«Dersom vi skal forstå Magnus Lagabøte, må vi nytta kjelder frå tida då han levde.»
Steinhovudet er ein kopi av ein skulptur av Magnus Lagabøte, som heng i Stavanger domkyrkje. Fotografiet høyrer til utstillinga «Med lova i hand: Magnus Lagabøtes landslov, 1274–2024» på Nasjonalbiblioteket. Foto: Gorm K. Gaare/Nasjonalbiblioteket
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Historie
Dersom vi skal forstå Magnus Lagabøte, må vi nytta kjelder frå tida då han levde.
Vi må vurdera dei ut frå tida då dei vart til, og vi må vere sjølvkritiske med omsyn til vår eiga tolking; det er fort gjort å harmonisere kjeldene ut frå det ein ønsker å finne.
Jørn Øyrehagen Sunde refererer berre til sekundærkjelder frå vår eiga tid når han i Dag og Tid 24. februar 2024 held fast ved påstanden sin om at Magnus Lagabøte var Noregs sjette Magnus-konge.
Mellom anna viser han til ei omdatering av ein notis i Gottskalks annalar.
Dei fyldige notisane i dei islandske annalane til presten Gottskalk for åra 1274–1276 skil seg ut. Det er semje om at dei er henta frå den uferdige Magnuss saga som Sturla Thordsson skreiv. Ingen har påstått at notisane er fullstendige om kva som hende det året. Vi kan difor ikkje bruke notisen for året 1275 som prov for at erkebiskop Jon Raude ikkje var til stades da kong Magnus vitja Frostatinget og Øyratinget. Sjølvsagt var han der, slik dei andre bispane var til stades på lagtinga i deira bispedøme da Landsloven vart lagd fram. Og sjølvsagt ønskte kong Magnus at erkebispen skulle delta i tinget, sjølv om fleire historikarar (meg sjølv medrekna) har meint at dei var i konflikt.
Olav-relikvien blei boren fram da vesle Eirik Magnusson vart teken til konge på Øyratinget. Den øvste vaktaren av den var erkebiskopen.
Eldbjørg Haug er professor emerita.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Historie
Dersom vi skal forstå Magnus Lagabøte, må vi nytta kjelder frå tida då han levde.
Vi må vurdera dei ut frå tida då dei vart til, og vi må vere sjølvkritiske med omsyn til vår eiga tolking; det er fort gjort å harmonisere kjeldene ut frå det ein ønsker å finne.
Jørn Øyrehagen Sunde refererer berre til sekundærkjelder frå vår eiga tid når han i Dag og Tid 24. februar 2024 held fast ved påstanden sin om at Magnus Lagabøte var Noregs sjette Magnus-konge.
Mellom anna viser han til ei omdatering av ein notis i Gottskalks annalar.
Dei fyldige notisane i dei islandske annalane til presten Gottskalk for åra 1274–1276 skil seg ut. Det er semje om at dei er henta frå den uferdige Magnuss saga som Sturla Thordsson skreiv. Ingen har påstått at notisane er fullstendige om kva som hende det året. Vi kan difor ikkje bruke notisen for året 1275 som prov for at erkebiskop Jon Raude ikkje var til stades da kong Magnus vitja Frostatinget og Øyratinget. Sjølvsagt var han der, slik dei andre bispane var til stades på lagtinga i deira bispedøme da Landsloven vart lagd fram. Og sjølvsagt ønskte kong Magnus at erkebispen skulle delta i tinget, sjølv om fleire historikarar (meg sjølv medrekna) har meint at dei var i konflikt.
Olav-relikvien blei boren fram da vesle Eirik Magnusson vart teken til konge på Øyratinget. Den øvste vaktaren av den var erkebiskopen.
Eldbjørg Haug er professor emerita.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.