Samferdsel

Sverre Kjenne

Nyleg presenterte Riksrevisjonen rapporten sin om situasjonen på norsk jernbane. Konklusjonen overraskar ingen: For få tog går i rute.

Dag og Tid hadde ein gjennomgang av rapporten i førre veke, «Politiske signalfeil».

Riksrevisjonens rapport peikar på at medan Bane Nor har fått meir pengar, har talet på forseinkingar og innstilte avgangar auka. Det gjeld både for godstrafikken og persontransporten på skjener.

Så kan vi stille oss spørsmåla om kvifor infrastrukturen er for dårleg, og korleis skal vi løyse problema? Riksrevisjonen peikar på ei kjend problemstilling. Politikarane har løyvd mykje til jernbane dei siste åra, men det meste av dette har vore øyremerkt til dei store utbyggingsprosjekta.

Talet på togavgangar har auka betydeleg over tid. Det har ført til at det er sprengt kapasitet på fleire strekningar. Den store trafikkmengda har ført til at gammal og utdatert jernbane blir sliten ned raskare enn vi klarer å fikse han. Det har resultert i at vedlikehaldsetterslepet har auka kvart einaste år – og også vil gjere det i 2024.

Derfor er vi glade for at politikarane no har signalisert at dei vil bruke langt meir til vedlikehald og fornying av den gamle jernbanen vår dei næraste åra. Det er klokt om vi skal få meir punktlege persontog.

Rundt 94 prosent av norsk jernbane er strekningar med berre eitt spor. Vi må balansere ønsket om mange togavgangar mot målet om høg punktlegskap. Samtidig er vi i gang med svært mange tiltak for å betre punktlegskapen. Men dette er eit arbeid som vil ta tid, dette lèt seg ikkje fikse i løpet av nokre få år.

Som alle med hus, bil eller båt veit: Behovet for vedlikehald tek aldri slutt. Derfor har vi sett i verk ei rekkje tiltak som saman skal fornye jernbanen og redusere forseinkingane og innstillingane på sikt.

Eitt av dei er blant dei største digitaliseringsprosjekta i landet, kalla ERTMS (European Rail Traffic Management System). Fleire av forseinkingane og innstillingane skjer fordi vi har gamle og utdaterte signalanlegg. Dei skal erstattast av eitt felles digitalt system, som blir innført på heile den norske jernbanen. Nytt signalanlegg vil gi ein meir driftsstabil og robust jernbane. Overgangen til det digitale signalsystemet er komplekst og krevjande, men heilt nødvendig. Det er ei stor og særs tidkrevjande utbygging: Vi skal gradvis byggje ut og forbetre punktlegskapen strekning for strekning.

Samtidig held vi ved like der det er størst slitasje. Vi monterer sensorar langs spora som viser når vi må fikse eller byte ut delar – og som gir oss beskjed før noko går sund. Vi sikrar stadig meir av skjenegangen mot flaum og ras, varmar opp sporvekslarar om vinteren, og vi samarbeider med togselskapa for å halde fleire avgangar i rute.

Vi ser at tiltak som allereie er gjennomførte, styrkjer togtrafikken:

Hausten 2023 opna eit nytt dobbeltspor mellom Eidsvoll og Langset. Follobanen har også bidrege til langt betre punktlegskap på Østfoldbanen, trass i mange og store startvanskar i Blixtunnelen. Det nye dobbeltsporet mellom Bergen og Arna har også auka punktlegskapen betydeleg på strekninga etter opninga i mai.

I tillegg har vi planar om å byggje ut fleire kryssingsspor, altså korte strekningar med dobbeltspor der tog kan passere kvarandre. Dette gjer vi for å auke kapasiteten for persontog og godstog, og samtidig få fleire tog i rute. Det er viktig for å styrkje den berekraftige og utsleppsfrie jernbanen.

Sverre Kjenne er konserndirektør for digitalisering og teknologi i Bane Nor.