Energikraftpakke for Finnmark
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Melkøya
Morten Strøksnes (Dag og Tid 11. august) har en interessant analyse av regjeringens planer for elektrifisering av Melkøya-anlegget i Hammerfest. Han konkluderer med at disse planene er i strid med reindriftsamenes rettigheter fordi de er basert på utbygging av vindkraft på land i Øst-Finnmark. Det kan hende at han har rett i det.
Tana-ordfører Helga Pedersen (Ap) vil stoppe regjeringens kraftplan av samme grunner, skriver Klassekampen (24. august). Seniorforsker Asbjørn Torvanger fra Cicero mener at klimagevinsten er høyst usikker (Dag og Tid 18. august) fordi all gass som blir produsert fra Melkøya, kommer til å bli brent.
Olje- og energiminister Terje Aasland kommenterte Strøksnes’ artikkel i et innlegg (1. september). Aasland forsvarer regjeringens beslutning og lover kraft- og industriløft for Finnmark som ikke går på bekostning av samenes rettigheter. Jeg tror på regjeringens intensjoner.
Men det finnes et annet alvorlig problem som Aasland og de fleste forskere skyver i bakgrunnen: Næringslivet trenger stabil forsyning av elektrisk kraft som er uavhengig av værforholdene. Derfor trenger vindkraftanleggene pålitelig stabil backup som kan gi næringslivet nok tillit til å kunne etablere seg.
Hva slags samfunnsøkonomiske planer (som inkluderer backup-løsninger) har regjeringen i sin store kraftpakke for Finnmark? Hva blir sluttregningen for slike løsninger? Hvem betaler?
Stabil kraft kommer fra jordvarme, kjernekraft, gasskraft og vannkraft. Norge har potensial for alle disse. Men dessverre er slike energikilder (bortsett fra vannkraft) nesten tabu i norsk energidebatt (med noen unntak: Per Anders Todal, 25. august «Ei kjernefysisk vekking over landet»). Disse energiløsningene gir mindre inngrep i naturen enn vindparker og har ubetydelig innvirkning på klima.
Skal regjeringen nå sine klimamål og samtidig ta vare på norsk økonomi og kultur, må de investere mer i andre energikilder enn vindkraft.
Jiri Muller er forsker med doktorgrad i kvantekjemi frå Universitet i Durham i England.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Melkøya
Morten Strøksnes (Dag og Tid 11. august) har en interessant analyse av regjeringens planer for elektrifisering av Melkøya-anlegget i Hammerfest. Han konkluderer med at disse planene er i strid med reindriftsamenes rettigheter fordi de er basert på utbygging av vindkraft på land i Øst-Finnmark. Det kan hende at han har rett i det.
Tana-ordfører Helga Pedersen (Ap) vil stoppe regjeringens kraftplan av samme grunner, skriver Klassekampen (24. august). Seniorforsker Asbjørn Torvanger fra Cicero mener at klimagevinsten er høyst usikker (Dag og Tid 18. august) fordi all gass som blir produsert fra Melkøya, kommer til å bli brent.
Olje- og energiminister Terje Aasland kommenterte Strøksnes’ artikkel i et innlegg (1. september). Aasland forsvarer regjeringens beslutning og lover kraft- og industriløft for Finnmark som ikke går på bekostning av samenes rettigheter. Jeg tror på regjeringens intensjoner.
Men det finnes et annet alvorlig problem som Aasland og de fleste forskere skyver i bakgrunnen: Næringslivet trenger stabil forsyning av elektrisk kraft som er uavhengig av værforholdene. Derfor trenger vindkraftanleggene pålitelig stabil backup som kan gi næringslivet nok tillit til å kunne etablere seg.
Hva slags samfunnsøkonomiske planer (som inkluderer backup-løsninger) har regjeringen i sin store kraftpakke for Finnmark? Hva blir sluttregningen for slike løsninger? Hvem betaler?
Stabil kraft kommer fra jordvarme, kjernekraft, gasskraft og vannkraft. Norge har potensial for alle disse. Men dessverre er slike energikilder (bortsett fra vannkraft) nesten tabu i norsk energidebatt (med noen unntak: Per Anders Todal, 25. august «Ei kjernefysisk vekking over landet»). Disse energiløsningene gir mindre inngrep i naturen enn vindparker og har ubetydelig innvirkning på klima.
Skal regjeringen nå sine klimamål og samtidig ta vare på norsk økonomi og kultur, må de investere mer i andre energikilder enn vindkraft.
Jiri Muller er forsker med doktorgrad i kvantekjemi frå Universitet i Durham i England.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Krigen er ei ufatteleg ulukke for Ukraina. Men også for Russland er det som skjer, ein katastrofe.
Tusen dagar med russisk katastrofe
KrF-leiar Dag Inge Ulstein får ikkje Stortinget med seg på å endre retningslinjene for kjønnsundervisning i skulen.
Thomas Fure / NTB
Utfordrar kjønnsundervisninga
Norske skulebøker kan gjere elevar usikre på kva kjønn dei har, meiner KrF-leiar Dag Inge Ulstein.
Jens Stoltenberg gjekk av som generalsekretær i Nato 1. oktober. No skal han leie styringsgruppa for Bilderberg-møta.
Foto: Thomas Fure / NTB
Jens Stoltenberg blir partyfiksar for Bilderberg-møta, ein institusjon meir i utakt med samtida enn nokon gong.
Den rumenske forfattaren Mircea Cartarescu har skrive både skjønnlitteratur, lyrikk og litterære essay.
Foto: Solum Bokvennen
Mircea Cărtărescu kastar eit fortrolla lys over barndommen i Melankolien
Taiwanarar feirar nasjonaldagen 10. oktober framfor presidentbygget i Taipei.
Foto: Chiang Ying-ying / AP / NTB
Illusjonen om «eitt Kina»
Kina gjer krav på Taiwan, og Noreg anerkjenner ikkje Taiwan som sjølvstendig stat. Men kor sterkt står argumenta for at Taiwan er ein del av Kina?
Papiravisa