«Russland er truet av Vesten. Neppe av en eksplisitt og direkte militær intervensjon. Men USA og Vestens verktøykasse er innholdsrik.»
President Putin under eit møte i Tsjeljabinsk i 2024. Ukraina-krigen kan ikkje forklarast med presidenten i Russland, meiner Jon Lund Hansen.
Foto: Ramil Sitdikov / AP / NTB
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Sluttinnlegg
Halvor Tjønn har i flere innlegg i Dag og Tid hevdet, og argumentert for, at Putin aldri har vært interessert i fred, og at det neppe er mulig å slutte noen slags fredsavtale med ham. Videre at Russland vil gå til nye erobringer vestover hvis ikke styrkene deres drives ut av Ukraina.
For å styrke sin argumentasjon presenterte han 16. mai en påstand om at Russland i traktatutkastet til Nato datert 17. desember 2021 krevde at alle stater som var blitt medlemmer etter 1997, ble kastet ut av alliansen. Med det ville han vise at initiativet ikke var seriøst.
Men noe slikt står ikke i utkastet. Det ligger åpent på hjemmesiden til det russiske utenriksdepartementet. Det kunne gitt et godt grunnlag for forhandlinger om nøytralitetssoner og avspenningstiltak – i stedet for militær konfrontasjon.
Tjønn mener det ikke finnes noen vestlig trussel mot Russland. Han angir som argument:
For det første at USA trådde hjelpende til økonomisk overfor et oppløst Sovjet i 1991. USAs «hjelp» kom imidlertid kombinert med innblanding i valgene med omfattende støtte til Boris Jeltsin og med krav fra Verdensbanken (USA) om full liberalisering av økonomien. Resultatet var en industri i ruiner, fremveksten av et ødeleggende oligarki og størstedelen av de nasjonale verdier tapt.
For det andre at Vesten lot sjansen til å «sprengja Den russiske føderasjonen» gå fra seg under Tsjetsjenia-krigene. Men at Vesten ikke har benyttet enhver anledning til å skade Russland, er ikke noe tungt argument for at de ikke representerer en fiendtlig trussel mot landet.
Russland er truet av Vesten. Neppe av en eksplisitt og direkte militær intervensjon. Men USA og Vestens verktøykasse er innholdsrik. I tillegg til krig: støtte til regimekritiske grupper, økonomisk og praktisk støtte til opprør, kupp og paramilitære organisasjoner, økonomiske sanksjoner og våpenstøtte. USA er det eneste landet i verden som, ifølge Clinton-doktrinen fra 2000, gir seg selv rett til å intervenere militært over hele verden for å sikre adgang til nøkkelmarkeder, energiforsyning og strategiske ressurser, og der deres «verdier og interesser» er truet. Kort sagt: alltid og overalt. Også mot Russland.
Trusselen er i disse dager materialisert i den av Jens Stoltenberg koordinerte aksjonen for massiv militær støtte til Ukraina og grønt lys for å angripe russisk territorium med vestlige våpen.
Ukraina-krigen kan ikke forklares med personen Putin. Putins politikk er ikke ny. Han viderefører arven med militære intervensjoner i eget «interesseområde» fra Sovjet-tiden. Slik hans forgjenger Boris Jeltsin også gjorde, for eksempel med den første Tsjetsjenia-krigen i 1994.
Med referanse til førkrigssituasjonen i 1939 mener Tjønn at Vesten er truet om ikke Russland stoppes og Ukraina vinner tilbake de tapte territoriene. Men det er ingen vesentlige likheter mellom Putin og Hitler eller mellom Tyskland 1939 og Russland 2024. Både personer og situasjoner er slående forskjellige.
Russlands «spesialoperasjon» i Ukraina har antakelig flere motiver. Et vesentlig motiv er å stoppe et ekspanderende Vesten/Nato ved «den røde linjen» Russland trakk i 2008, da Ukraina og Georgia ble tatt opp som kandidatmedlemmer i Nato. Heldigvis er det denne forståelsen som stemmer best med fakta. Det åpner et stort forhandlingsrom med en åpen dør til etterlengtet fred.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Sluttinnlegg
Halvor Tjønn har i flere innlegg i Dag og Tid hevdet, og argumentert for, at Putin aldri har vært interessert i fred, og at det neppe er mulig å slutte noen slags fredsavtale med ham. Videre at Russland vil gå til nye erobringer vestover hvis ikke styrkene deres drives ut av Ukraina.
For å styrke sin argumentasjon presenterte han 16. mai en påstand om at Russland i traktatutkastet til Nato datert 17. desember 2021 krevde at alle stater som var blitt medlemmer etter 1997, ble kastet ut av alliansen. Med det ville han vise at initiativet ikke var seriøst.
