Språkbruk

Rune Ottosen

I Dag og Tid 1. mars minner Norunn Askeland og Magdalena Agdestein-Wagner oss om at folk må huske på å «vakte sine metaforar». Med henvisning til ordbruk som rettferdiggjorde massedrap på jøder under holocaust og Israels hevndrap etter terroren fra Hamas 7. oktober, skriver de at metaforene kan være med på å «rettferdiggjøre drap på uskuldige». Dette er viktig og riktig observert, og domstoler som dømmer folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, anerkjenner også dette.

Hatpropaganda

Her er to eksempler: Ukeavisa Der Stürmer var under jødeforfølgelsene i Tyskland på 1930-tallet og til holocaust et viktig redskap til å spre et hat mot jødene som begrunnet massedrap. Redaktøren Julius Streicher ble under Nürnberg-prosessen dømt som medskyldig til folkemord uten at han selv medvirket til fysiske drap. Dommen var en erkjennelse av at «ord dreper».

Hatpropaganda er ofte en forutsetning for å mobilisere til krigsforbrytelser og massedrap.

Det andre eksempelet er fra Rwanda, der mellom 800.000 og en million ble drept under folkemordet i 1994, som rammet tutsiene og hutuer som var mot folkemordsideologi. Det var den hutudominerte regjeringshæren og den ekstremistiske hutu-militsen som var hovedansvarlige, men under rettsoppgjøret ble det kjent at massakrene også ble utformet av vanlige mennesker som ble drept av sine naboer og venner i lokalsamfunnet. Ofrene ble hovedsakelig drept med macheter, og opptil 500.000 kvinner ble utsatt for seksualisert vold.

FN opprettet i 1994 en krigsforbryterdomstol som dømte Ferdinand Nahimana, grunnleggeren av Radio Télévision Libre des Mille Collinesble, til livstidsfengsel (redusert til 30 år etter anke) for medvirkning til folkemord. Radiostasjonen var sentral i å oppildne massene til drap med oppfordring om å gå ut og drepe «kakerlakkene».

Umenneskeliggjøring

Det er et godt eksempel på umenneskeliggjøring av «de andre» gjennom dyremetaforer. Valérie Bemeriki, som også var instrumentell i radiosendingene, skal blant annet ha sagt at man ikke skulle drepe kakerlakkene med kuler, men med macheter. Underforstått: Ikke kast bort kuler på dem. Hun ble dømt til livstidsdom.

Da filmskaperen Karoline Fougner intervjuet henne i fengslet, skal hun ha innsett i seneste laget at hun var skyldig i å ha umenneskeliggjort en hel folkegruppe. Hun erkjente at tutsiene ikke hadde «horn og hale», som hun sa.

Lærdommen er at umenneskeliggjøring av folkegrupper med dyremetaforer kan bidra til gjennomføring av folkemord. Dehumaniserende språk kan altså få katastrofalt alvorlige konsekvenser. Språk og ordbruk gjør en forskjell.

Rune Ottosen er professor emeritus ved OsloMet – storbyuniversitetet.