JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

«Russland er truet av Vesten. Neppe av en eksplisitt og direkte militær intervensjon. Men USA og Vestens verktøykasse er innholdsrik.»

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
President Putin under eit møte i Tsjeljabinsk i 2024. Ukraina-krigen kan ikkje forklarast med presidenten i Russland, meiner Jon Lund Hansen.

President Putin under eit møte i Tsjeljabinsk i 2024. Ukraina-krigen kan ikkje forklarast med presidenten i Russland, meiner Jon Lund Hansen.

Foto: Ramil Sitdikov / AP / NTB

President Putin under eit møte i Tsjeljabinsk i 2024. Ukraina-krigen kan ikkje forklarast med presidenten i Russland, meiner Jon Lund Hansen.

President Putin under eit møte i Tsjeljabinsk i 2024. Ukraina-krigen kan ikkje forklarast med presidenten i Russland, meiner Jon Lund Hansen.

Foto: Ramil Sitdikov / AP / NTB

3486
20240607
3486
20240607

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Sluttinnlegg

Halvor Tjønn har i flere innlegg i Dag og Tid hevdet, og argumentert for, at Putin aldri har vært interessert i fred, og at det neppe er mulig å slutte noen slags fredsavtale med ham. Videre at Russland vil gå til nye erobringer vestover hvis ikke styrkene deres drives ut av Ukraina.

For å styrke sin argumentasjon presenterte han 16. mai en påstand om at Russland i traktatutkastet til Nato datert 17. desember 2021 krevde at alle stater som var blitt medlemmer etter 1997, ble kastet ut av alliansen. Med det ville han vise at initiativet ikke var seriøst.

Men noe slikt står ikke i utkastet. Det ligger åpent på hjemmesiden til det russiske utenriksdepartementet. Det kunne gitt et godt grunnlag for forhandlinger om nøytralitetssoner og avspenningstiltak – i stedet for militær konfrontasjon.

Tjønn mener det ikke finnes noen vestlig trussel mot Russland. Han angir som argument:

For det første at USA trådde hjelpende til økonomisk overfor et oppløst Sovjet i 1991. USAs «hjelp» kom imidlertid kombinert med innblanding i valgene med omfattende støtte til Boris Jeltsin og med krav fra Verdensbanken (USA) om full liberalisering av økonomien. Resultatet var en industri i ruiner, fremveksten av et ødeleggende oligarki og størstedelen av de nasjonale verdier tapt.

For det andre at Vesten lot sjansen til å «sprengja Den russiske føderasjonen» gå fra seg under Tsjetsjenia-krigene. Men at Vesten ikke har benyttet enhver anledning til å skade Russland, er ikke noe tungt argument for at de ikke representerer en fiendtlig trussel mot landet.

Russland er truet av Vesten. Neppe av en eksplisitt og direkte militær intervensjon. Men USA og Vestens verktøykasse er innholdsrik. I tillegg til krig: støtte til regimekritiske grupper, økonomisk og praktisk støtte til opprør, kupp og paramilitære organisasjoner, økonomiske sanksjoner og våpenstøtte. USA er det eneste landet i verden som, ifølge Clinton-doktrinen fra 2000, gir seg selv rett til å intervenere militært over hele verden for å sikre adgang til nøkkelmarkeder, energiforsyning og strategiske ressurser, og der deres «verdier og interesser» er truet. Kort sagt: alltid og overalt. Også mot Russland.

Trusselen er i disse dager materialisert i den av Jens Stoltenberg koordinerte aksjonen for massiv militær støtte til Ukraina og grønt lys for å angripe russisk territorium med vestlige våpen.

Ukraina-krigen kan ikke forklares med personen Putin. Putins politikk er ikke ny. Han viderefører arven med militære intervensjoner i eget «interesseområde» fra Sovjet-tiden. Slik hans forgjenger Boris Jeltsin også gjorde, for eksempel med den første Tsjetsjenia-krigen i 1994.

