Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Teikning: May Linn Clement
Lese gjenom Seippels Retleiding um norsk målbruk. Alt er vel og bra, som ein lyt venta av denne store meisteren. Etter lesnaden sit eg likevel att med den kjensla at når han gjer framlag um å taka i bruk skuledeigje for lærarinne, syngjardros for songarinne, framburdsgjente for serveringsdame o.s.b. synest eg det vert litt for tjukt.
All denne ordlagingi er berre å byggja kinesiske murar. Kvifor er det so um å gjera å koma so langt som råd burt frå Babel? Burde me ikkje heller tenkje på det motsette, arbeida måli meir saman?
Eg synest internasjonale ord er gode (ikkje soleis at eg meiner lærarinne, songarinne o.s.b. er internasjonale); dei hev ei tyding som er verd å finna tilsvarande heimlege ord for.
Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale. Sjå berre kor dei vev seg inn i mystikk og løyndomar, kor dei gjer seg gåtefulle og uskynelege! Når ein klær av deim all denne hamen, er det lite nytt dei hev kome med. (Olav Aukrust.)
Nei, det er ingi skam å låna; det gjorde Shakespeare, Burns, Holberg o.s.b. Kunsten er «å skapa um det ein handsamar frå berre sylv til purt (reint ) gull, nett som kong Midas».
Oscar Wilde sa det slik: «I am a man who stands in symbolic relation to the culture of my day – a man for whom pictures are painted, poems sung and books written – I have made of Philosophy a beauty, and of Beauty a philosophy.» Benjamin Disraeli sa: «The originality of a subject is in its treatment.»
På norsk vantar me eit råkande ord for «sham» og «bunk», som amerikanarane brukar mykje. Me fær vel nærast nytta «humbug», endå ordet ikkje er norsk, det heller. «Sham» er alt som gjev seg ut for å vera det det ikkje er. Det er ikkje gull alt som glimar. Ein tanke er «sham», segjer E. Haldeman-Julius, når han gjev seg ut for æveleg sanning og likevel ikkje stend for ettertanke – reason.
Ein mann er «sham» når han læst eiga dygder og kunnskap som han ikkje hev, og som appellerer til fordomsbundne, ulærde folk. Alt er meir og minder «sham» her i verdi. Politikk, religion, kunst – alt saman er meir eller minder «sham».
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Lese gjenom Seippels Retleiding um norsk målbruk. Alt er vel og bra, som ein lyt venta av denne store meisteren. Etter lesnaden sit eg likevel att med den kjensla at når han gjer framlag um å taka i bruk skuledeigje for lærarinne, syngjardros for songarinne, framburdsgjente for serveringsdame o.s.b. synest eg det vert litt for tjukt.
All denne ordlagingi er berre å byggja kinesiske murar. Kvifor er det so um å gjera å koma so langt som råd burt frå Babel? Burde me ikkje heller tenkje på det motsette, arbeida måli meir saman?
Eg synest internasjonale ord er gode (ikkje soleis at eg meiner lærarinne, songarinne o.s.b. er internasjonale); dei hev ei tyding som er verd å finna tilsvarande heimlege ord for.
Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale. Sjå berre kor dei vev seg inn i mystikk og løyndomar, kor dei gjer seg gåtefulle og uskynelege! Når ein klær av deim all denne hamen, er det lite nytt dei hev kome med. (Olav Aukrust.)
Nei, det er ingi skam å låna; det gjorde Shakespeare, Burns, Holberg o.s.b. Kunsten er «å skapa um det ein handsamar frå berre sylv til purt (reint ) gull, nett som kong Midas».
Oscar Wilde sa det slik: «I am a man who stands in symbolic relation to the culture of my day – a man for whom pictures are painted, poems sung and books written – I have made of Philosophy a beauty, and of Beauty a philosophy.» Benjamin Disraeli sa: «The originality of a subject is in its treatment.»
På norsk vantar me eit råkande ord for «sham» og «bunk», som amerikanarane brukar mykje. Me fær vel nærast nytta «humbug», endå ordet ikkje er norsk, det heller. «Sham» er alt som gjev seg ut for å vera det det ikkje er. Det er ikkje gull alt som glimar. Ein tanke er «sham», segjer E. Haldeman-Julius, når han gjev seg ut for æveleg sanning og likevel ikkje stend for ettertanke – reason.
Ein mann er «sham» når han læst eiga dygder og kunnskap som han ikkje hev, og som appellerer til fordomsbundne, ulærde folk. Alt er meir og minder «sham» her i verdi. Politikk, religion, kunst – alt saman er meir eller minder «sham».
Fleire artiklar
Hjortelusflugene er spesialiserte parasittar som føder levande ungar og lever heile det vaksne livet nede i pelsen til elg, hjort og rådyr.
Foto via Wikimedia Commons
Svermingstid for hjortelusfluga
Göran Fristorp døydde 3. september. Han vart 76 år gammal.
Foto: Sara Johannessen Meek / NTB
Göran Fristorp (1948–2024)
Det kjem an på storleiken, men det er ein fordel å sleppe å trene inni bilen.
Bene Riobó / Wikimedia commons
I form med bilen
Alternativ for Tyskland-politikaren Björn Höcke i retten i Halle i 2024. Han er bøtelagd to gonger for å nytta nazislagordet «Alles für Deutschland».
Foto: Jens Schlueter / AP / NTB
Kor ekstrem er Björn Höcke?
Universitetsfolk kan bruke eit heilt yrkesliv på å diskutere kva ekstremisme er. I Tyskland er det Verfassungsschutz som avgjer det.
Abid Raja er advokat og Venstre- politikar.
Foto: Lina Hindrum
Det trugande utanforskapet
På sitt beste er Vår ære og vår frykt historia om ei integrering på retur og ei kraftig åtvaring om kva som kan skje som følgje av det.