Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
1960-åra var ein gullalder for norsk sjøfart og gav mange unge menn høve til å dra ut i verda.
Foto: Leif Aagaard / Bergens Sjøfartsmuseum
Ut i den skeive verda
Å dra til sjøs for å tene pengar og sjå verda baud på sjansar og utfordringar for mange unge i 1950- og 60-åra. Ikkje minst om du var skeiv.
1960-åra var ein gullalder for norsk sjøfart og gav mange unge menn høve til å dra ut i verda.
Foto: Leif Aagaard / Bergens Sjøfartsmuseum
Ut i den skeive verda
Å dra til sjøs for å tene pengar og sjå verda baud på sjansar og utfordringar for mange unge i 1950- og 60-åra. Ikkje minst om du var skeiv.
1960-åra var ein gullalder for norsk sjøfart og gav mange unge menn høve til å dra ut i verda.
Foto: Leif Aagaard / Bergens Sjøfartsmuseum
Ut i den skeive verda
Å dra til sjøs for å tene pengar og sjå verda baud på sjansar og utfordringar for mange unge i 1950- og 60-åra. Ikkje minst om du var skeiv.
Ordskiftet om lærarstreiken handlar meir om psykisk helse enn læring. Det syner at meininga med skulen er endra, meiner Ole Jacob Madsen.
Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB
Eit spørsmål om liv og helse
Ordskiftet om lærarstreiken syner nokre av farane med psykologisering, meiner psykolog Ole Jacob Madsen.
Ordskiftet om lærarstreiken handlar meir om psykisk helse enn læring. Det syner at meininga med skulen er endra, meiner Ole Jacob Madsen.
Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB
Eit spørsmål om liv og helse
Ordskiftet om lærarstreiken syner nokre av farane med psykologisering, meiner psykolog Ole Jacob Madsen.
Ordskiftet om lærarstreiken handlar meir om psykisk helse enn læring. Det syner at meininga med skulen er endra, meiner Ole Jacob Madsen.
Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB
Eit spørsmål om liv og helse
Ordskiftet om lærarstreiken syner nokre av farane med psykologisering, meiner psykolog Ole Jacob Madsen.
Greenpeace aksjonerte då kraftverket Barsebäck blei stengt i november 1999, og kravde at 11 reaktorer til måtte leggast ned.
Foto: Drago Prvulovic / NTB
Effekt er det vi vil ha
Frå før er vi urolege for å mangla vatn i magasina. No lyt vi i tillegg uroa oss over mangel på effekt, sidan atomkrafta i grannelanda ikkje kan levera.
Greenpeace aksjonerte då kraftverket Barsebäck blei stengt i november 1999, og kravde at 11 reaktorer til måtte leggast ned.
Foto: Drago Prvulovic / NTB
Effekt er det vi vil ha
Frå før er vi urolege for å mangla vatn i magasina. No lyt vi i tillegg uroa oss over mangel på effekt, sidan atomkrafta i grannelanda ikkje kan levera.
Greenpeace aksjonerte då kraftverket Barsebäck blei stengt i november 1999, og kravde at 11 reaktorer til måtte leggast ned.
Foto: Drago Prvulovic / NTB
Effekt er det vi vil ha
Frå før er vi urolege for å mangla vatn i magasina. No lyt vi i tillegg uroa oss over mangel på effekt, sidan atomkrafta i grannelanda ikkje kan levera.
I Russland er grensene mellom sivil og militær økonomi flytande. Biletet viser president Vladimir Putin ved sjøsetjinga av den nye trålaren «Mekhanic Sizov» i samband med Marinens dag i St. Petersburg 25. juli i fjor.
Foto: Alexej Nikolskij / Sputnik / AP / NTB
Sanksjonen som fall i fisk
Kva er viktigast: å verne torsken i Barentshavet eller å støtte Ukraina?
