Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide ved Troll-stasjonen under befaringa sist veke. Ein ny stasjon er venta å koste mellom to og tre milliardar.
Foto: Jo Randen / KLD
Dyre draumar i Dronning Maud Land
Ein ny forskingsstasjon i Antarktis kan koste tre milliardar kroner. Dagens stasjon til 76 millionar har aldri vore fullt utnytta.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide ved Troll-stasjonen under befaringa sist veke. Ein ny stasjon er venta å koste mellom to og tre milliardar.
Foto: Jo Randen / KLD
Dyre draumar i Dronning Maud Land
Ein ny forskingsstasjon i Antarktis kan koste tre milliardar kroner. Dagens stasjon til 76 millionar har aldri vore fullt utnytta.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide ved Troll-stasjonen under befaringa sist veke. Ein ny stasjon er venta å koste mellom to og tre milliardar.
Foto: Jo Randen / KLD
Dyre draumar i Dronning Maud Land
Ein ny forskingsstasjon i Antarktis kan koste tre milliardar kroner. Dagens stasjon til 76 millionar har aldri vore fullt utnytta.
Open kloakk
Den digitale revolusjonen skulle gjere oss meir effektive, mobile og frie. Så kvifor vassar eg dagen lang til knes i digital septikslam?
Open kloakk
Den digitale revolusjonen skulle gjere oss meir effektive, mobile og frie. Så kvifor vassar eg dagen lang til knes i digital septikslam?
Open kloakk
Den digitale revolusjonen skulle gjere oss meir effektive, mobile og frie. Så kvifor vassar eg dagen lang til knes i digital septikslam?
Ein heidersmann i retten
Om Ales Bjaljatski ikkje hadde motteke Nobels fredspris, hadde ingen norske aviser laga ein notis om at ein belarusisk menneskerettsforkjempar sat innesperra i bur i retten.
Ein heidersmann i retten
Om Ales Bjaljatski ikkje hadde motteke Nobels fredspris, hadde ingen norske aviser laga ein notis om at ein belarusisk menneskerettsforkjempar sat innesperra i bur i retten.
Ein heidersmann i retten
Om Ales Bjaljatski ikkje hadde motteke Nobels fredspris, hadde ingen norske aviser laga ein notis om at ein belarusisk menneskerettsforkjempar sat innesperra i bur i retten.
Jan Mayen 1942: Nordahl Grieg (i midten) og medsoldatar med røyer fiska i Nordlagunen, ein ferskvasslagune sørvest på øya. Til høgre står Karl Hjelvik (1909–1975), garnisonssjef på Jan Mayen.
Foto: Magasinet for Alle, nr. 40, 1963.
Krig endra Grieg
Det er eit paradoks at me nyttar «Til ungdommen» som «nasjonal trøystesong» når Nordahl Grieg sjølv endra meining og gjekk til åtak på haldningane i diktet.
Jan Mayen 1942: Nordahl Grieg (i midten) og medsoldatar med røyer fiska i Nordlagunen, ein ferskvasslagune sørvest på øya. Til høgre står Karl Hjelvik (1909–1975), garnisonssjef på Jan Mayen.
Foto: Magasinet for Alle, nr. 40, 1963.
Krig endra Grieg
Det er eit paradoks at me nyttar «Til ungdommen» som «nasjonal trøystesong» når Nordahl Grieg sjølv endra meining og gjekk til åtak på haldningane i diktet.
Jan Mayen 1942: Nordahl Grieg (i midten) og medsoldatar med røyer fiska i Nordlagunen, ein ferskvasslagune sørvest på øya. Til høgre står Karl Hjelvik (1909–1975), garnisonssjef på Jan Mayen.
Foto: Magasinet for Alle, nr. 40, 1963.
Krig endra Grieg
Det er eit paradoks at me nyttar «Til ungdommen» som «nasjonal trøystesong» når Nordahl Grieg sjølv endra meining og gjekk til åtak på haldningane i diktet.
Statsgravferd med bismak
Heller ikkje Shabana Rehman var sterkast åleine.
Statsgravferd med bismak
Heller ikkje Shabana Rehman var sterkast åleine.
Statsgravferd med bismak
Heller ikkje Shabana Rehman var sterkast åleine.
Symra og Vårsøg på veg inn til mjølking. 20 liter ystemjølk vart det denne gongen.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Ystekrise på stølen
Etter fleire år med mislukka resultat må
eg få til osten att. Eg fekk audiens hjå verdsmeisteren.
Symra og Vårsøg på veg inn til mjølking. 20 liter ystemjølk vart det denne gongen.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Ystekrise på stølen
Etter fleire år med mislukka resultat må
eg få til osten att. Eg fekk audiens hjå verdsmeisteren.
Symra og Vårsøg på veg inn til mjølking. 20 liter ystemjølk vart det denne gongen.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Ystekrise på stølen
Etter fleire år med mislukka resultat må
eg få til osten att. Eg fekk audiens hjå verdsmeisteren.
