynt, eller folk har ein snikande mistanke om at noko vert lurt innpå dei, står snik- ofte fremst (t.d. snikinnføra, snikislamisera, snikskyttar). No vonar eg berre at det ikkje har snike seg inn nokon feil her.

Kristin Fridtun

Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com

Emneknaggar

Fleire artiklar

Medlemmer av Rinnanbanden under rettssaka i Trondheim tinghus 30. april 1946.

Medlemmer av Rinnanbanden under rettssaka i Trondheim tinghus 30. april 1946.

Foto: NTB

Ordskifte

«Hvordan kan vi forhindre framveksten av nye høyre-ekstremister hvis vi ikke klarer å se nyansert på nazistene i vår egen historie?»

NikolajFrobenius
Medlemmer av Rinnanbanden under rettssaka i Trondheim tinghus 30. april 1946.

Medlemmer av Rinnanbanden under rettssaka i Trondheim tinghus 30. april 1946.

Foto: NTB

Ordskifte

«Hvordan kan vi forhindre framveksten av nye høyre-ekstremister hvis vi ikke klarer å se nyansert på nazistene i vår egen historie?»

NikolajFrobenius
Tysklands forbundskanslar Olaf Scholz og økonomi- og klimaminister Robert Habeck deltek på statsrådsmøtet i kanselliet i Berlin denne veka.

Tysklands forbundskanslar Olaf Scholz og økonomi- og klimaminister Robert Habeck deltek på statsrådsmøtet i kanselliet i Berlin denne veka.

Foto: Liesa Johannssen / Reuters / NTB

Samfunn
Astrid Sverresdotter Dypvik

Det store spelet

Sosialdemokratane vann delstatsvalet i Brandenburg. Men det gir ingen grunn til jubel for kanslar Olaf Scholz.

Verdas matproduksjon i eitt bilete: Det er jo umogleg. Men desse indiske blomkålprodusentane bidreg med sitt.

Verdas matproduksjon i eitt bilete: Det er jo umogleg. Men desse indiske blomkålprodusentane bidreg med sitt.

Foto: Altaf Qadri / AP / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Korleis går det eigentleg med matproduksjonen der ute?

Frå venstre: Jon Elster, Francis Sejersted, Jens Arup Seip, Johs. Andenæs og Rune Slagstad.

Frå venstre: Jon Elster, Francis Sejersted, Jens Arup Seip, Johs. Andenæs og Rune Slagstad.

Samfunn
Rune Slagstad

Ein skapjurist forsvarar jussen

Det er ikkje for mykje jus i politikken, det er for lite politikk i politikken.

Sauene er henta ned frå fjellet til garden til familien Lützen i Sydradalur for å bli klipte. Ein gong sa dei at ull var gull, men slik er det ikkje lenger. No blir det meste av ulla brend.

Sauene er henta ned frå fjellet til garden til familien Lützen i Sydradalur for å bli klipte. Ein gong sa dei at ull var gull, men slik er det ikkje lenger. No blir det meste av ulla brend.

Alle foto: Hallgeir Opedal

ReportasjeFeature

Om sau og sjølvstende

Amerika har Kennedy-klanen, Færøyane har Patursson-klanen – og 70.000 sauer.

Hallgeir Opedal
Sauene er henta ned frå fjellet til garden til familien Lützen i Sydradalur for å bli klipte. Ein gong sa dei at ull var gull, men slik er det ikkje lenger. No blir det meste av ulla brend.

Sauene er henta ned frå fjellet til garden til familien Lützen i Sydradalur for å bli klipte. Ein gong sa dei at ull var gull, men slik er det ikkje lenger. No blir det meste av ulla brend.

Alle foto: Hallgeir Opedal

ReportasjeFeature

Om sau og sjølvstende

Amerika har Kennedy-klanen, Færøyane har Patursson-klanen – og 70.000 sauer.

Hallgeir Opedal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis