JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Ord kan drepe

Dehumaniserende språk kan få katastrofalt alvorlige konsekvenser.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Metaforer kan rettferdiggjøre drap på uskyldige, skriver Rune Ottosen. Bildet viser hvordan nødrasjoner med mat fraktes ned til Nord-Gaza fra lufta den 1. april.

Metaforer kan rettferdiggjøre drap på uskyldige, skriver Rune Ottosen. Bildet viser hvordan nødrasjoner med mat fraktes ned til Nord-Gaza fra lufta den 1. april.

Cpl Tim Laurence RAF / Reuters / NTB

Metaforer kan rettferdiggjøre drap på uskyldige, skriver Rune Ottosen. Bildet viser hvordan nødrasjoner med mat fraktes ned til Nord-Gaza fra lufta den 1. april.

Metaforer kan rettferdiggjøre drap på uskyldige, skriver Rune Ottosen. Bildet viser hvordan nødrasjoner med mat fraktes ned til Nord-Gaza fra lufta den 1. april.

Cpl Tim Laurence RAF / Reuters / NTB

2770
20240315
2770
20240315

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Språkbruk

I Dag og Tid 1. mars minner Norunn Askeland og Magdalena Agdestein-Wagner oss om at folk må huske på å «vakte sine metaforar». Med henvisning til ordbruk som rettferdiggjorde massedrap på jøder under holocaust og Israels hevndrap etter terroren fra Hamas 7. oktober, skriver de at metaforene kan være med på å «rettferdiggjøre drap på uskuldige». Dette er viktig og riktig observert, og domstoler som dømmer folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, anerkjenner også dette.

Hatpropaganda

Her er to eksempler: Ukeavisa Der Stürmer var under jødeforfølgelsene i Tyskland på 1930-tallet og til holocaust et viktig redskap til å spre et hat mot jødene som begrunnet massedrap. Redaktøren Julius Streicher ble under Nürnberg-prosessen dømt som medskyldig til folkemord uten at han selv medvirket til fysiske drap. Dommen var en erkjennelse av at «ord dreper».

Hatpropaganda er ofte en forutsetning for å mobilisere til krigsforbrytelser og massedrap.

Det andre eksempelet er fra Rwanda, der mellom 800.000 og en million ble drept under folkemordet i 1994, som rammet tutsiene og hutuer som var mot folkemordsideologi. Det var den hutudominerte regjeringshæren og den ekstremistiske hutu-militsen som var hovedansvarlige, men under rettsoppgjøret ble det kjent at massakrene også ble utformet av vanlige mennesker som ble drept av sine naboer og venner i lokalsamfunnet. Ofrene ble hovedsakelig drept med macheter, og opptil 500.000 kvinner ble utsatt for seksualisert vold.

FN opprettet i 1994 en krigsforbryterdomstol som dømte Ferdinand Nahimana, grunnleggeren av Radio Télévision Libre des Mille Collinesble, til livstidsfengsel (redusert til 30 år etter anke) for medvirkning til folkemord. Radiostasjonen var sentral i å oppildne massene til drap med oppfordring om å gå ut og drepe «kakerlakkene».

Umenneskeliggjøring

Det er et godt eksempel på umenneskeliggjøring av «de andre» gjennom dyremetaforer. Valérie Bemeriki, som også var instrumentell i radiosendingene, skal blant annet ha sagt at man ikke skulle drepe kakerlakkene med kuler, men med macheter. Underforstått: Ikke kast bort kuler på dem. Hun ble dømt til livstidsdom.

Da filmskaperen Karoline Fougner intervjuet henne i fengslet, skal hun ha innsett i seneste laget at hun var skyldig i å ha umenneskeliggjort en hel folkegruppe. Hun erkjente at tutsiene ikke hadde «horn og hale», som hun sa.

Lærdommen er at umenneskeliggjøring av folkegrupper med dyremetaforer kan bidra til gjennomføring av folkemord. Dehumaniserende språk kan altså få katastrofalt alvorlige konsekvenser. Språk og ordbruk gjør en forskjell.

Rune Ottosen er professor emeritus ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Språkbruk

I Dag og Tid 1. mars minner Norunn Askeland og Magdalena Agdestein-Wagner oss om at folk må huske på å «vakte sine metaforar». Med henvisning til ordbruk som rettferdiggjorde massedrap på jøder under holocaust og Israels hevndrap etter terroren fra Hamas 7. oktober, skriver de at metaforene kan være med på å «rettferdiggjøre drap på uskuldige». Dette er viktig og riktig observert, og domstoler som dømmer folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, anerkjenner også dette.

Hatpropaganda

Her er to eksempler: Ukeavisa Der Stürmer var under jødeforfølgelsene i Tyskland på 1930-tallet og til holocaust et viktig redskap til å spre et hat mot jødene som begrunnet massedrap. Redaktøren Julius Streicher ble under Nürnberg-prosessen dømt som medskyldig til folkemord uten at han selv medvirket til fysiske drap. Dommen var en erkjennelse av at «ord dreper».

