Kommentar
Ikkje mitt vestlandsopprør
Oppdrettslobbyens bilete av seg sjølv som ei gudegåve til Kyst-Noreg har sprekker.
Havbruksarbeidarar demonstrerer framfor Stortinget mot den foreslåtte grunnrenteskatten i november i fjor.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Lat oss slå det fast med ein gong: Vestlandet – og resten av norskekysten – er fantastiske greier. Ikkje det stramme, organiserte Vestland nokon av ei eller anna årsak har putta i eit fylkeshus, men det mangfaldige Vestlandet som snik seg rundt mellom fjordar, holmar, skjer og fjelltoppar, landskapet der sjølvaste Nordmannen har fenge sin heim, greve tuftene og sett hus oppå deim.
Det kystlandskapet som berga og no temmeleg livskraftig tek vare på den gamalnorske sauen, på kystgeita, der ungar framleis får Pioner med 9,9 hestar påhengs til 13-årsdagen, der vi veit at austagnall tyder opphaldsvêr, medan synnavind kjem med regn, som i tiår etter tiår har levert hurtigbåtar, matjessild, juicetankar, klippfisk, skrei, vasskraft, aluminium, ferrosilisium, sauekjøt og oppdrettslaks.
Verdas fyrste
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