Utsyn over Salten frå Norskehavet til Sverige. I framgrunnen ser ein (frå venstre) Åselidalen og Falkflogdalen, med havet, Bodø og Saltstraumen like utanfor biletet. I søraust, i bakgrunnen til høgre, ser ein «Dei tre store», fjella (frå venstre) Satertind, Båtfjellet og Solvågtind i Junkerdal nasjonalpark, som grensar til Sverige og Padjelanta nasjonalpark, Sveriges største.
Alle foto: Håvard Rem
Eit liv i reindrift
RØKLAND: Olof Anders Kuhmunen kom til verda året etter tvangsflyttinga av samane i 1949. No ser han attende og seier: – Når eg ser stolt sameungdom, kan eg døy lukkeleg.
Utsyn over Salten frå Norskehavet til Sverige. I framgrunnen ser ein (frå venstre) Åselidalen og Falkflogdalen, med havet, Bodø og Saltstraumen like utanfor biletet. I søraust, i bakgrunnen til høgre, ser ein «Dei tre store», fjella (frå venstre) Satertind, Båtfjellet og Solvågtind i Junkerdal nasjonalpark, som grensar til Sverige og Padjelanta nasjonalpark, Sveriges største.
Alle foto: Håvard Rem
Eit liv i reindrift
RØKLAND: Olof Anders Kuhmunen kom til verda året etter tvangsflyttinga av samane i 1949. No ser han attende og seier: – Når eg ser stolt sameungdom, kan eg døy lukkeleg.
Utsyn over Salten frå Norskehavet til Sverige. I framgrunnen ser ein (frå venstre) Åselidalen og Falkflogdalen, med havet, Bodø og Saltstraumen like utanfor biletet. I søraust, i bakgrunnen til høgre, ser ein «Dei tre store», fjella (frå venstre) Satertind, Båtfjellet og Solvågtind i Junkerdal nasjonalpark, som grensar til Sverige og Padjelanta nasjonalpark, Sveriges største.
Alle foto: Håvard Rem
Eit liv i reindrift
RØKLAND: Olof Anders Kuhmunen kom til verda året etter tvangsflyttinga av samane i 1949. No ser han attende og seier: – Når eg ser stolt sameungdom, kan eg døy lukkeleg.
Ukrainsk artillerist poserer med ei av mange erobra antikvariske russiske stridsvogner. T-62 vart produsert mellom 1962 og 1975.
Foto: Ukrainsk forsvar
Putins militære problem er enorme
Den russiske presidenten ville ha ein rask siger. Men no er det til og med fare for nederlag. Kvifor det? Og kan den russiske hæren framleis løysa problema?
Ukrainsk artillerist poserer med ei av mange erobra antikvariske russiske stridsvogner. T-62 vart produsert mellom 1962 og 1975.
Foto: Ukrainsk forsvar
Putins militære problem er enorme
Den russiske presidenten ville ha ein rask siger. Men no er det til og med fare for nederlag. Kvifor det? Og kan den russiske hæren framleis løysa problema?
Ukrainsk artillerist poserer med ei av mange erobra antikvariske russiske stridsvogner. T-62 vart produsert mellom 1962 og 1975.
Foto: Ukrainsk forsvar
Putins militære problem er enorme
Den russiske presidenten ville ha ein rask siger. Men no er det til og med fare for nederlag. Kvifor det? Og kan den russiske hæren framleis løysa problema?
Kystlandskap, Salten.
Alle foto: Håvard Rem
Salten i låg sol
BODØ: Alle veit kvar Bodø ligg, for dit kjem ein med fly og ruteskip, bil og jarnbane, men langt frå alle veit at Nordlands fylkeshovudstad ligg i ein region med namnet Salten.
Kystlandskap, Salten.
Alle foto: Håvard Rem
Salten i låg sol
BODØ: Alle veit kvar Bodø ligg, for dit kjem ein med fly og ruteskip, bil og jarnbane, men langt frå alle veit at Nordlands fylkeshovudstad ligg i ein region med namnet Salten.
Kystlandskap, Salten.
Alle foto: Håvard Rem
Salten i låg sol
BODØ: Alle veit kvar Bodø ligg, for dit kjem ein med fly og ruteskip, bil og jarnbane, men langt frå alle veit at Nordlands fylkeshovudstad ligg i ein region med namnet Salten.
Magne tek ein av dei fem oksekalvane til transportkassa.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Magne på Sylvarnes
Bli med til det veglause Sogn for å kjøpa oksekalvar.
Magne tek ein av dei fem oksekalvane til transportkassa.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Magne på Sylvarnes
Bli med til det veglause Sogn for å kjøpa oksekalvar.
Magne tek ein av dei fem oksekalvane til transportkassa.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Magne på Sylvarnes
Bli med til det veglause Sogn for å kjøpa oksekalvar.