Kommentar
Ei fagleg forelda framstilling
Sannings- og forsoningskommisjonen bommar på det norske.
Dagfinn Høybråten har vore leiar for Sannings- og forsoningskommisjonen, som leverte rapporten sin torsdag 1. juni i år.
Foto: Vidar Ruud / NTB
Eitt av dei mange vonde emna i rapporten frå Sannings- og forsoningskommisjonen er fornorskingspolitikken. Då gjeld det at forståinga av det norske er fagleg og politisk presis. Der synest eg kommisjonen bommar med både forelda og kontrafaktisk historieskriving. No risikerer vi at dette blir den autoriserte historia.
I kapittel 13, «Språktapet», legg kommisjonen fram ein framifrå dokumentasjon av utviklinga i bruken av ulike språk. Forståinga av utgangspunktet på side 386 er derimot alt anna enn grei:
«Ideen om den enspråklige nasjonalstaten fikk fotfeste i Europa og også i Norge på 1800-tallet, og dette endret språkholdninger og språksituasjonen dramatisk. Felles språk og kultur ble av myndighetene sett på som det viktigste grunnlaget for en nasjon. Nasjonen ble mange steder definert på grunnlag av etnisitet, med språket som etnisitetens ytre kjennetegn. Flerspråklighet ble ofte oversett og undervurdert.»
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
