Flyg høgt
Thor Magnus Tangerås skriv ujamt om naturen og teknikken i Landskap med vindturbinar.
Thor Magnus Tangerås debuterte som lyrikar i 2022.
Foto: Tove K. Breistein
Lyrikk
Thor Magnus Tangerås:
Landskap med vindturbinar
Samlaget
Om poesien i det heile teke kan vera aktuell, må det gjelda for den nye diktsamlinga til Thor Magnus Tangerås, Landskap med vindturbinar. På sitt spesielle vis kastar han seg inn i debatten om vindturbinar i norsk natur.
Vel, debatt og debatt, det er trass i alt poesi det dreiar seg om. Men i alle høve kan samlinga lesast som eit innlegg i den pågåande ordtevlinga om skadane turbinane påfører naturen.
Morosamt
Tittelen er nok meint konkret; dikt-eget rører seg i landskap med vindturbinar, som mellom anna vert skildra gjennom komiske pastisjar over kjende dikt som Goethes «Vandringsmanns nattvise» og elles over einskilddikt frå Arne Garborgs Haugtussa.
Morosamt er det, men ikkje god poesi: «Fraa deg, du Heid og bleike Myr/ med Bukkeblad,/ der Hegre steig og Heilo flaug,/ eg tek mitt Kvad.» Det er tydeleg at Tangerås har teke på seg brillene til satirikaren og ser verda på skeive gjennom dei, som i «Rolf Jacobsen remix»: «Dei et av heiane mine./ Tretten hundre turbinar kom og åt av fjella mine./ Gud hjelpe oss for ein skapnad på dei. Hovud/ med berre eitt auge og tre armar.»
Tvisyn
Det er noko litt for «flinkt» over desse dikta; det er den postmoderne diktaren som har oversyn over litteraturhistoria og kan velja og vraka på øvste hylle, utan vidare forplikting. Det farlege med satiren er at han kan verta totalitær, slik at tvisynet (som tvillaust finst her) mellom det positive og det negative med teknikken vert utlikna. Hjå Rolf Jacobsen fanst det òg eit slikt tvisyn, men då med eit alvor og ein formsans som ein ikkje finn hjå Tangerås.
Heldigvis står ikkje dei satiriske dikta åleine, for meir lødig poesi har òg fått plass i boka, særleg i siste bolken: «du får ikkje gå/ vidare/ før du har/ løyst bok-/ finkens gåte:/ eg breier vengene i vinden/ men er ikkje ein fugl». Mange meiner at det særleg er fuglane som tek størst skade av turbinane. Fuglar har ein sentral plass i samlinga, og fugledikta er mellom dei mest vellukka. Som i den førre boka held Tangerås fram praksisen med einskilde typografisk eksperimentelle dikt, men desse høyrer ikkje til dei mest interessante.
La oss runda av med eit godt fugledikt: «Stakkars Dei/ fjellfrydefulle, nutnytande og villmarkmætande/ Stakkars Dei/ skogsæle, eng-elskande og glennegledefylte/ Stakkars Dei/ som er bergtekne av alt det dei ikkje vil berga».
Kjetil Berthelsen
Kjetil Berthelsen er litteraturvitar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Lyrikk
Thor Magnus Tangerås:
Landskap med vindturbinar
Samlaget
Om poesien i det heile teke kan vera aktuell, må det gjelda for den nye diktsamlinga til Thor Magnus Tangerås, Landskap med vindturbinar. På sitt spesielle vis kastar han seg inn i debatten om vindturbinar i norsk natur.
Vel, debatt og debatt, det er trass i alt poesi det dreiar seg om. Men i alle høve kan samlinga lesast som eit innlegg i den pågåande ordtevlinga om skadane turbinane påfører naturen.
Morosamt
Tittelen er nok meint konkret; dikt-eget rører seg i landskap med vindturbinar, som mellom anna vert skildra gjennom komiske pastisjar over kjende dikt som Goethes «Vandringsmanns nattvise» og elles over einskilddikt frå Arne Garborgs Haugtussa.
Morosamt er det, men ikkje god poesi: «Fraa deg, du Heid og bleike Myr/ med Bukkeblad,/ der Hegre steig og Heilo flaug,/ eg tek mitt Kvad.» Det er tydeleg at Tangerås har teke på seg brillene til satirikaren og ser verda på skeive gjennom dei, som i «Rolf Jacobsen remix»: «Dei et av heiane mine./ Tretten hundre turbinar kom og åt av fjella mine./ Gud hjelpe oss for ein skapnad på dei. Hovud/ med berre eitt auge og tre armar.»
Tvisyn
Det er noko litt for «flinkt» over desse dikta; det er den postmoderne diktaren som har oversyn over litteraturhistoria og kan velja og vraka på øvste hylle, utan vidare forplikting. Det farlege med satiren er at han kan verta totalitær, slik at tvisynet (som tvillaust finst her) mellom det positive og det negative med teknikken vert utlikna. Hjå Rolf Jacobsen fanst det òg eit slikt tvisyn, men då med eit alvor og ein formsans som ein ikkje finn hjå Tangerås.
Heldigvis står ikkje dei satiriske dikta åleine, for meir lødig poesi har òg fått plass i boka, særleg i siste bolken: «du får ikkje gå/ vidare/ før du har/ løyst bok-/ finkens gåte:/ eg breier vengene i vinden/ men er ikkje ein fugl». Mange meiner at det særleg er fuglane som tek størst skade av turbinane. Fuglar har ein sentral plass i samlinga, og fugledikta er mellom dei mest vellukka. Som i den førre boka held Tangerås fram praksisen med einskilde typografisk eksperimentelle dikt, men desse høyrer ikkje til dei mest interessante.
La oss runda av med eit godt fugledikt: «Stakkars Dei/ fjellfrydefulle, nutnytande og villmarkmætande/ Stakkars Dei/ skogsæle, eng-elskande og glennegledefylte/ Stakkars Dei/ som er bergtekne av alt det dei ikkje vil berga».
Kjetil Berthelsen
Kjetil Berthelsen er litteraturvitar.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.