Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Folk fyller vassflasker frå ein tankbil i utkanten av Jammu i India i juni 2019, då termometeret fleire stader i landet viste meir enn 45 gradar celsius.
Foto: Channi Anand / AP / NTB
Når sveitten ikkje hjelper
Det finst grenser for kva eit menneske toler. Ei av grensene handlar om kombinasjonen av varme og fukt.
Folk fyller vassflasker frå ein tankbil i utkanten av Jammu i India i juni 2019, då termometeret fleire stader i landet viste meir enn 45 gradar celsius.
Foto: Channi Anand / AP / NTB
Når sveitten ikkje hjelper
Det finst grenser for kva eit menneske toler. Ei av grensene handlar om kombinasjonen av varme og fukt.
Folk fyller vassflasker frå ein tankbil i utkanten av Jammu i India i juni 2019, då termometeret fleire stader i landet viste meir enn 45 gradar celsius.
Foto: Channi Anand / AP / NTB
Når sveitten ikkje hjelper
Det finst grenser for kva eit menneske toler. Ei av grensene handlar om kombinasjonen av varme og fukt.
Kapittelet «Kirkeliv, religiøsitet og åndelighet» i Sannings- og forsoningskommisjonens rapport er illustrert av Susanne Hættas kunstverk «Neon Jesus» (2014).
Foto: Susanne Hætta
Må verte folkelesnad
Det gjer vondt å lese om korleis folkegrupper har vorte sette på som mindre verdfulle. Difor er det så viktig at «Sannhet og forsoning» vert tilgjengeleg på offentlege bibliotek og kontor.
Kapittelet «Kirkeliv, religiøsitet og åndelighet» i Sannings- og forsoningskommisjonens rapport er illustrert av Susanne Hættas kunstverk «Neon Jesus» (2014).
Foto: Susanne Hætta
Må verte folkelesnad
Det gjer vondt å lese om korleis folkegrupper har vorte sette på som mindre verdfulle. Difor er det så viktig at «Sannhet og forsoning» vert tilgjengeleg på offentlege bibliotek og kontor.
Kapittelet «Kirkeliv, religiøsitet og åndelighet» i Sannings- og forsoningskommisjonens rapport er illustrert av Susanne Hættas kunstverk «Neon Jesus» (2014).
Foto: Susanne Hætta
Må verte folkelesnad
Det gjer vondt å lese om korleis folkegrupper har vorte sette på som mindre verdfulle. Difor er det så viktig at «Sannhet og forsoning» vert tilgjengeleg på offentlege bibliotek og kontor.
Eit bustadområde ved elva nedanfor den øydelagde demningen i Nova Kakhovka i Kherson i Ukraina fotografert 7. juni.
Foto: Vladyslav Smilianets / Reuters / NTB
Dnipro-elva som våpen
Store område i Sør-Ukraina vil bli heilt endra etter sprenginga av Kakhovka-demninga denne veka. For det låge deltalandet kring byen Kherson kan sprenginga bli ein katastrofe.
Eit bustadområde ved elva nedanfor den øydelagde demningen i Nova Kakhovka i Kherson i Ukraina fotografert 7. juni.
Foto: Vladyslav Smilianets / Reuters / NTB
Dnipro-elva som våpen
Store område i Sør-Ukraina vil bli heilt endra etter sprenginga av Kakhovka-demninga denne veka. For det låge deltalandet kring byen Kherson kan sprenginga bli ein katastrofe.
Eit bustadområde ved elva nedanfor den øydelagde demningen i Nova Kakhovka i Kherson i Ukraina fotografert 7. juni.
Foto: Vladyslav Smilianets / Reuters / NTB
Dnipro-elva som våpen
Store område i Sør-Ukraina vil bli heilt endra etter sprenginga av Kakhovka-demninga denne veka. For det låge deltalandet kring byen Kherson kan sprenginga bli ein katastrofe.
Personellauken som forsvarskommisjonen tilrår, inneber at om lag 4000 fleire enn i dag bør velje ein karriere i Forsvaret framover. Biletet er frå Forsvarets fellesopptak til Sjøforsvarets befalsskular og krigsskule.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Rekrutteringsvanskane i Forsvaret
Forsvarskommisjonen tilrår å auke personellet i Forsvaret med 20 prosent i løpet av relativt kort tid. Men Forsvaret slit alt i dag med å fylle ledige stillingar med kompetansen som trengst.