Hatpropaganda er ofte en forutsetning for å mobilisere til krigsforbrytelser og massedrap.

Det andre eksempelet er fra Rwanda, der mellom 800.000 og en million ble drept under folkemordet i 1994, som rammet tutsiene og hutuer som var mot folkemordsideologi. Det var den hutudominerte regjeringshæren og den ekstremistiske hutu-militsen som var hovedansvarlige, men under rettsoppgjøret ble det kjent at massakrene også ble utformet av vanlige mennesker som ble drept av sine naboer og venner i lokalsamfunnet. Ofrene ble hovedsakelig drept med macheter, og opptil 500.000 kvinner ble utsatt for seksualisert vold.

FN opprettet i 1994 en krigsforbryterdomstol som dømte Ferdinand Nahimana, grunnleggeren av Radio Télévision Libre des Mille Collinesble, til livstidsfengsel (redusert til 30 år etter anke) for medvirkning til folkemord. Radiostasjonen var sentral i å oppildne massene til drap med oppfordring om å gå ut og drepe «kakerlakkene».

Umenneskeliggjøring

Det er et godt eksempel på umenneskeliggjøring av «de andre» gjennom dyremetaforer. Valérie Bemeriki, som også var instrumentell i radiosendingene, skal blant annet ha sagt at man ikke skulle drepe kakerlakkene med kuler, men med macheter. Underforstått: Ikke kast bort kuler på dem. Hun ble dømt til livstidsdom.

Da filmskaperen Karoline Fougner intervjuet henne i fengslet, skal hun ha innsett i seneste laget at hun var skyldig i å ha umenneskeliggjort en hel folkegruppe. Hun erkjente at tutsiene ikke hadde «horn og hale», som hun sa.

Lærdommen er at umenneskeliggjøring av folkegrupper med dyremetaforer kan bidra til gjennomføring av folkemord. Dehumaniserende språk kan altså få katastrofalt alvorlige konsekvenser. Språk og ordbruk gjør en forskjell.

Rune Ottosen er professor emeritus ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Fleire artiklar

Hoer og ungfuglar av konglebit har gråare fjørdrakt, med gulgrøne felt.

Hoer og ungfuglar av konglebit har gråare fjørdrakt, med gulgrøne felt.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

Konglebitaren – den fargerike vandraren frå nord

Naïd Mubalegh
Hoer og ungfuglar av konglebit har gråare fjørdrakt, med gulgrøne felt.

Hoer og ungfuglar av konglebit har gråare fjørdrakt, med gulgrøne felt.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

Konglebitaren – den fargerike vandraren frå nord

Naïd Mubalegh

Teikning: May Linn Clement

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

«Me har ikkje grunnlag for å seia at bokmålsbrukarar har kvassare penn enn andre, men nokre av dei evnar å kløyva kvass i to.»

Gjennom Hitlers progagandaminister Joseph Goebbels får vi eit innblikk i sanninga bak Nazi-Tysklands propagandamaskin.

Gjennom Hitlers progagandaminister Joseph Goebbels får vi eit innblikk i sanninga bak Nazi-Tysklands propagandamaskin.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Propaganda på agendaen

Fører og forfører er ein drivande historietime om tidenes skumlaste skrønemakar.

Ein mann med tomlar opp i ruinane i ein forstad sør i Beirut etter at fredsavtalen mellom Hizbollah og Israel vart gjeldande 27. november.

Ein mann med tomlar opp i ruinane i ein forstad sør i Beirut etter at fredsavtalen mellom Hizbollah og Israel vart gjeldande 27. november.

Foto: Mohammed Yassin / Reuters / NTB

KommentarSamfunn
Cecilie Hellestveit

Fredsavtale med biverknader

Avtalen mellom Israel og Libanon kan få vidtrekkjande konsekvensar.

I starten av krigen sa Benjamin  Netanyahu at den store skilnaden mellom Israel og fiendelanda til Israel er at Israel verdset og vernar om liv.

I starten av krigen sa Benjamin Netanyahu at den store skilnaden mellom Israel og fiendelanda til Israel er at Israel verdset og vernar om liv.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ettersøkt, men på offensiven

I førre veke blei Benjamin Netanyahu etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Det er kanskje det største diplomatiske nederlaget i staten Israels historie.

Morten A. Strøksnes
I starten av krigen sa Benjamin  Netanyahu at den store skilnaden mellom Israel og fiendelanda til Israel er at Israel verdset og vernar om liv.

I starten av krigen sa Benjamin Netanyahu at den store skilnaden mellom Israel og fiendelanda til Israel er at Israel verdset og vernar om liv.

Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ettersøkt, men på offensiven

I førre veke blei Benjamin Netanyahu etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Det er kanskje det største diplomatiske nederlaget i staten Israels historie.

Morten A. Strøksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis