JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Reflektert og velskrive

Å lese Torvald Steen er mat for hjernen.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Thorvald Steen er aktuell med essaysamlinga Min naive sjel. Om å skrive mot den bevisste glemsel (Oktober).

Thorvald Steen er aktuell med essaysamlinga Min naive sjel. Om å skrive mot den bevisste glemsel (Oktober).

Foto: Erlend Aas / NTB

Thorvald Steen er aktuell med essaysamlinga Min naive sjel. Om å skrive mot den bevisste glemsel (Oktober).

Thorvald Steen er aktuell med essaysamlinga Min naive sjel. Om å skrive mot den bevisste glemsel (Oktober).

Foto: Erlend Aas / NTB

2736
20240405
2736
20240405

Samandrag

Oppsummeringa er laga av AI-vertkøyet ChatGTP

Vis mer
Vis mindre

Essay

Torvald Steen:

Min naive sjel. Om å skrive mot den bevisste glemsel

Oktober


«Så møtes vi her i denne kulturens høyborg», sa Torvald Steen da vi gjekk oss på kvarandre i taxfreebutikken på København-ferja for tretti år sidan, og denne lune og danna ironien kjenner eg glimtvis att når eg les dei tolv essaya i Min naive sjel. Eller essay – Steen kallar tekstane «forsøk», som er grunntydinga av det franske ordet essai.

Torvald Steen lir av ein arveleg muskelsjukdom som gjer at han i dag bruker rullestol, og i opningsessayet skriv han om korleis familien, og særleg mora, fortrengde og helst ville gløyme realitetane. Denne bevisste gløymsla følgjer med vidare når Steen tar for seg historiske personar og hendingar. Han leitar etter dei kvite felta på kartet, det som er gløymt eller feia under teppet, og når det blir løfta fram, gjer at verdsbildet vårt slår sprekkar og vi ser «dei andre» i eit nytt perspektiv.

«Poenget til Steen er at vi aldri skal gløyme eller fortrenge.»

Steen bruker ofte leksikalske oppslag som utgangspunkt for eigne refleksjonar, eiga undring og søking etter sanning kring for eksempel Karl 12.s fem år i Det osmanske riket, Aleksander den stores siste dagar, motsetningane mellom Rikard Løvehjerte og Saladin, og sjølv om han både i romanar og essay skildrar mektige og dominerande historiske personar, er han alltid solidarisk med dei svakaste og underprivilegerte.

Denne humanismen kjem fint fram i eit essay om Sigrid Undset som Steen tar i forsvar mot dei nedlatande vurderingane som blant andre Georg Johannesen og Kåre Lunden leverte. Det Steen legg vekt på, er Sigrid Undsets blikk for dei svakaste, dei som treng hjelp for å greie seg i kvardagen, dei utsette, dei som eit sorteringssamfunn fort kan kvitte seg med.

Steens interesser femner vidt og dekker felt som historie, politikk, økonomi, kultur, religion og filosofi, arkitektur, kunst og litteratur. Ja, og så sport, og her hentar han Veikko Hakulinen fram frå gløymsla i essayet «3.33.33», den tida han brukte da han vann femmila i Holmenkollen i OL i 1952.

Torvald Steen har alltid vore eit engasjert menneske, og han har eit stort nettverk og mange venner innanfor både politikken og litteraturen. Han er tydeleg når han skriv om vennskapet med Reiulf Steen, og han er tydeleg når han skriv om «Vår naive tro på velferdsstaten». Ingen skal heller vere i tvil om kva han meiner om det som i desse dagar skjer i Gaza.

Poenget til Steen er at vi aldri skal gløyme eller fortrenge, men alltid prøve å sjå bak maktas fasadar. Det er det som er litteraturen og forfattaren sitt samfunnsansvar.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis