Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Mange lobbyistar vil tale si sak for dei folkevalde på Stortinget. Er dei tidlegare stortingsrepresentantar, kan dei gå ut og inn som dei vil.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Lobbyistar på Løvebakken
Regelverket som gjev tidlegare stortingsrepresentantar nøkkelkort til Stortinget på livstid, har gått ut på dato.
Mange lobbyistar vil tale si sak for dei folkevalde på Stortinget. Er dei tidlegare stortingsrepresentantar, kan dei gå ut og inn som dei vil.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Lobbyistar på Løvebakken
Regelverket som gjev tidlegare stortingsrepresentantar nøkkelkort til Stortinget på livstid, har gått ut på dato.
Mange lobbyistar vil tale si sak for dei folkevalde på Stortinget. Er dei tidlegare stortingsrepresentantar, kan dei gå ut og inn som dei vil.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Lobbyistar på Løvebakken
Regelverket som gjev tidlegare stortingsrepresentantar nøkkelkort til Stortinget på livstid, har gått ut på dato.
Skiltet ved ein britisk bensinstasjon fortel at det er tomt for diesel. Biletet vart teke under forsyningskrisa i Storbritannia i fjor haust. No er verda truga av ei langt verre dieselkrise.
Foto: Shutterstock / NTB
Når tankane er tomme
Dieselkrisa kjem nærare.
Skiltet ved ein britisk bensinstasjon fortel at det er tomt for diesel. Biletet vart teke under forsyningskrisa i Storbritannia i fjor haust. No er verda truga av ei langt verre dieselkrise.
Foto: Shutterstock / NTB
Når tankane er tomme
Dieselkrisa kjem nærare.
Skiltet ved ein britisk bensinstasjon fortel at det er tomt for diesel. Biletet vart teke under forsyningskrisa i Storbritannia i fjor haust. No er verda truga av ei langt verre dieselkrise.
Foto: Shutterstock / NTB
Når tankane er tomme
Dieselkrisa kjem nærare.
Russiske soldatar i 9. mai-paraden på Den raude plassen i år.
Foto: Maxim Shemetov / Reuters / NTB
Ein paradehær på villspor
Dei russiske soldatane kan paradera. Heldigvis har dei synt seg mykje dårlegare til å kriga.
Russiske soldatar i 9. mai-paraden på Den raude plassen i år.
Foto: Maxim Shemetov / Reuters / NTB
Ein paradehær på villspor
Dei russiske soldatane kan paradera. Heldigvis har dei synt seg mykje dårlegare til å kriga.
Russiske soldatar i 9. mai-paraden på Den raude plassen i år.
Foto: Maxim Shemetov / Reuters / NTB
Ein paradehær på villspor
Dei russiske soldatane kan paradera. Heldigvis har dei synt seg mykje dårlegare til å kriga.
Fleire storfebønder vurderer om dei kan halde fram etter konstnadsauken den siste tida.
Foto: Ørn. E Borgen / NTB
Oppgjerstimen
Jordbruksoppgjeret ligg an til å verte historisk dyrt. Vi har fått rekninga for ein feilslått jordbrukspolitikk, meiner tidlegare landbrukstopp Anders Nordstad.
Fleire storfebønder vurderer om dei kan halde fram etter konstnadsauken den siste tida.
Foto: Ørn. E Borgen / NTB
Oppgjerstimen
Jordbruksoppgjeret ligg an til å verte historisk dyrt. Vi har fått rekninga for ein feilslått jordbrukspolitikk, meiner tidlegare landbrukstopp Anders Nordstad.
Fleire storfebønder vurderer om dei kan halde fram etter konstnadsauken den siste tida.
Foto: Ørn. E Borgen / NTB
Oppgjerstimen
Jordbruksoppgjeret ligg an til å verte historisk dyrt. Vi har fått rekninga for ein feilslått jordbrukspolitikk, meiner tidlegare landbrukstopp Anders Nordstad.
Ei skikkeleg symjeopplæring for alle barn kan berge mange liv. Dessverre kjem kvaliteten på symjeopplæringa for norske skulebarn an på om du er heldig eller uheldig med tilgangen på symjehall der du bur.
Foto: Frank May / NTB
Sinkar i symjing
I skulen er symjeopplæringa mangelfull. I symjeklubbane går dei for perfeksjon. Er det rart norske tiåringar ikkje kan symje?
Ei skikkeleg symjeopplæring for alle barn kan berge mange liv. Dessverre kjem kvaliteten på symjeopplæringa for norske skulebarn an på om du er heldig eller uheldig med tilgangen på symjehall der du bur.
Foto: Frank May / NTB
Sinkar i symjing
I skulen er symjeopplæringa mangelfull. I symjeklubbane går dei for perfeksjon. Er det rart norske tiåringar ikkje kan symje?
Ei skikkeleg symjeopplæring for alle barn kan berge mange liv. Dessverre kjem kvaliteten på symjeopplæringa for norske skulebarn an på om du er heldig eller uheldig med tilgangen på symjehall der du bur.
