Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Den svenske regjeringa på veg mot mistillitsrøystinga i Riksdagen mot justisminister Morgan Johansson (i midten).
Foto: TT / Reuters / NTB
– Det var deira eiga skuld
Som representant på vippen har Amineh Kakabaveh svensk politikk i sine hender.
Den svenske regjeringa på veg mot mistillitsrøystinga i Riksdagen mot justisminister Morgan Johansson (i midten).
Foto: TT / Reuters / NTB
– Det var deira eiga skuld
Som representant på vippen har Amineh Kakabaveh svensk politikk i sine hender.
Den svenske regjeringa på veg mot mistillitsrøystinga i Riksdagen mot justisminister Morgan Johansson (i midten).
Foto: TT / Reuters / NTB
– Det var deira eiga skuld
Som representant på vippen har Amineh Kakabaveh svensk politikk i sine hender.
Avstanden er snautt to kilometer frå denne landsbyen like vest for Eufrat til frontlinja og det området Tyrkia har okkupert sidan august 2016.
Foto: Erling Folkvord
Skal Tyrkia få erobre enda meir av Syria?
Z’RGAN, SYRIA: Kurdarar i det nordlege Syria fryktar at landet deira blir ofra i ein hestehandel om Nato-medlemskapen til Sverige og Finland.
Avstanden er snautt to kilometer frå denne landsbyen like vest for Eufrat til frontlinja og det området Tyrkia har okkupert sidan august 2016.
Foto: Erling Folkvord
Skal Tyrkia få erobre enda meir av Syria?
Z’RGAN, SYRIA: Kurdarar i det nordlege Syria fryktar at landet deira blir ofra i ein hestehandel om Nato-medlemskapen til Sverige og Finland.
Avstanden er snautt to kilometer frå denne landsbyen like vest for Eufrat til frontlinja og det området Tyrkia har okkupert sidan august 2016.
Foto: Erling Folkvord
Skal Tyrkia få erobre enda meir av Syria?
Z’RGAN, SYRIA: Kurdarar i det nordlege Syria fryktar at landet deira blir ofra i ein hestehandel om Nato-medlemskapen til Sverige og Finland.
Ein soldat granskar kartet i ein Nato-base i Münster i Tyskland i ei ni-nasjonarsøving 10. mai 2022.
Foto: Fabian Bimmer / Reuters / NTB
Nye frontar
I skuggen av Russlands krig mot Ukraina stig eit nytt militært kart fram, med nye frontliner. Det handlar om mykje meir enn Norden.
Ein soldat granskar kartet i ein Nato-base i Münster i Tyskland i ei ni-nasjonarsøving 10. mai 2022.
Foto: Fabian Bimmer / Reuters / NTB
Nye frontar
I skuggen av Russlands krig mot Ukraina stig eit nytt militært kart fram, med nye frontliner. Det handlar om mykje meir enn Norden.
Ein soldat granskar kartet i ein Nato-base i Münster i Tyskland i ei ni-nasjonarsøving 10. mai 2022.
Foto: Fabian Bimmer / Reuters / NTB
Nye frontar
I skuggen av Russlands krig mot Ukraina stig eit nytt militært kart fram, med nye frontliner. Det handlar om mykje meir enn Norden.
Jens Stoltenberg var ein ivrig oljemann. Her, i 2008, står han saman med dåverande Statoil-sjef Helge Lund i Brasil, der Equinor har investert stort og lønsamt.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
Få er bra, mange er dårleg
Equinor er 50 år. Særs få menneske har skapt utrulege verdiar for oss alle. Vi bør slutta å lytta til desse som seier dei vil skapa arbeidsplassar.
Jens Stoltenberg var ein ivrig oljemann. Her, i 2008, står han saman med dåverande Statoil-sjef Helge Lund i Brasil, der Equinor har investert stort og lønsamt.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
Få er bra, mange er dårleg
Equinor er 50 år. Særs få menneske har skapt utrulege verdiar for oss alle. Vi bør slutta å lytta til desse som seier dei vil skapa arbeidsplassar.
Jens Stoltenberg var ein ivrig oljemann. Her, i 2008, står han saman med dåverande Statoil-sjef Helge Lund i Brasil, der Equinor har investert stort og lønsamt.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
Få er bra, mange er dårleg
Equinor er 50 år. Særs få menneske har skapt utrulege verdiar for oss alle. Vi bør slutta å lytta til desse som seier dei vil skapa arbeidsplassar.
Tre store daglegvarekjeder dominerer marknaden i Noreg. Politikarane ser på tiltak som kan gjere det enklare for nye aktørar å etablere seg.
Foto: Heiko Junge / NTB
– Skummelt å tukle med konkurransen
Etter år med tilspissa debatt om daglegvarebransjen vart Daglegvaretilsynet etablert i fjor. Direktøren meiner Stortinget er i ferd med å regulere for mykje.
Tre store daglegvarekjeder dominerer marknaden i Noreg. Politikarane ser på tiltak som kan gjere det enklare for nye aktørar å etablere seg.
Foto: Heiko Junge / NTB
– Skummelt å tukle med konkurransen
Etter år med tilspissa debatt om daglegvarebransjen vart Daglegvaretilsynet etablert i fjor. Direktøren meiner Stortinget er i ferd med å regulere for mykje.
Tre store daglegvarekjeder dominerer marknaden i Noreg. Politikarane ser på tiltak som kan gjere det enklare for nye aktørar å etablere seg.
Foto: Heiko Junge / NTB
– Skummelt å tukle med konkurransen
Etter år med tilspissa debatt om daglegvarebransjen vart Daglegvaretilsynet etablert i fjor. Direktøren meiner Stortinget er i ferd med å regulere for mykje.