Med referanse til førkrigssituasjonen i 1939 mener Tjønn at Vesten er truet om ikke Russland stoppes og Ukraina vinner tilbake de tapte territoriene. Men det er ingen vesentlige likheter mellom Putin og Hitler eller mellom Tyskland 1939 og Russland 2024. Både personer og situasjoner er slående forskjellige.

Russlands «spesialoperasjon» i Ukraina har antakelig flere motiver. Et vesentlig motiv er å stoppe et ekspanderende Vesten/Nato ved «den røde linjen» Russland trakk i 2008, da Ukraina og Georgia ble tatt opp som kandidatmedlemmer i Nato. Heldigvis er det denne forståelsen som stemmer best med fakta. Det åpner et stort forhandlingsrom med en åpen dør til etterlengtet fred.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Sluttinnlegg

Halvor Tjønn har i flere innlegg i Dag og Tid hevdet, og argumentert for, at Putin aldri har vært interessert i fred, og at det neppe er mulig å slutte noen slags fredsavtale med ham. Videre at Russland vil gå til nye erobringer vestover hvis ikke styrkene deres drives ut av Ukraina.

For å styrke sin argumentasjon presenterte han 16. mai en påstand om at Russland i traktatutkastet til Nato datert 17. desember 2021 krevde at alle stater som var blitt medlemmer etter 1997, ble kastet ut av alliansen. Med det ville han vise at initiativet ikke var seriøst.

Men noe slikt står ikke i utkastet. Det ligger åpent på hjemmesiden til det russiske utenriksdepartementet. Det kunne gitt et godt grunnlag for forhandlinger om nøytralitetssoner og avspenningstiltak – i stedet for militær konfrontasjon.

Tjønn mener det ikke finnes noen vestlig trussel mot Russland. Han angir som argument:

For det første at USA trådde hjelpende til økonomisk overfor et oppløst Sovjet i 1991. USAs «hjelp» kom imidlertid kombinert med innblanding i valgene med omfattende støtte til Boris Jeltsin og med krav fra Verdensbanken (USA) om full liberalisering av økonomien. Resultatet var en industri i ruiner, fremveksten av et ødeleggende oligarki og størstedelen av de nasjonale verdier tapt.

For det andre at Vesten lot sjansen til å «sprengja Den russiske føderasjonen» gå fra seg under Tsjetsjenia-krigene. Men at Vesten ikke har benyttet enhver anledning til å skade Russland, er ikke noe tungt argument for at de ikke representerer en fiendtlig trussel mot landet.

Russland er truet av Vesten. Neppe av en eksplisitt og direkte militær intervensjon. Men USA og Vestens verktøykasse er innholdsrik. I tillegg til krig: støtte til regimekritiske grupper, økonomisk og praktisk støtte til opprør, kupp og paramilitære organisasjoner, økonomiske sanksjoner og våpenstøtte. USA er det eneste landet i verden som, ifølge Clinton-doktrinen fra 2000, gir seg selv rett til å intervenere militært over hele verden for å sikre adgang til nøkkelmarkeder, energiforsyning og strategiske ressurser, og der deres «verdier og interesser» er truet. Kort sagt: alltid og overalt. Også mot Russland.

Trusselen er i disse dager materialisert i den av Jens Stoltenberg koordinerte aksjonen for massiv militær støtte til Ukraina og grønt lys for å angripe russisk territorium med vestlige våpen.

Ukraina-krigen kan ikke forklares med personen Putin. Putins politikk er ikke ny. Han viderefører arven med militære intervensjoner i eget «interesseområde» fra Sovjet-tiden. Slik hans forgjenger Boris Jeltsin også gjorde, for eksempel med den første Tsjetsjenia-krigen i 1994.

