JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MatFeature

Røykt magi

Det er éin ting mange kulturar i store delar av verda har kome fram til som sanning, og det er at det er ein særs god idé å røykje kjøt.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Ti millionar egg kan ikkje ta feil.

Ti millionar egg kan ikkje ta feil.

Foto: Dagfinn Nordbø

Ti millionar egg kan ikkje ta feil.

Ti millionar egg kan ikkje ta feil.

Foto: Dagfinn Nordbø

4263
20240412
4263
20240412

Det er ikkje mykje vi menneske er einige om. Det er berre å gløtte innom nyhenda. Vi kranglar om alt og ingenting. Men det er éin ting som mange kulturar i store delar av verda har kome fram til som sanning, og det er at det er ein særs god idé å røykje kjøt.

I byrjinga røykte me kjøtet for å gjere det meir haldbart. Røyken fekk ned bakterieveksten og gjorde det mogleg å konservere kjøtet så det heldt seg lenge i forrådet. Det finst ikkje tal på alle dei revar som har lurt seg inn i stabburet vinterstid, for der å oppdage at dei smarte menneska hadde hengt spekeskinkene, røykjeflesket og pølsene høgt oppunder taket med tau.

Då vi fekk høve til å kjøle maten, heldt vi likevel fram med røykinga, for sjølv om dei moderne tidene gav oss flust med eksotiske krydder i skåpet, var det lite som kunne konkurrere med den genuine røyksmaken. I dag kan du sjølvsagt få kjøpt røyksmak på flaske – ei kjapp løysing for dei som plutseleg får lyst til å jazze opp gryteretten sin.

Mange produsentar har no gått bort frå tradisjonell røyking, kanskje for å spare tid og helst pengar. Sjølv likar eg best det kjøtet som er røykt på gamlemåten, kanskje fordi eg i barndomen smakte røykjelaks som onkelen min på Sunnmøre hadde røykt på einer. Laksen hadde han fiska sjølv i fjorden rett utanfor, eineren hausta han og bar i hus med sine eigne hender, og røykjetunellen laga han sjølv.

Av alt røykt kjøt står etter mi meining det røykte svinekjøtet i særklasse, og på toppen tronar sjølvsagt baconet. Den amerikanske komikaren Jim Gaffigan seier det slik: «Bacon er best. Når du steikjer det, høyrest det ut som applaus.» Benjamin Franklin er tillagd sitatet: «Bacon er provet på at Gud elskar oss og vil at vi skal vere lukkelege.» Men det rimar kanskje ikkje heilt med at to store verdsreligionar seier at dette må dei truande så absolutt halde seg unna?

Eg pleier å seie at om du har ei pakke bacon i huset, kan du alltid lage deg god middag. Er du aleineboar, passerer egg og bacon som middag god som nokon, i alle fall om du supplerer samvitet med godt brød, nokre tomatskiver og litt agurk. Det vert ferdig på ein augneblink, det vi seie ti minutt, og det einaste du må vaske opp, er steikjepanna. Gå på vitjing til ein ungkar, og du vil merke at panna alltid står på komfyren. Sjå aldri bort frå at han nyleg har steikt bacon.

«Bacon er ein ingrediens eg ikkje vil nøle med å kalle magisk.»

Bacon er ein ingrediens eg ikkje vil nøle med å kalle magisk. Når bergensarane lagar plukkfisk dagen etter klippfiskmiddagen, er det vanleg med bacon på toppen. Går du på restaurant og tingar cæsarsalat og ikkje får bacon i han, kan du ringje advokaten din på timen.

Bacon er ingrediensen som gir det vesle ekstra sparket du treng. Ikkje at eg har ete iskrem med bacon, men det finst dei som gjer det òg.

Etter jul hadde eg dadlar til overs. Tar du ut steinen, kan du fylle dadlane med feta eller litt av den nye norske salatosten, rulle dei inn i bacon og så feste det heile saman med ein tannpirkar. Så steikjer du dei i omnen på 190 gradar eit kvarters tid, eller til baconet er sprøtt.

Kyllingbryst er ofte svært magert kjøt, så derfor er det ein god ting å krydre dei og rulle dei inn i baconskiver. Steik om lag fem minutt eller meir på kvar side, alt etter storleik.

Ein annan gong kan du lage bacon- og potetsuppe: Du treng seks skiver bacon, fire mellomstore poteter, ein hakka gul lauk og to fedd knust kvitlauk. Steik baconet i ei stor gryte til det vert sprøtt, og legg det til side. I same gryta har du i lauken og kvitlauken og steikjer det mjukt. Ha så i terningar av potet og ein liter kraft, gjerne kylling- eller hønsekraft. Lat det surre til potetene er mjuke. Tilset ein halv liter mjølk (gjerne blanda med fløyte, for dei ville og galne) og smak til med salt og pepar. Blend så suppa glatt med ein stavmiksar, men lat nokre potetbitar bli igjen. Ha i drygt to koppar cheddarost, Holtefjell eller parmesan og lat det smelte. Server suppa med baconet på toppen, og pynt gjerne med finhakka vårlauk eller graslauk. Det er røykt magi!

