«Å vere kritisk til noverande forhold i Sør-Sudan og til Kiirs styre står ikkje i motsetnad til å ha støtta fredsprosessen og frigjeringa i si tid.»
Anders Breidlid er professor ved OsloMet.
Erik M. Sundt
I sitt tilsvar (29. november) til mitt innlegg (22. november) om mikrofonstativintervjuet Kaj Skagen hadde med Terje Tvedt, unnlèt Tvedt å kommentere det eg skreiv om hans eigne moraliseringar og etnosentriske tenkemåtar. I staden går han til personleg angrep på meg og omtalar meg som aktivist og «professor ved OsloMet» (i hermeteikn).
Likevel, la meg gi Tvedt ei viss anerkjenning: Det er tross alt opplysande for lesarane at han, med sin tittel som «professor i historie», framhevar mi historie som bistandsarbeidar, aktivist og forskar i Sudan og Sør-Sudan. Tvedts aggressive tilsvar kan kanskje delvis forklarast med at eg som bistandsarbeidar, med ansvar for utdanning, har blitt finansiert av skattebetalarane. Det same kan seiast om mi utvikling og leiing av fleire masterkurs, alle finansiert av skattebetalarane gjennom Norad. At utdanning ofte vert trekt fram som sjølve grunnlaget for utvikling, ser ut til å vera irrelevant for Tvedt.
Tvedt minner meg på at eg var leiar for Støttegruppen for fred i Sudan fram til 2005, året då The Comprehensive Peace Agreement vart signert og gjorde slutt på den mangeårige borgarkrigen. Eg er glad for at eg var aktivist i denne perioden.
Eg har heller ingen grunn til å skamma meg over at eg deltok i frigjeringsfeiringa i 2011, men eg vart ikkje invitert av Salva Kiir, slik Tvedt påstår. Dette er fri fantasi. Eg kjenner ikkje Salva Kiir personleg.
Eg har derimot ved fleire høve skrive at eg er djupt skuffa over utviklinga i Sør-Sudan etter 2013, og eg har retta skarp kritikk mot Salva Kiir for vanstyret hans. Blant anna har eg offentleg kravd at Noreg burde ha nytta plassen sin i FNs tryggingsråd til å adressere den grufulle situasjonen i Sør-Sudan, og at Kiir vert stilt til ansvar for sine handlingar i Den internasjonale straffedomstolen i Haag.
Dette betyr ikkje at eg alltid har handla rett. Sjølvsagt har eg stilt spørsmål ved mi eiga historie og vurdert kva eg kunne ha gjort annleis. Likevel har eg prøvd å ta ansvar – noko Tvedt hevdar at eg ikkje har gjort – gjennom dei kanalane eg har hatt tilgjengelege for å fremje ei meir positiv utvikling i landet. Å vere kritisk til noverande forhold i Sør-Sudan og til Kiirs styre står ikkje i motsetnad til å ha støtta fredsprosessen og frigjeringa i si tid. Tvert om er det viktig å stå ved idealet om fred og rettferd, sjølv når realiteten har vist seg å ikkje innfri desse forventingane.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