Personellauken som forsvarskommisjonen tilrår, inneber at om lag 4000 fleire enn i dag bør velje ein karriere i Forsvaret framover. Biletet er frå Forsvarets fellesopptak til Sjøforsvarets befalsskular og krigsskule.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Rekrutteringsvanskane i Forsvaret
Forsvarskommisjonen tilrår å auke personellet i Forsvaret med 20 prosent i løpet av relativt kort tid. Men Forsvaret slit alt i dag med å fylle ledige stillingar med kompetansen som trengst.
Personellauken som forsvarskommisjonen tilrår, inneber at om lag 4000 fleire enn i dag bør velje ein karriere i Forsvaret framover. Biletet er frå Forsvarets fellesopptak til Sjøforsvarets befalsskular og krigsskule.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Rekrutteringsvanskane i Forsvaret
Forsvarskommisjonen tilrår å auke personellet i Forsvaret med 20 prosent i løpet av relativt kort tid. Men Forsvaret slit alt i dag med å fylle ledige stillingar med kompetansen som trengst.
Stråmannen og skjermen
Tida då ein kunne bruke middelklasseforeldra si frykt for å ikkje vere på lag med framtida til å drive fram digitalisering i skulen, ser ut til å vere over.
Stråmannen og skjermen
Tida då ein kunne bruke middelklasseforeldra si frykt for å ikkje vere på lag med framtida til å drive fram digitalisering i skulen, ser ut til å vere over.
Stråmannen og skjermen
Tida då ein kunne bruke middelklasseforeldra si frykt for å ikkje vere på lag med framtida til å drive fram digitalisering i skulen, ser ut til å vere over.
Før var det slik at nordmenn låg på Europa- og verdstoppen i arbeidsdeltaking. Slik er det ikkje lenger. Nesten éin av fem norske menn og kvinner mellom 16 og 67 står til kvar tid utanfor arbeidsmarknaden på ei eller anna yting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Ein hær av uføretrygda
Noreg nyttar 5,5 prosent av verdiskapinga på fastlandet til helserelaterte ytingar for folk i arbeidsfør alder. Litt av desse pengane kunne gått til Forsvaret.
Før var det slik at nordmenn låg på Europa- og verdstoppen i arbeidsdeltaking. Slik er det ikkje lenger. Nesten éin av fem norske menn og kvinner mellom 16 og 67 står til kvar tid utanfor arbeidsmarknaden på ei eller anna yting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Ein hær av uføretrygda
Noreg nyttar 5,5 prosent av verdiskapinga på fastlandet til helserelaterte ytingar for folk i arbeidsfør alder. Litt av desse pengane kunne gått til Forsvaret.
Før var det slik at nordmenn låg på Europa- og verdstoppen i arbeidsdeltaking. Slik er det ikkje lenger. Nesten éin av fem norske menn og kvinner mellom 16 og 67 står til kvar tid utanfor arbeidsmarknaden på ei eller anna yting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Ein hær av uføretrygda
Noreg nyttar 5,5 prosent av verdiskapinga på fastlandet til helserelaterte ytingar for folk i arbeidsfør alder. Litt av desse pengane kunne gått til Forsvaret.
Annelin Eriksen er professor i antropologi ved Universitetet i Bergen.
Foto: Skjalg Bøhmer Vold / DNVA
Jakt på evig liv
Vil du leve evig? Her er oppskrifta: Lat deg fryse ned, ligg i dvale til teknologien er klar, så blir du vekt opp og kurert for sjukdommen som tok livet ditt, før du går gjennom ein antialdringsprosess.
Annelin Eriksen er professor i antropologi ved Universitetet i Bergen.
Foto: Skjalg Bøhmer Vold / DNVA
Jakt på evig liv
Vil du leve evig? Her er oppskrifta: Lat deg fryse ned, ligg i dvale til teknologien er klar, så blir du vekt opp og kurert for sjukdommen som tok livet ditt, før du går gjennom ein antialdringsprosess.
Annelin Eriksen er professor i antropologi ved Universitetet i Bergen.
Foto: Skjalg Bøhmer Vold / DNVA
Jakt på evig liv
Vil du leve evig? Her er oppskrifta: Lat deg fryse ned, ligg i dvale til teknologien er klar, så blir du vekt opp og kurert for sjukdommen som tok livet ditt, før du går gjennom ein antialdringsprosess.
