Frå matfatet

Matvareprisar

Lågare matprisar, seier opposisjonen. Men for kven – og på kva?

Billeg eller dyr mat? Her får vi dommen. Men kva er eigentleg rett pris å betale?
Billeg eller dyr mat? Her får vi dommen. Men kva er eigentleg rett pris å betale?
Publisert

Etter fleire år med vekst i daglegvareprisane kan det endeleg sjå ut som Stortinget har skjøna at prisen på mat har noko å seie for økonomien vår. Førre veke vart det iallfall kjent at heile opposisjonen – frå Raudt via SV, MDG, Venstre, KrF og Høgre til FrP – har samla seg kring tiltak for å regulere daglegvarebransjen betre.

Partia vil ta tak i dei ulike innkjøpsvilkåra produsentane får hjå dei ulike kjedene. Dei ti forslaga som vart lagde fram for Stortinget onsdag, inneheld òg krav om betre merking av EMV-varer og utgreiing av kva denne vertikale integreringa har å seie for konkurransen i daglegvarebransjen.

Alt dette er bra. Ja, det er gode steg i ei god retning. Det eg er meir usikker på no, er dei overordna måla alle partia har for reguleringane sine: Målet med semja er betre konkurranse, lågare prisar og betre utval.

Kva er det eigentleg som skal verte billegare – og for kven? Lat oss sjå på nokre prisdøme.

Tomme kaloriar

First Price Mariekjeks, til dømes, kostar 19,75 kroner per kilo hjå Meny. Kjeksa inneheld 450 kcal (kilokaloriar) per 100 gram – det vil seie 0,4 øre per kcal. Eg trur ikkje desse kjeksa treng verte særleg mykje dyrare – særleg sidan dei inneheld lite næringsstoff per kalori: litt protein, noko umetta feitt, men lite anna nyttig.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement