Makta og den uavhengige forskinga
Sidan Dag og Tid hadde sitt store oppslag 15. november om den siste boka til Terje Tvedt, Norske tenkemåter, har han vore fast bidragsytar, for det meste i ein debatt med Anders Breidlid, relatert til Sør-Sudan, sist repetert 3. januar. I eit innlegg den 13. desember tok han også for seg Norsk utviklingshjelps historie (2003).
Tvedt er internasjonalt kjend for sitt arbeid med vatnets historie, i norsk opinion mest for sin kritikk av norsk bistands- og utanrikspolitikk og den verknaden den har hatt for det norske sjølvbiletet og bilete av utviklingsland. Den kritikken er det mange som deler, vel å merke når kritisk betyr analytisk og allsidig, ikkje berre negativt. Eg helsa den første boka hans om dette, Bilder av de andre, velkomen i ei positiv melding så tidleg som i 1990 (Forum for utviklingsstudier, 2, 1990).
Eit gjennomgangstema i debatten i Dag og Tid er kritikken av forsking som er finansiert av Utanriksdepartementet eller andre offentlege instansar, og der gjennomføringa er sett bort til ei styringsgruppe under Forskingsrådet. Vi likar å tru at det er ein del av ei liberal samfunnsordning som tener til sjølvkorrigering. Tvedt meiner at ein slik modell betyr at «makta» rår, at ein dominerande offisiell «tenkemåte» legg rammene, og at forskarane derfor ikkje kan forske fritt, sjølv om dei trur det.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