I Russland er grensene mellom sivil og militær økonomi flytande. Biletet viser president Vladimir Putin ved sjøsetjinga av den nye trålaren «Mekhanic Sizov» i samband med Marinens dag i St. Petersburg 25. juli i fjor.
Foto: Alexej Nikolskij / Sputnik / AP / NTB
Sanksjonen som fall i fisk
Kva er viktigast: å verne torsken i Barentshavet eller å støtte Ukraina?
I Russland er grensene mellom sivil og militær økonomi flytande. Biletet viser president Vladimir Putin ved sjøsetjinga av den nye trålaren «Mekhanic Sizov» i samband med Marinens dag i St. Petersburg 25. juli i fjor.
Foto: Alexej Nikolskij / Sputnik / AP / NTB
Sanksjonen som fall i fisk
Kva er viktigast: å verne torsken i Barentshavet eller å støtte Ukraina?
Forholda i leirane for IS-medlemer og familiane deira i Syria er fryktelege. Men kva rettar har dei europeiske statsborgarane som sit fanga der? Biletet er teke i Al-Hol-leiren 26. august i år.
Foto: Orhan Qereman / Reuters / NTB
Geografisk retrett for menneskerettane?
Ambisjonane er senka i Strasbourg. Dei europeiske menneskerettane gjeld berre i Europa – eit Europa utan Russland.
Forholda i leirane for IS-medlemer og familiane deira i Syria er fryktelege. Men kva rettar har dei europeiske statsborgarane som sit fanga der? Biletet er teke i Al-Hol-leiren 26. august i år.
Foto: Orhan Qereman / Reuters / NTB
Geografisk retrett for menneskerettane?
Ambisjonane er senka i Strasbourg. Dei europeiske menneskerettane gjeld berre i Europa – eit Europa utan Russland.
Forholda i leirane for IS-medlemer og familiane deira i Syria er fryktelege. Men kva rettar har dei europeiske statsborgarane som sit fanga der? Biletet er teke i Al-Hol-leiren 26. august i år.
Foto: Orhan Qereman / Reuters / NTB
Geografisk retrett for menneskerettane?
Ambisjonane er senka i Strasbourg. Dei europeiske menneskerettane gjeld berre i Europa – eit Europa utan Russland.
Unge Sverigedemokraterna-tilhengjarar i Göteborg ventar på partileiar Jimmy Åkesson.
Foto: Håvard Rem
Brunskvetting bidrog til raudgrønt valnederlag
Dei raudgrøne mista fleirtalet av di taparane i valet var dei aktivistiske antirasistane.
Unge Sverigedemokraterna-tilhengjarar i Göteborg ventar på partileiar Jimmy Åkesson.
Foto: Håvard Rem
Brunskvetting bidrog til raudgrønt valnederlag
Dei raudgrøne mista fleirtalet av di taparane i valet var dei aktivistiske antirasistane.
Unge Sverigedemokraterna-tilhengjarar i Göteborg ventar på partileiar Jimmy Åkesson.
Foto: Håvard Rem
Brunskvetting bidrog til raudgrønt valnederlag
Dei raudgrøne mista fleirtalet av di taparane i valet var dei aktivistiske antirasistane.
Veljarvandringa mellom Socialdemokraterna (S) og Sverigedemokraterna (SD) avgjer om ei fleirtalsregjering etter valet sundag vert ei S-tufta samlingsregjering utan SD eller ei blå regjering med SD. Her frå Frihamnsdagarna i Göteborg.
Foto: Håvard Rem
Svensk samling
GÖTEBORG: Eit jamt val kan gje ei fleirtalsregjering som vert historisk – ei brei samlingsregjering eller ei regjering med støtte frå eit påstått rasistisk parti.
Veljarvandringa mellom Socialdemokraterna (S) og Sverigedemokraterna (SD) avgjer om ei fleirtalsregjering etter valet sundag vert ei S-tufta samlingsregjering utan SD eller ei blå regjering med SD. Her frå Frihamnsdagarna i Göteborg.
