Feltnotat frå kulturkrigane

Kjønnsdebatten har innteke hovudscena i internasjonal politikk. På veg for å intervjue verdas mest innflytelsesrike kjønnsfilosof, Judith Butler, forsøker eg å orientere meg i ein raskt ekspanderande konflikt.

Essay

Publisert

Denne veka publiserte Vatikanet eit dokument som slo fast at den katolske kyrka meiner at kjønnsteori opnar slusene for «den tidlause freistinga til å gjere seg sjølv til Gud». Vatikanet meiner at kjønnsoperasjonar og rørsler som forfektar at kjønn er flytande, er ein trugsel mot det menneskelege. Neste dag innførte Arizona det som i praksis er eit totalforbod mot abort, utan unntak for valdtekt og incest, og i England og mange andre europeiske land strammar ein no kraftig inn på lovverket kring såkalla kjønnsbekreftande helsebehandling for transfolk, særleg for unge.

Alt dette skjer eit par veker etter at eg drog til England for å intervjue verdas mest berømte kjønnsfilosof, Judith Butler, om den nye boka Who’s Afraid of Gender?. Boka er ei samtidshistorie om korleis Butler meiner at sterke reaksjonære krefter verda over har gjort «gender» til ein effektiv og mobiliserande syndebukk.

Tåke og frukt

Butler er ein 68 år gammal jødisk filosof frå USA, mest kjend for gjennombrotsboka Gender Trouble frå 1990. Butler føretrekker å bli omtalt med pronomena they/them, som på norsk svarar til «hen» – men hen er ikkje særleg nøye på det.

Butler seier at hen bruker feil pronomen på folk stadig vekk; det er ikkje lingvistisk flisespikkeri og overvaking av språkbruk det heile dreier seg om. Elles er Butler kjend for bøker om pasifisme, etikk og skarp kritikk av Israel.

Av kulturkrigarar som meiner dei står på fornuftas siste skanse, blir Butler ofte brukt som kroneksempel på ein type livsfjern postmoderne teori som forfører og korrumperer unge sinn med obskurt og sjargongtungt språk, ikkje heilt utan grunn.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement