Musikk
Songen til den siste fuglen
Dinosaurtegning er eit friskt pust.
Dinosaurtegning er: Håkon Sollund (vokal, bass), Andreas Nordberg (gitar, vokal), Marius Karlsrud (tangentar, vokal), Øyvind Bersvendsen (trommer, perkusjon) og Robert J. Gray Lægreid (tangentar, vokal).
Pressefoto
Eg opna glaset, og så virra han inn – den aller siste fuglen, den eine som er att: endetidsfuglen. Fuglesong vert aldri det same igjen.
Ingen andre fuglar liknar endetidsfuglen. Og ingen andre band liknar heilt på Dinosaurtegning.
Slik kan også ei melding ta til, og det må denne. Den prosaiske innramminga verka brått så lite leiken, i møtet med den fabulerande musikken som fylte rommet. Dinosaurtegning lagar nemleg songar som er opne for digresjonar, for assosiative sidespor, for krumspring i både ord og tone. Ein kan også seie at musikken på Endetidsfuglen har noko drøymande over seg.
Om ein lèt seg freiste til å kalle dette rockemusikk, bør ein gjerne leggje til at låtane ikkje har det travelt med å komme seg i mål. Dei er for fantasirike til å følgje berre éin formel.
Dei har også noko rått og uflikka over seg. Endetidsfuglen er spelt inn live i løpet av eit par dagar i mars (altså nettopp). Vi skal mange stader, via mange sjangrar, heile tida rastlaust på veg til noko anna.
Kryptiske feltopptak
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