Foto: Håvard Rem
Svensk samling
GÖTEBORG: Eit jamt val kan gje ei fleirtalsregjering som vert historisk – ei brei samlingsregjering eller ei regjering med støtte frå eit påstått rasistisk parti.
Veljarvandringa mellom Socialdemokraterna (S) og Sverigedemokraterna (SD) avgjer om ei fleirtalsregjering etter valet sundag vert ei S-tufta samlingsregjering utan SD eller ei blå regjering med SD. Her frå Frihamnsdagarna i Göteborg.
Foto: Håvard Rem
Svensk samling
GÖTEBORG: Eit jamt val kan gje ei fleirtalsregjering som vert historisk – ei brei samlingsregjering eller ei regjering med støtte frå eit påstått rasistisk parti.
Sven Martin Håland frå Sandnes er ein av frontfigurane i grasrotopprøret, saman med Ola Berthling Lie-Husby, Arne Manger og Hans Jørgen Boye.
Foto: Privat
Løn for strevet?
Hugsar du bonden som stilte til fjernsynsdebatt med hol i genseren og sa han hadde ei timeløn på 109 kroner? Bondeopprørarane har igjen kvesst knivane.
Sven Martin Håland frå Sandnes er ein av frontfigurane i grasrotopprøret, saman med Ola Berthling Lie-Husby, Arne Manger og Hans Jørgen Boye.
Foto: Privat
Løn for strevet?
Hugsar du bonden som stilte til fjernsynsdebatt med hol i genseren og sa han hadde ei timeløn på 109 kroner? Bondeopprørarane har igjen kvesst knivane.
Sven Martin Håland frå Sandnes er ein av frontfigurane i grasrotopprøret, saman med Ola Berthling Lie-Husby, Arne Manger og Hans Jørgen Boye.
Foto: Privat
Løn for strevet?
Hugsar du bonden som stilte til fjernsynsdebatt med hol i genseren og sa han hadde ei timeløn på 109 kroner? Bondeopprørarane har igjen kvesst knivane.
Den overkontrollerte læraren
Lærarane må ope diskutere heile stoda i skulen – ikkje berre løna.
Den overkontrollerte læraren
Lærarane må ope diskutere heile stoda i skulen – ikkje berre løna.
Den overkontrollerte læraren
Lærarane må ope diskutere heile stoda i skulen – ikkje berre løna.
Tidlegare Ap-nestleiar Trond Giske, no i rolla som konferansier på allsongarrangementet i Ervika i Ørland. På biletet trekkjer dei vinnarane av lotteriet denne ettermiddagen.
Alle foto: Christiane Jordheim Larsen
Frå Løvebakken til grasrota
ØRLAND/TRØNDELAG: På eit jorde i Ervika syng Ap-folk med den røysta dei har. Konferansier for kvelden er Noregs mest kjende lokallagsleiar.
Tidlegare Ap-nestleiar Trond Giske, no i rolla som konferansier på allsongarrangementet i Ervika i Ørland. På biletet trekkjer dei vinnarane av lotteriet denne ettermiddagen.
Alle foto: Christiane Jordheim Larsen
Frå Løvebakken til grasrota
ØRLAND/TRØNDELAG: På eit jorde i Ervika syng Ap-folk med den røysta dei har. Konferansier for kvelden er Noregs mest kjende lokallagsleiar.
Tidlegare Ap-nestleiar Trond Giske, no i rolla som konferansier på allsongarrangementet i Ervika i Ørland. På biletet trekkjer dei vinnarane av lotteriet denne ettermiddagen.
Alle foto: Christiane Jordheim Larsen
Frå Løvebakken til grasrota
ØRLAND/TRØNDELAG: På eit jorde i Ervika syng Ap-folk med den røysta dei har. Konferansier for kvelden er Noregs mest kjende lokallagsleiar.