Dagfinn Nordbø er tekstforfattar og satirikar.

post@nordbo.no

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det er ikkje mykje vi menneske er einige om. Det er berre å gløtte innom nyhenda. Vi kranglar om alt og ingenting. Men det er éin ting som mange kulturar i store delar av verda har kome fram til som sanning, og det er at det er ein særs god idé å røykje kjøt.

I byrjinga røykte me kjøtet for å gjere det meir haldbart. Røyken fekk ned bakterieveksten og gjorde det mogleg å konservere kjøtet så det heldt seg lenge i forrådet. Det finst ikkje tal på alle dei revar som har lurt seg inn i stabburet vinterstid, for der å oppdage at dei smarte menneska hadde hengt spekeskinkene, røykjeflesket og pølsene høgt oppunder taket med tau.

Då vi fekk høve til å kjøle maten, heldt vi likevel fram med røykinga, for sjølv om dei moderne tidene gav oss flust med eksotiske krydder i skåpet, var det lite som kunne konkurrere med den genuine røyksmaken. I dag kan du sjølvsagt få kjøpt røyksmak på flaske – ei kjapp løysing for dei som plutseleg får lyst til å jazze opp gryteretten sin.

Mange produsentar har no gått bort frå tradisjonell røyking, kanskje for å spare tid og helst pengar. Sjølv likar eg best det kjøtet som er røykt på gamlemåten, kanskje fordi eg i barndomen smakte røykjelaks som onkelen min på Sunnmøre hadde røykt på einer. Laksen hadde han fiska sjølv i fjorden rett utanfor, eineren hausta han og bar i hus med sine eigne hender, og røykjetunellen laga han sjølv.

Av alt røykt kjøt står etter mi meining det røykte svinekjøtet i særklasse, og på toppen tronar sjølvsagt baconet. Den amerikanske komikaren Jim Gaffigan seier det slik: «Bacon er best. Når du steikjer det, høyrest det ut som applaus.» Benjamin Franklin er tillagd sitatet: «Bacon er provet på at Gud elskar oss og vil at vi skal vere lukkelege.» Men det rimar kanskje ikkje heilt med at to store verdsreligionar seier at dette må dei truande så absolutt halde seg unna?

Eg pleier å seie at om du har ei pakke bacon i huset, kan du alltid lage deg god middag. Er du aleineboar, passerer egg og bacon som middag god som nokon, i alle fall om du supplerer samvitet med godt brød, nokre tomatskiver og litt agurk. Det vert ferdig på ein augneblink, det vi seie ti minutt, og det einaste du må vaske opp, er steikjepanna. Gå på vitjing til ein ungkar, og du vil merke at panna alltid står på komfyren. Sjå aldri bort frå at han nyleg har steikt bacon.

«Bacon er ein ingrediens eg ikkje vil nøle med å kalle magisk.»

Bacon er ein ingrediens eg ikkje vil nøle med å kalle magisk. Når bergensarane lagar plukkfisk dagen etter klippfiskmiddagen, er det vanleg med bacon på toppen. Går du på restaurant og tingar cæsarsalat og ikkje får bacon i han, kan du ringje advokaten din på timen.

Bacon er ingrediensen som gir det vesle ekstra sparket du treng. Ikkje at eg har ete iskrem med bacon, men det finst dei som gjer det òg.

Etter jul hadde eg dadlar til overs. Tar du ut steinen, kan du fylle dadlane med feta eller litt av den nye norske salatosten, rulle dei inn i bacon og så feste det heile saman med ein tannpirkar. Så steikjer du dei i omnen på 190 gradar eit kvarters tid, eller til baconet er sprøtt.

Kyllingbryst er ofte svært magert kjøt, så derfor er det ein god ting å krydre dei og rulle dei inn i baconskiver. Steik om lag fem minutt eller meir på kvar side, alt etter storleik.

Ein annan gong kan du lage bacon- og potetsuppe: Du treng seks skiver bacon, fire mellomstore poteter, ein hakka gul lauk og to fedd knust kvitlauk. Steik baconet i ei stor gryte til det vert sprøtt, og legg det til side. I same gryta har du i lauken og kvitlauken og steikjer det mjukt. Ha så i terningar av potet og ein liter kraft, gjerne kylling- eller hønsekraft. Lat det surre til potetene er mjuke. Tilset ein halv liter mjølk (gjerne blanda med fløyte, for dei ville og galne) og smak til med salt og pepar. Blend så suppa glatt med ein stavmiksar, men lat nokre potetbitar bli igjen. Ha i drygt to koppar cheddarost, Holtefjell eller parmesan og lat det smelte. Server suppa med baconet på toppen, og pynt gjerne med finhakka vårlauk eller graslauk. Det er røykt magi!

Dagfinn Nordbø er tekstforfattar og satirikar.

post@nordbo.no

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis