Restaurering
Å hogge ved – eit mangesidig handverk
For han eller ho som vil lære å handtere bitjarn eller andre reiskapar med nevane, er det god øving å kløyve ved med øks. Det vi lærer med éin reiskap, hjelper oss til å meistre ein annan.
For dei som kjem så langt at dei treffer mergen med første hogget i kubben, går det heller raskt å kløyve med øks, som er ein billeg reiskap.
Alle illustrasjonar: Erik Solheim.
Å hogge ved er veleigna å starte med; stykka brenn like godt om dei har merke etter sleivtreff. Flisene som ligg att, kan vi samle, tørke og tenne opp med. Dei som kan det, får det til å sjå enkelt ut å setje øksa der ho skal, og med stor kraft. For uøvde er det ikkje gjort i ei handvending å meistre reiskapen.
Då folk kløyvde ved for inntekt eller for einaste kjelda til hete i huset, var det om å gjere å få arbeidet unna. Det lønte seg å treffe slik at kubben klovna lett utan å sløse med kreftene. Rasjonaliseringa var å bruke øksa effektivt.
For den uøvde løner det seg å ta det med ro i starten. Hastverk fører berre til kav. Alt går seinare. Til alle tider har dei som får utretta mykje med hendene på éin dag, halde arbeidet jamt gåande, men roleg og gjennomtenkt, slik at dei slapp å gjere det same to gonger.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
