I 1903 annekterte USA ein snipp av den tidlegare kolonien Cuba til bruk som marinebase, «Gitmo», Guantánamo Bay. Sidan 11. september 2001 også illgjeten som fangeleir og tortursenter i krigen som president Bush starta mot terror. Og sidan mykje gløymd, diverre.

I Guantánamo-leiren har USA halde til saman kring 780 «ulovlege stridande» i limbo mellom normal militær og sivil justis, på sida, så å seie, av rettsstaten USA. På 23 år har USA berre lukkast med å få åtte – 8! – av desse fangane dømde. Dokumentert bruk av tortur har gjeve aktorane dårlege og forsvararane tilsvarande gode kort på hand. «Den dyraste og mest vidløftige oppvisninga i sadomasochisme i rettssoga», skriv The Atlantic.

President Obama lova som kjent å stengja denne illegitime institusjonen, men skuffa også der. Visepresidenten hans, Joe Biden, kunne likevel som president ha teke æra for det Obama aldri fekk til, då dei tre mest prominente fangane nett sa seg villige til å vedgå brotsverka dei er skulda for, i byte mot livsvarig fengsel, for å sleppa dødsstraff. Med ein slik avtale kunne Guantánamo-kommisjonen pakka saman og fangeleiren endeleg avviklast. Guantánamo-kommisjonen sjølv ønskte det.

Men forsvarsminister Lloyd Austin slo denne veka i bordet og la ned veto mot heile avtalen. Pressa av etterlatne frå 11. september, er det rimeleg å tru – dei tre bakmennene til 11. september-åtaka er skulda for å ha teke snautt 3000 liv i USA på ein einaste dag, og i USA avrettar dei folk for mindre. Dermed får rettsfarsen halda fram, og fram, til dei sikta døyr av naturlege årsaker.

I mellomtida er kvar dag som går, ei straff i seg sjølv, men fyrst og fremst ei straff for USA som må driva på med å senda flylast på flylast med domarar og advokatar, vitne og ekspertar att og fram over den stolne Guantánamo-bukta til absolutt inga nytte. Og med det minna oss andre på at vår allierte USA korkje er eller blir noka humanitær stormakt same kven som der er president.

Johan Brox