Fjorddumpingsmotstandarane hadde mest grunn til å vere skuffa over avslaget til næringsminister Jan Christian Vestre 6. mai.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Galgenfrist for fjorden
Næringsministeren skjerpar krava til Nordic Rutile, men vil ikkje nekte selskapet å dumpe gruveavfall i Førdefjorden.
Fjorddumpingsmotstandarane hadde mest grunn til å vere skuffa over avslaget til næringsminister Jan Christian Vestre 6. mai.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Galgenfrist for fjorden
Næringsministeren skjerpar krava til Nordic Rutile, men vil ikkje nekte selskapet å dumpe gruveavfall i Førdefjorden.
Fjorddumpingsmotstandarane hadde mest grunn til å vere skuffa over avslaget til næringsminister Jan Christian Vestre 6. mai.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Galgenfrist for fjorden
Næringsministeren skjerpar krava til Nordic Rutile, men vil ikkje nekte selskapet å dumpe gruveavfall i Førdefjorden.
Krigen i Ukraina har fått den danske statsministeren Mette Frederiksen til å utlyse folkerøysting om dansk deltaking i EUs forsvarssamarbeid. Biletet er frå Kyiv, der ho i april møtte den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj saman med den spanske statsministeren Pedro Sánchez. Biletet er formidla av det ukrainske presidentkontoret.
Foto: AP / NTB
Dansk strid om EU-forsvar
Putin har ført Sverige og Finland inn i Natos famntak. Vil han også føre Danmark inn i EUs forsvarssamarbeid?
Krigen i Ukraina har fått den danske statsministeren Mette Frederiksen til å utlyse folkerøysting om dansk deltaking i EUs forsvarssamarbeid. Biletet er frå Kyiv, der ho i april møtte den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj saman med den spanske statsministeren Pedro Sánchez. Biletet er formidla av det ukrainske presidentkontoret.
Foto: AP / NTB
Dansk strid om EU-forsvar
Putin har ført Sverige og Finland inn i Natos famntak. Vil han også føre Danmark inn i EUs forsvarssamarbeid?
Krigen i Ukraina har fått den danske statsministeren Mette Frederiksen til å utlyse folkerøysting om dansk deltaking i EUs forsvarssamarbeid. Biletet er frå Kyiv, der ho i april møtte den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj saman med den spanske statsministeren Pedro Sánchez. Biletet er formidla av det ukrainske presidentkontoret.
Foto: AP / NTB
Dansk strid om EU-forsvar
Putin har ført Sverige og Finland inn i Natos famntak. Vil han også føre Danmark inn i EUs forsvarssamarbeid?
Kva skulle skje etter finanskrisa i 2007–2008? Då skulle aksjekursane gå ned, det gjorde dei, men berre i nokre månader. Wall Street og New York Stock Exchange (NYSE) hadde ein stri høst i 2008.
Foto: Tore Meek / NTB
Punsjbollen er borte
Sentralbankane vil ha attende pengane. Det lover ikkje godt for aksjemarknadene eller for rentefoten.
Kva skulle skje etter finanskrisa i 2007–2008? Då skulle aksjekursane gå ned, det gjorde dei, men berre i nokre månader. Wall Street og New York Stock Exchange (NYSE) hadde ein stri høst i 2008.
Foto: Tore Meek / NTB
Punsjbollen er borte
Sentralbankane vil ha attende pengane. Det lover ikkje godt for aksjemarknadene eller for rentefoten.
Kva skulle skje etter finanskrisa i 2007–2008? Då skulle aksjekursane gå ned, det gjorde dei, men berre i nokre månader. Wall Street og New York Stock Exchange (NYSE) hadde ein stri høst i 2008.
Foto: Tore Meek / NTB
Punsjbollen er borte
Sentralbankane vil ha attende pengane. Det lover ikkje godt for aksjemarknadene eller for rentefoten.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på ein pressekonferanse om havvind i Marmorhallen i Oslo der han lova meir av alt: fleire havvindturbinar, fleire kraftkablar og større tryggleik for norske kraftkundar. At også subsidiane skal opp, sa seg sjølv.
Foto: Lise Åserud / NTB
Rekning med annan vert
Får regjeringa gjennomslag for havvindplanane sine, inneber det ei unikt høg rekning som skattebetalarane må betala.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på ein pressekonferanse om havvind i Marmorhallen i Oslo der han lova meir av alt: fleire havvindturbinar, fleire kraftkablar og større tryggleik for norske kraftkundar. At også subsidiane skal opp, sa seg sjølv.
Foto: Lise Åserud / NTB
Rekning med annan vert
Får regjeringa gjennomslag for havvindplanane sine, inneber det ei unikt høg rekning som skattebetalarane må betala.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på ein pressekonferanse om havvind i Marmorhallen i Oslo der han lova meir av alt: fleire havvindturbinar, fleire kraftkablar og større tryggleik for norske kraftkundar. At også subsidiane skal opp, sa seg sjølv.
Foto: Lise Åserud / NTB
Rekning med annan vert
Får regjeringa gjennomslag for havvindplanane sine, inneber det ei unikt høg rekning som skattebetalarane må betala.
Mannen som kom for seint
Putin trudde han kunne nytta metodar og tenking frå 1800- og 1900-talet til å byggja eit nytt russisk imperium i det 21. hundreåret.
Mannen som kom for seint
Putin trudde han kunne nytta metodar og tenking frå 1800- og 1900-talet til å byggja eit nytt russisk imperium i det 21. hundreåret.
Mannen som kom for seint
Putin trudde han kunne nytta metodar og tenking frå 1800- og 1900-talet til å byggja eit nytt russisk imperium i det 21. hundreåret.