«Å vere kritisk til noverande forhold i Sør-Sudan og til Kiirs styre står ikkje i motsetnad til å ha støtta fredsprosessen og frigjeringa i si tid.»
Anders Breidlid er professor ved OsloMet.
Erik M. Sundt
I sitt tilsvar (29. november) til mitt innlegg (22. november) om mikrofonstativintervjuet Kaj Skagen hadde med Terje Tvedt, unnlèt Tvedt å kommentere det eg skreiv om hans eigne moraliseringar og etnosentriske tenkemåtar. I staden går han til personleg angrep på meg og omtalar meg som aktivist og «professor ved OsloMet» (i hermeteikn).
Likevel, la meg gi Tvedt ei viss anerkjenning: Det er tross alt opplysande for lesarane at han, med sin tittel som «professor i historie», framhevar mi historie som bistandsarbeidar, aktivist og forskar i Sudan og Sør-Sudan. Tvedts aggressive tilsvar kan kanskje delvis forklarast med at eg som bistandsarbeidar, med ansvar for utdanning, har blitt finansiert av skattebetalarane. Det same kan seiast om mi utvikling og leiing av fleire masterkurs, alle finansiert av skattebetalarane gjennom Norad. At utdanning ofte vert trekt fram som sjølve grunnlaget for utvikling, ser ut til å vera irrelevant for Tvedt.
Tvedt minner meg på at eg var leiar for Støttegruppen for fred i Sudan fram til 2005, året då The Comprehensive Peace Agreement vart signert og gjorde slutt på den mangeårige borgarkrigen. Eg er glad for at eg var aktivist i denne perioden.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