Leiaren for dei svarte evnukkane vaktar inngangen til haremet i Topkapi-palasset til sultanen, i dag eit av dei fremste musea i Istanbul.
Alle foto: Håvard Rem
Einevelde før og no
TOPKAPI-PALASSET: Vert Erdogan «ein ny sultan» om han vinn valet sundag? Osmansk kolonialisme er ikkje mindre mørk enn vestleg. Demokratisk underskot styrkte imperiet, men sytte for undergangen òg.
Leiaren for dei svarte evnukkane vaktar inngangen til haremet i Topkapi-palasset til sultanen, i dag eit av dei fremste musea i Istanbul.
Alle foto: Håvard Rem
Einevelde før og no
TOPKAPI-PALASSET: Vert Erdogan «ein ny sultan» om han vinn valet sundag? Osmansk kolonialisme er ikkje mindre mørk enn vestleg. Demokratisk underskot styrkte imperiet, men sytte for undergangen òg.
Leiaren for dei svarte evnukkane vaktar inngangen til haremet i Topkapi-palasset til sultanen, i dag eit av dei fremste musea i Istanbul.
Alle foto: Håvard Rem
Einevelde før og no
TOPKAPI-PALASSET: Vert Erdogan «ein ny sultan» om han vinn valet sundag? Osmansk kolonialisme er ikkje mindre mørk enn vestleg. Demokratisk underskot styrkte imperiet, men sytte for undergangen òg.
Annæus Eriksen Myklevand rundt nyttår 1907–08 etter at han blei innhenta av lovens lange arm i Sarpsborg. Då hadde han vore på rømmen, mistenkt for bedrageri fleire plassar.
Balladen om Annæus Myklevand
Båten er ikkje klar, men som erstatning byr vi på ei spektakulær røvarhistorie frå røynda. Hugo Aasjord er kunstnar, og oldefaren freista å gjere kunst av sine kriminelle affærar.
Annæus Eriksen Myklevand rundt nyttår 1907–08 etter at han blei innhenta av lovens lange arm i Sarpsborg. Då hadde han vore på rømmen, mistenkt for bedrageri fleire plassar.
Balladen om Annæus Myklevand
Båten er ikkje klar, men som erstatning byr vi på ei spektakulær røvarhistorie frå røynda. Hugo Aasjord er kunstnar, og oldefaren freista å gjere kunst av sine kriminelle affærar.
Annæus Eriksen Myklevand rundt nyttår 1907–08 etter at han blei innhenta av lovens lange arm i Sarpsborg. Då hadde han vore på rømmen, mistenkt for bedrageri fleire plassar.
Balladen om Annæus Myklevand
Båten er ikkje klar, men som erstatning byr vi på ei spektakulær røvarhistorie frå røynda. Hugo Aasjord er kunstnar, og oldefaren freista å gjere kunst av sine kriminelle affærar.
Paradoks: Kvar nye generasjon med datamaskiner og programvare skal vere raskare og meir effektiv enn den førre. Likevel blir vi ikkje meir produktive. Biletet er frå ein databutikk i Sydney, kort tid etter lanseringa av Windows 1998.
Foto: Rick Rycroft / AP / NTB
Framtida er ikkje det ho eingong var
Når kjem dei eigentleg, dei store vinstane frå datarevolusjonen?
Paradoks: Kvar nye generasjon med datamaskiner og programvare skal vere raskare og meir effektiv enn den førre. Likevel blir vi ikkje meir produktive. Biletet er frå ein databutikk i Sydney, kort tid etter lanseringa av Windows 1998.
Foto: Rick Rycroft / AP / NTB
Framtida er ikkje det ho eingong var
Når kjem dei eigentleg, dei store vinstane frå datarevolusjonen?
Paradoks: Kvar nye generasjon med datamaskiner og programvare skal vere raskare og meir effektiv enn den førre. Likevel blir vi ikkje meir produktive. Biletet er frå ein databutikk i Sydney, kort tid etter lanseringa av Windows 1998.
Foto: Rick Rycroft / AP / NTB
Framtida er ikkje det ho eingong var
Når kjem dei eigentleg, dei store vinstane frå datarevolusjonen?