Men noe slikt står ikke i utkastet. Det ligger åpent på hjemmesiden til det russiske utenriksdepartementet. Det kunne gitt et godt grunnlag for forhandlinger om nøytralitetssoner og avspenningstiltak – i stedet for militær konfrontasjon.
Tjønn mener det ikke finnes noen vestlig trussel mot Russland. Han angir som argument:
For det første at USA trådde hjelpende til økonomisk overfor et oppløst Sovjet i 1991. USAs «hjelp» kom imidlertid kombinert med innblanding i valgene med omfattende støtte til Boris Jeltsin og med krav fra Verdensbanken (USA) om full liberalisering av økonomien. Resultatet var en industri i ruiner, fremveksten av et ødeleggende oligarki og størstedelen av de nasjonale verdier tapt.
For det andre at Vesten lot sjansen til å «sprengja Den russiske føderasjonen» gå fra seg under Tsjetsjenia-krigene. Men at Vesten ikke har benyttet enhver anledning til å skade Russland, er ikke noe tungt argument for at de ikke representerer en fiendtlig trussel mot landet.
Russland er truet av Vesten. Neppe av en eksplisitt og direkte militær intervensjon. Men USA og Vestens verktøykasse er innholdsrik. I tillegg til krig: støtte til regimekritiske grupper, økonomisk og praktisk støtte til opprør, kupp og paramilitære organisasjoner, økonomiske sanksjoner og våpenstøtte. USA er det eneste landet i verden som, ifølge Clinton-doktrinen fra 2000, gir seg selv rett til å intervenere militært over hele verden for å sikre adgang til nøkkelmarkeder, energiforsyning og strategiske ressurser, og der deres «verdier og interesser» er truet. Kort sagt: alltid og overalt. Også mot Russland.
Trusselen er i disse dager materialisert i den av Jens Stoltenberg koordinerte aksjonen for massiv militær støtte til Ukraina og grønt lys for å angripe russisk territorium med vestlige våpen.
Ukraina-krigen kan ikke forklares med personen Putin. Putins politikk er ikke ny. Han viderefører arven med militære intervensjoner i eget «interesseområde» fra Sovjet-tiden. Slik hans forgjenger Boris Jeltsin også gjorde, for eksempel med den første Tsjetsjenia-krigen i 1994.
Med referanse til førkrigssituasjonen i 1939 mener Tjønn at Vesten er truet om ikke Russland stoppes og Ukraina vinner tilbake de tapte territoriene. Men det er ingen vesentlige likheter mellom Putin og Hitler eller mellom Tyskland 1939 og Russland 2024. Både personer og situasjoner er slående forskjellige.
Russlands «spesialoperasjon» i Ukraina har antakelig flere motiver. Et vesentlig motiv er å stoppe et ekspanderende Vesten/Nato ved «den røde linjen» Russland trakk i 2008, da Ukraina og Georgia ble tatt opp som kandidatmedlemmer i Nato. Heldigvis er det denne forståelsen som stemmer best med fakta. Det åpner et stort forhandlingsrom med en åpen dør til etterlengtet fred.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
«Me har ikkje grunnlag for å seia at bokmålsbrukarar har kvassare penn enn andre, men nokre av dei evnar å kløyva kvass i to.»
Gjennom Hitlers progagandaminister Joseph Goebbels får vi eit innblikk i sanninga bak Nazi-Tysklands propagandamaskin.
Foto: Another World Entertainment
Propaganda på agendaen
Fører og forfører er ein drivande historietime om tidenes skumlaste skrønemakar.
Ein mann med tomlar opp i ruinane i ein forstad sør i Beirut etter at fredsavtalen mellom Hizbollah og Israel vart gjeldande 27. november.
Foto: Mohammed Yassin / Reuters / NTB
Fredsavtale med biverknader
Avtalen mellom Israel og Libanon kan få vidtrekkjande konsekvensar.
President Donald Trump og budsjettdirektøren hans, Russel Vought, held pressekonferanse i Det kvite huset i Washington i 2019. No får Vought på ny denne jobben. I mellomtida har han vore sentral i Project 2025.
Foto: Evan Vucci / AP / NTB
Project 2025 – ein plan for omforming av USA
Les eit utval av politikkframlegga her.
Thomas Hylland Eriksen fotografert i samband med utgjevinga av boka Appenes planet i 2021.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
«Eit førebilete på den offentlege intellektuelle som ujålete og usnobba ytra seg i ålmenta.»
Thomas Hylland Eriksen (1962–2024)