Foto: Frank May / NTB
Sinkar i symjing
I skulen er symjeopplæringa mangelfull. I symjeklubbane går dei for perfeksjon. Er det rart norske tiåringar ikkje kan symje?
Finsk soldat på vakt i Petsamo 1. januar 1940. Sovjet erobra området i oktober 1944 og fekk med det grense mot Noreg.
Vi har vore ein heldig randstat
Noreg har som einaste granneland aldri vore i krig med Russland. Det er ikkje fordi Russland alltid har ynskt det beste for Noreg. Årsaka er mykje meir komplisert.
Finsk soldat på vakt i Petsamo 1. januar 1940. Sovjet erobra området i oktober 1944 og fekk med det grense mot Noreg.
Vi har vore ein heldig randstat
Noreg har som einaste granneland aldri vore i krig med Russland. Det er ikkje fordi Russland alltid har ynskt det beste for Noreg. Årsaka er mykje meir komplisert.
Finsk soldat på vakt i Petsamo 1. januar 1940. Sovjet erobra området i oktober 1944 og fekk med det grense mot Noreg.
Vi har vore ein heldig randstat
Noreg har som einaste granneland aldri vore i krig med Russland. Det er ikkje fordi Russland alltid har ynskt det beste for Noreg. Årsaka er mykje meir komplisert.
Vasstanden var låg i magasinet i Dokkfløyvatnet i Torpa 3. mai. Lite nedbør og lite snø i Sør-Noreg sikrar at straumprisane vil halda seg skyhøge.
Foto: Ørn E. Borgen / NTB Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Endå ein fimbulvinter
Tykte du denne vinteren hadde dyr straum? Den komande vinteren vert verre, om du får straum i det heile.
Vasstanden var låg i magasinet i Dokkfløyvatnet i Torpa 3. mai. Lite nedbør og lite snø i Sør-Noreg sikrar at straumprisane vil halda seg skyhøge.
Foto: Ørn E. Borgen / NTB Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Endå ein fimbulvinter
Tykte du denne vinteren hadde dyr straum? Den komande vinteren vert verre, om du får straum i det heile.
Vasstanden var låg i magasinet i Dokkfløyvatnet i Torpa 3. mai. Lite nedbør og lite snø i Sør-Noreg sikrar at straumprisane vil halda seg skyhøge.
Foto: Ørn E. Borgen / NTB Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Endå ein fimbulvinter
Tykte du denne vinteren hadde dyr straum? Den komande vinteren vert verre, om du får straum i det heile.
President Emmanuel Macron takka kona og veljarane for tilliten og attvalet i Paris 24. april 2022.
Foto: Gonzalo Fuentes / Reuters / NTB
Det franske demokratiet er ikkje som før
Emmanuel Macron vann klårt, men med endra vilkår for fransk politikk.
President Emmanuel Macron takka kona og veljarane for tilliten og attvalet i Paris 24. april 2022.
Foto: Gonzalo Fuentes / Reuters / NTB
Det franske demokratiet er ikkje som før
Emmanuel Macron vann klårt, men med endra vilkår for fransk politikk.
President Emmanuel Macron takka kona og veljarane for tilliten og attvalet i Paris 24. april 2022.
Foto: Gonzalo Fuentes / Reuters / NTB
Det franske demokratiet er ikkje som før
Emmanuel Macron vann klårt, men med endra vilkår for fransk politikk.
Sekstidagarsministerposten
Det er på høg tid å spørje kva vi eigentleg skal med ein landbruksminister i tida mellom mai og april.
Sekstidagarsministerposten
Det er på høg tid å spørje kva vi eigentleg skal med ein landbruksminister i tida mellom mai og april.
Sekstidagarsministerposten
Det er på høg tid å spørje kva vi eigentleg skal med ein landbruksminister i tida mellom mai og april.
Den norsk basepolitikken skaper diskusjon. Diskusjon vart det òg då fleire hundre amerikanske soldatar kom til Værnes for nokre år sidan.
Foto: Ned Alley / NTB
Større fullmakter til USA
Vil Noreg forplikte seg til å ha luft- eller sjømilitære basar på norsk territorium, spurde Sovjetunionen i eit brev i 1949. Svaret skaper framleis debatt.
Den norsk basepolitikken skaper diskusjon. Diskusjon vart det òg då fleire hundre amerikanske soldatar kom til Værnes for nokre år sidan.
Foto: Ned Alley / NTB
Større fullmakter til USA
Vil Noreg forplikte seg til å ha luft- eller sjømilitære basar på norsk territorium, spurde Sovjetunionen i eit brev i 1949. Svaret skaper framleis debatt.
Den norsk basepolitikken skaper diskusjon. Diskusjon vart det òg då fleire hundre amerikanske soldatar kom til Værnes for nokre år sidan.
Foto: Ned Alley / NTB
Større fullmakter til USA
Vil Noreg forplikte seg til å ha luft- eller sjømilitære basar på norsk territorium, spurde Sovjetunionen i eit brev i 1949. Svaret skaper framleis debatt.