Med referanse til førkrigssituasjonen i 1939 mener Tjønn at Vesten er truet om ikke Russland stoppes og Ukraina vinner tilbake de tapte territoriene. Men det er ingen vesentlige likheter mellom Putin og Hitler eller mellom Tyskland 1939 og Russland 2024. Både personer og situasjoner er slående forskjellige.

Russlands «spesialoperasjon» i Ukraina har antakelig flere motiver. Et vesentlig motiv er å stoppe et ekspanderende Vesten/Nato ved «den røde linjen» Russland trakk i 2008, da Ukraina og Georgia ble tatt opp som kandidatmedlemmer i Nato. Heldigvis er det denne forståelsen som stemmer best med fakta. Det åpner et stort forhandlingsrom med en åpen dør til etterlengtet fred.

Fleire artiklar

Nye rekruttar til Ukrainas 3. åtaksbrigade trenar ved Kyiv 9. april 2024. Menn i våpenfør alder som nektar mobilisering, kan få fengselsstraff på mellom tre og fem år.

Nye rekruttar til Ukrainas 3. åtaksbrigade trenar ved Kyiv 9. april 2024. Menn i våpenfør alder som nektar mobilisering, kan få fengselsstraff på mellom tre og fem år.

Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB

KrigSamfunn

Tårer på jernbanestasjonen

For ei veke sidan vende eg enda ein gong attende til Ukraina etter tre veker i Europa. Denne gongen gjekk heimvegen gjennom den slovakiske byen Kosice, som ligg 120 kilometer frå grensa til Ukraina.

Andrej Kurkov
Nye rekruttar til Ukrainas 3. åtaksbrigade trenar ved Kyiv 9. april 2024. Menn i våpenfør alder som nektar mobilisering, kan få fengselsstraff på mellom tre og fem år.

Nye rekruttar til Ukrainas 3. åtaksbrigade trenar ved Kyiv 9. april 2024. Menn i våpenfør alder som nektar mobilisering, kan få fengselsstraff på mellom tre og fem år.

Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB

KrigSamfunn

Tårer på jernbanestasjonen

For ei veke sidan vende eg enda ein gong attende til Ukraina etter tre veker i Europa. Denne gongen gjekk heimvegen gjennom den slovakiske byen Kosice, som ligg 120 kilometer frå grensa til Ukraina.

Andrej Kurkov
Raudfota skogskjelpadde er ein av dei tre artane av skjelpadde som er godkjende til bruk som familiedyr i Noreg.

Raudfota skogskjelpadde er ein av dei tre artane av skjelpadde som er godkjende til bruk som familiedyr i Noreg.

Foto via Wikimedia Commons

KunnskapFeature
Arve Nilsen

Skjelpadder

Etter at menneska klatra ned frå trea og oppover på næringskjeda, har nok mange skjelpadder blitt fanga og hamna i gryta.

Biletet syner Blixtunnelen på Follobanen rett før opninga i desember 2022. Nokre dagar etter vart tunnelen stengd på grunn av varmgang i kablane. Opprettinga skal vare til desember i år.

Biletet syner Blixtunnelen på Follobanen rett før opninga i desember 2022. Nokre dagar etter vart tunnelen stengd på grunn av varmgang i kablane. Opprettinga skal vare til desember i år.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Politiske signalfeil

Det er mange grunnar til at toget ikkje går når det skal i Noreg. Her er nokre av dei.

Ikkje berre krig og kriser kan føre til legemiddelmangel. Heile leveringskjeda er sårbar.

Ikkje berre krig og kriser kan føre til legemiddelmangel. Heile leveringskjeda er sårbar.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Samfunn
Sofie May Rånes

Det veikaste leddet i legemiddelkjeda

Europeiske land bør samarbeide for å sikre forsyninga av legemiddel, seier professor Marianne Jahre.

KommentarSamfunn

Sjølvmord av frykt for dauden

Macron-strategien for nyval fremjar det han vil unngå.

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen
KommentarSamfunn

Sjølvmord av frykt for dauden

Macron-strategien for nyval fremjar det han vil unngå.

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis